Forbrukerrådet: – Fakturagebyrer i fåreklær

Det er for lønnsomt å bryte loven for selskaper som krever ulovlig høye gebyrer, ifølge en fersk rapport. Bom- og parkeringsselskaper trekkes frem som verstinger.

Illustrasjonsbilde fra parkeringsplassen utenfor Sola lufthavn i Stavanger. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Gjennom en tipskampanje har Forbrukerrådet forsøkt å kartlegge hvilke bransjer og selskaper som belaster forbrukerne ulovlig høye fakturagebyrer.

Resultatet er rapporten «På riktig vei». Underoverskriften gir et ganske presist bilde av rådets konklusjon:

«Kraftig nedgang i bruk av fakturagebyrer. Det store unntaket: Bom- og parkeringsbransjen».

Døper om gebyrene

E24 skrev senest mandag om parkeringsselskapet Onepark, der kunder reagerer på høye gebyrer.

«Forbrukerrådet har fremdeles til gode å se et eneste konkret regnestykke fra noe parkeringsselskap, der den faktiske kostnaden dokumenteres», heter det i rapporten.

Bransjen trekkes frem som en versting. Under overskriften «Fakturagebyrer i fåreklær», skriver Forbrukerrådet:

«Flere parkeringsselskaper har forsøkt å omgå loven ved å omdøpe fakturagebyrer til andre navnevarianter eller bake dem inn i parkeringsavgiften».

Gebyret kan ikke overstige den faktiske kostnaden det koster å utstede og sende regningen, ifølge Finansavtaleloven.

Dersom praksisen med å forsøke å gi nye navn til gebyrene tolereres, vil det undergrave loven og ende med at mange selskaper viderefører «den samme aggressive» praksisen som i dag, mener Forbrukerrådet.

«For lønnsomt»

Det påpekes også at flere selskaper belaster kundene det samme gebyret enten de får faktura per papir eller e-post. Det til tross for at en digital faktura er langt billigere å utstede.

Ifølge Forbrukerrådet må tilsynsmyndighetene sørge for at ulike kostnader på ulike distribusjonsmetoder reflekteres i gebyrenes størrelse.

Det er rett og slett «for lønnsomt å ignorere loven», ifølge rapporten.

Selskaper som krever ulovlig høye gebyrer løper en lav risiko for økonomiske sanksjoner eller kompensasjon til forbrukerne. Tilsynsmyndighetene trenger derfor et sanksjonsverktøy som kan pålegge selskaper å betale erstatning til forbrukerne, mener Forbrukerrådet.

«Tilsynsmyndigheten må derfor sørge for å stoppe fremveksten av omgåelsesforsøk før de rekker å feste seg», heter det.

Nær halvparten av inntektene fra gebyrer

«De fleste selskaper og bransjer har innrettet seg», skriver Forbrukerrådet.

De mener at det var først da Forbrukertilsynet truet Telenor, Telia og Convene med millionbøter at praksisen med å kreve ulovlig høye fakturagebyrer ble endret.

Betalings- og inkassoselskapet Convene, som nå heter Credicare, trekkes frem som det tydeligste eksempelet.

I 2021 hentet selskapet 45 prosent av inntektene sine fra fakturagebyrer. I børsrapporteringen ble inntektene omtalt som «fakturagebyrproduksjon», skriver Forbrukerrådet.

Selskapet kuttet ut fakturagebyrer før 2024. Telenor og Telia har redusert sine gebyrer for papirfaktura til rundt 6,5 kroner.

Trusselen om millionbøter har hatt «en disiplinerende effekt også på selskaper som ikke har vært i myndighetenes søkelys», mener Forbrukerrådet.