Forskning knytter gravides kosthold til sannsynlighet for autisme hos barn

En ny studie viser at kvinner som har et sunnere kosthold tilsynelatende har lavere risiko for å få et barn med autisme. Kanskje kan sammenhengen forklares av felles genetisk predisposisjon for autisme mellom mor og barn, der kostholdet påvirker denne. Foto: Lise Åserud / NTB

Forskere fra Norge og Skottland har funnet en mulig sammenheng mellom autisme hos barn og hva moren spiste før og under graviditeten.

• 

• NTB

fredag 9. august kl. 06:27

Tidligere forskning har vist at kosthold, genetiske og miljømessige faktorer ser ut til å påvirke utvikling av autisme på fosterstadiet.

Forskere fra Folkehelseinstituttet i Norge og Universitetet i Glasgow i Skottland har hentet data fra over 95.000 graviditeter fordelt på to store befolkningsundersøkelser:

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) og den britiske Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC).

Analysene er nylig presentert i tidsskriftet JAMA Network Open.

Forskerne fant at barn født av kvinner som fulgte et sunt kosthold, hadde omtrent 22 prosent lavere sannsynlighet for å få en autismediagnose enn barn født av kvinner som spiste usunt.

Barn født av mødre som spiste sunt mens de var gravide, hadde dessuten omtrent 24 prosent lavere sannsynlighet for å utvikle sosiale og/eller kommunikasjonsutfordringer.

Hva er sunt?

Klinisk ernæringsfysiolog og seniorforsker Anne Lise Brantsæter ved FHI er medforfatter på studien. Hun forklarer at forskerteamet har fulgt internasjonal konsensus og nasjonale kostanbefalinger når de har definert et sunt kosthold og utarbeidet en poengskala:

– Det veier positivt med daglig eller ukentlig inntak av frukt, grønnsaker og bær, fisk, nøtter og grove kornprodukter. Videre gis det også poeng for lave inntak av søte drikker, kjøttprodukter og matvarer med høyt innhold av raffinerte karbohydrater, fett eller salt, sier Brantsæter til NTB.

Hun understreker at inntak av de matvarene som inngår i det sunne kostholdet og bidrar til positive poeng, gjenspeiler spisevanene over mye lengre tid enn bare svangerskapet.

Justert for andre årsaker

Det har tidligere vært påpekt at et usunt kosthold kan sammenfalle med en rekke andre faktorer i foreldres liv, som sosioøkonomisk bakgrunn, levesett og generell helse. I denne studien er dataene på forhånd veid for en rekke slike faktorer: mors alder, utdanningsnivå og psykiske helse, hvorvidt graviditeten var planlagt, og mors vaner før og under graviditeten hva angår røyking, alkohol og vitamininntak.

– Det ble også gjort tilleggsanalyser for å sjekke at resultatene var konsistente. Blant annet ble det undersøkt om fedrenes alder, KMI, utdanning og inntekt påvirket resultatet, noe det ikke gjorde, sier Brantsæter.

Leder Annette Drangsholt i Autismeforeningen i Norge sier det er viktig med forskning rundt autisme generelt, men at det må være varsomhet rundt framstillinger som kan føre til at de som lever med autisme og familien rundt, føler på skyld.

– Det viktigste for Autismeforeningen er at forskning fører til at kompetanse og forståelse av autisme i hjelpeapparatet øker. Slik at rett hjelp til rett tid kan gis, sier hun.

Stor økning i diagnoser

Antall autismespekterdiagnoser stilt i Norge har økt kraftig de siste årene, og i juli passerte Autismeforeningen 10.000 betalende medlemmer. Økningen i diagnoser og medlemmer skyldes trolig økt kunnskap og bevissthet rundt autisme blant fagfolk og folk flest – men det kan også skyldes bakenforliggende årsaksfaktorer.

Kostholdsstudien har brukt data fra Autismestudien , en stor delstudie i MoBa som gir mer kunnskap om forekomst og utvikling av autisme og årsakene til tilstanden. Ny kunnskap kan gi muligheter til bedre forståelse, oppdagelse og støtte.

– Det er ikke sikkert at sammenhengen mellom kosthold i graviditeten og autisme hos barn er en årsakssammenheng, sier prosjektleder for Autismestudien, Alexandra Havdahl.

Hun forklarer at forskere i Autismestudien er i gang med å undersøke videre hvordan kosthold er relatert til genetikk. Det er Drangsholt glad for.

– Det er behov for forskning gjeldende for hele autismespekteret. Vi ønsker oss også mer forskning rundt oppfølging og følge-studier der man ser på hva som skal til for å få et godt liv med autisme, sier hun.