5 months ago
111
Kortversjonen
- Norske forskere advarer mot mye fet fisk for barn, på grunn av miljøgifter.
- Fet fisk som laks og makrell kan skade barns utvikling, mener forskerne.
- Dette strider med norske myndigheters råd om å øke fiskeinntaket.
- Helsedirektoratet hevder fordelen ved fiskeinntak er større enn risikoen.
– Faktisk bør ikke barn spise særlig mye fisk i det hele tatt, sier Merete Eggesbø, professor ved NTNU og seniorforsker på Folkehelseinstituttet (FHI).
Stikk i strid med EUs anbefalinger vil norske myndigheter at vi spiser mer av maten som gjør at vi får i oss mest miljøgifter, nemlig fisk, hevder forskerne.
– Anbefalingene om å spise mer fisk er ikke til å forstå, sier Anne-Lise Bjørke Monsen.
Hun er spesialist i barnesykdommer og i medisinsk biokjemi og overlege ved Sykehuset Innlandet, Helse Førde og Haukeland universitetssjukehus.
Miljøgifter finnes i all mat. Men fisk er verstingen, mener forskerne.
– Jo mer fisk og jo mer fet fisk vi spiser, dess mer miljøgifter får vi i oss. For barna og det ufødte liv kan det være veldig skadelig, sier Bjørke Monsen.
I årevis har vi fått beskjed om å spise mer fisk, minst to ganger i uken. Hver uke sliter småbarnsforeldre over hele landet med dårlig samvittighet for at de ikke får i barna nok fet laks eller makrell i boks.
Og så er det kanskje ikke bare feil, men også skadelig?
– Vi har forsøkt å si ifra lenge, men helsemyndighetene vil ikke lytte, sier overlege Anne-Lise Bjørke Monsen, spesialist i barnesykdommer og i medisinsk biokjemi. Foto: Bjørn Haugan / VGSlår alarm om miljøgifter
Nå slår en gruppe forskere alarm. De er overleger, professorer, og spesialister i medisinsk biokjemi og barnesykdommer ved en rekke av landets universitetssykehus.
Gjennom interessegruppen Miljøgifter og folkehelse ønsker de å øke fagfolk og befolkningens kunnskap om hva miljøgifter betyr for folkehelsen.
Miljøstoffene du får i deg ved å spise fisk kan lagres i kroppen hele livet. Stoffer du fikk i deg som treåring – bærer du fortsatt med deg, hevder forskerne.
I fjor kom de nye kostholdsrådene fra Helsemyndighetene. Vi spiser stadig mindre fisk og vi må spise mer: 300–450 gram i uken hvorav 200 gram bør være fet fisk.
– Men i kostholdsrådene står det ingenting om at fisk er den viktigste årsaken til at vi får i oss betydelige mengder helseskadelige miljøgifter som PFAS og dioksiner, sier Bjørke Monsen.
PFAS påvirker immunforsvaret slik at for eksempel vaksiner ikke lenger blir like effektive.
PFAS
PFAS (Per- and polyfluoroalkyl substances) er en gruppe menneskeskapte kjemikalier som produseres og brukes i en rekke industrier rundt om i verden (f.eks. tekstiler, husholdningsprodukter, brannslukking, bilindustri, matforedling, konstruksjon, elektronikk).
Eksponering for disse kjemikaliene kan føre til uheldige helseeffekter. Mennesker kan bli eksponert for PFAS på forskjellige måter, inkludert mat, hvor disse stoffene oftest finnes i drikkevann, fisk, frukt, egg og eggprodukter.
Småbarn og andre barn er de mest utsatte befolkningsgruppene, sier EFSA-forskere, og eksponering under graviditet og amming er den viktigste bidragsyteren til PFAS-nivåer hos spedbarn.
Eksperter anser den reduserte responsen til immunsystemet på vaksinasjon for å være den mest kritiske helseeffekten for mennesker når man skal bestemme grenseverdier for eksponering, tidligere har økt kolesterol vært den viktigste risikoen.
Kilde: EFSA, Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
Andre miljøgifter kan øke risiko for hjerte og karsykdommer og kreft mens eksponering for dioksiner kan føre til overvekt, nedsatt fertilitet både hos kvinner og menn, skriver de norske forskerne i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.
I 2020 justerte Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) ned tålegrensen for trygt inntak av slike stoffer. Norge burde gjøre det samme, mener de norske forskerne.
– I Norge ligger gjennomsnittlig inntak allerede over grensene, og fet fisk er den største kilden. Likevel anbefaler norske myndigheter alle aldersgrupper å spise mer fisk, sier Bjørke Monsen.
Eggesbø har i en årrekke forsket på hvordan miljøgifter i morsmelk hos norske mødre påvirker barnas helse.
– Med svangerskap og amming reduseres nivået hos kvinner. Men samtidig som miljøgiftnivået synker hos mor, øker det hos barnet, og den førstefødte får overført betydelige deler av morens lager av miljøgifter, sier Eggesbø.
Foto: Frank May / NTBI studiene har forskerne funnet at miljøgiftene kan påvirke fødselsvekt, ADHD, autisme og manglende nedfall av testikkel, som er en risikofaktor for testikkelkreft.
Det var Nettavisen som først skrev om saken.
Helsemyndighetene innrømmer at miljøgifter i fisk kan skade oss.
– Men det kunnskapsgrunnlaget vi har tilsier at fordelen med å spise fisk er større enn ulempen, skriver divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet i en e-post til VG.
Les hele svaret i bunn av saken.
I 2022 gjorde Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) en nytte- og risikovurdering og konkluderte med at «helsefordelene ved å øke inntaket av fisk og spise to–tre måltider i uken, oppveier risikoen for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk. Det gjelder for alle aldersgrupper.»
Vitenskapskomiteen mener at forekomst av hjertesykdom og slag i befolkningen går ned og vi vil få færre nye tilfeller av demens og Alzheimers sykdom hvis inntaket av fisk øker opp mot anbefalt nivå. Samtidig anerkjenner komiteen at økt inntak av fisk vil føre til at nesten alle aldersgrupper vil overskride tålegrensen for miljøgiftene som er vurdert. Og at dette kan føre til blant annet dårlig sædkvalitet og lavere effekt av vaksiner hos barn. Likevel understreker komiteen at de ikke har beregnet i hvilken grad dette bidrar til sykdomsbyrden i Norge.
Foto: Lisovskaya / iStockphoto«Fordelene» ved økt fiskeinntak opphever ikke risikoen, påpeker Eggesbø.
– Ved å øke inntaket av fet fisk vil man også øke eksponeringen for de giftige stoffene og med det risikoen for tilhørende negative effekter, sier hun.
Eggesbø og Bjørke-Monsen synes også det er problematisk at barn anbefales å spise fisk for å bidra til å redusere «kroniske folkehelsesykdommer som rammer eldre aldersgrupper» som det står i rapporten.
Samtidig undrer de seg over at komiteen mener at «ufrivillig barnløshet hos menn utgjør en relativt liten del av sykdomsbyrden» i en tid hvor fruktbarheten går ned og en av seks sliter med å få barn.
Professoren synes det er vanskelig å komme med et konkret råd om hvor mye fisk og hva slags fisk det er trygt å spise. Det handler om hvor fisken har svømt og spist. Men også hvor mye fisk du har spist tidligere.
– Det tar flere tiår å bryte ned flere av disse stoffene i kroppen. Det kan være genetiske forskjeller på hvordan giftstoffene lagres i kroppen vår.
Selv spiser hun sjelden fet fisk og aldri kveite og sushi.
– Om man ikke ønsker å kutte helt, kan man velge gunstigere fiskesorter: Torsk fra Barentshavet har mindre kvikksølv enn kveite som inneholder 100 ganger mer kvikksølv. Fisk som lever langt utpå havet har oftest mindre miljøgifter enn fisken i fjordene våre, sier hun.
Hvordan unngå miljøgifter?
Merete Eggesbø, professor ved NTNU og overlege Anne-Lise Bjørke Monsen, spesialist i barnesykdommer og i medisinsk biokjemi svarer.
Allerede uten å spise fisk er det beregnet at vi allerede ligger på grensen av det som EFSA har satt som trygt. Vi får i oss disse miljøgiftene via luft og vann, kjøtt og andre matvarer, klær som allværsjakker, teflonpanner og en rekke produkter vi omgir oss med i hverdagen.
Hvorfor har fisk mer miljøgifter enn kjøtt?
All mat inneholder miljøgifter, også kjøtt. Men mens kua spiser gress, spiser fisk annen fisk, som spiser en krabbe som spiser en reke, slik lagres giftstoffene og konsentrasjonen mangedobles i hvert ledd av fiskens næringskjede.
Fet fisk inneholder mer miljøgifter enn mager fisk fordi nedbrytingen i fett har lengre halveringstid.
Er det bedre å ta en kapsel?
Kosttilskudd er ofte renset og derfor mindre forurenset, men det vil fortsatt være miljøgifter der og det er ikke lenger ett naturlig produkt.
Men barn må jo ha omega 3?
De lærde strides, men Omega 3 fettsyrer finnes i valnøtter, linfrø, rapsolje, linfrøolje, og olivenolje.
Hva med oppdrettslaks?
Oppdrettslaks er en fet fisk og inneholder mange miljøgifter som kan skade helsen.
I løpet av de siste årene har nivået av noen miljøgifter gått ned, mens andre har gått opp i oppdrettslaks. Spiser man fet fisk får man i seg en cocktail av miljøgifter som lagres i kroppen, og det er noe spesielt barn og unge bør unngå.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) svarer:
Helle Knutsen i VKM, en av forfatterne av den omtalte risikovurderingen, jobber også som seniorforsker i Folkehelseinstituttet.
– De sykdommene som fisk har positiv effekt på, utvikler seg over lang tid, og det er ikke nødvendigvis slik at man fullt ut kan forebygge forekomsten av dem ved å legge om kostholdet etter at man har fått barn. Fisk inneholder dessuten mange næringsstoffer som er viktige for gravide og barn, og kostvaner etableres tidlig i livet. Vi har vurdert fordelene mot risikoen, og funnet at fordelen er stor sammenlignet med risikoen. Det er positive effekter på store folkesykdommer, og ikke mulig å tallfeste risikoen knyttet til miljøgifter.
Helsedirektoratet svarer
Divisjonsdirektør Linda Granlund sier de har full tillit til Vitenskapskomiteen for mat og miljø sin (VKM) rapport:
– Helsedirektoratet anbefaler ikke å spise ubegrensede mengder fisk, men svært mange kan med fordel øke inntaket av fisk på bekostning av kjøttprodukter. De fleste i befolkningen spiser langt under anbefalt mengde fisk. Når man velger bort fisk og fiskeprodukter blir ofte alternativet blandede kjøttprodukter og ost. Disse er heller ikke frie for miljøgifter, og inneholder heller ikke de gunstige næringsstoffene som omega-3, jod og vitamin D.
Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Linda Granlund. Foto: Helsedirektoratet / Finn Oluf Nyquist– Er det slik at beskyttelse mot hjerte og karsykdommer trumfer helserisiko knyttet til miljøgifter?
– Nei, det ene må ikke utelukke det andre. Men det kunnskapsgrunnlaget vi har tilsier at fordelen med å spise fisk er større enn ulempen.
– Ved å øke inntaket av fisk vil også eksponeringen av miljøgifter øke. Bekymrer ikke dette?
– Vi ønsker selvsagt så lavt nivå av miljøgifter i maten som spises som mulig. Det er dessverre miljøgifter i alle matvarer som kommer fra dyr høyt oppe i næringskjeden. Samtidig må det på samfunnsnivå jobbes for å redusere mengden miljøgifter i maten vi spiser. I Norge er innholdet av dioksin og dioksinlignende PCB i fisk kraftig redusert de siste par tiårene som en følge av mer planteoljer og mindre fiskeoljer i fiskefôret. Det samme må gjelde husdyr som benyttes til matproduksjon.
– Er det bedre å ta omega 3 tabletter og tran?
– Fisk og sjømat, melk og andre meieriprodukter er viktige kilder jod, vitamin D, omega-3-fettsyrer og vitamin B12. Tran eller omega-3 tilskudd anbefales ikke som erstatning for mat på befolkningsnivå og er heller ikke frie for miljøgifter, selv om de er renset, og innenfor tillatte grenseverdier i henhold til forskrift.
– Hvordan kan vi redusere miljøgiftinntak gjennom mat?
– Spise plantebasert, med vekt på matvaregrupper som korn og kornprodukter, frukt og grønnsaker, bønner, linser og erter, nøtter og frø. Kutte ned på kjøttinntaket, særlig fete og bearbeidede kjøttvarer som pølser og farsevarer, og fete meieriprodukter.
English (US)