Flere regnbue­flagg ødelagt: – Vi må være på vakt

– Det gjør vondt å se, men vi må bare flagge enda mer, sier Aasmund Robert Vik.

Hele livet har han kjempet for retten til å være den han er.

Nå er han urolig for det han ser.

Den siste tiden har skoler og borettslag funnet regnbueflaggene sine tilgriset, skåret opp eller tent på. Noen har kun fått svaie i noen timer.

Torsdag ble et stort flagg tent på i Innlandet – og strømmet på appen TikTok.

Samme dag hadde PST-ansatte banket på døren til flere tenåringer landet rundt, blant annet fordi de skal ha oppfordret til terror og drap på homofile.

– Fortsatt mye grums

Om knapt to uker går prideparaden i Oslo av stabelen – for femtiende gang.

Asmund Robert Vik har vært med hele veien. Sett paraden vokse fra et lite tog til en folkefest.

Vi møter 77-åringen på Universitetsplassen i Oslo. Det var her han stilte opp i 1974 og hvert år siden for å kjempe for retten til å elske.

To år før var homofili fortsatt ulovlig i Norge.

Skeivt arkiv/Nadir Alam

Mye har skjedd siden. Giftemål i kirka, doble mammaer og pappaer, presteskap til og med.

Endringene har vært omfattende, så store at enkelte spør om man i det hele tatt trenger markeringen.

– Vi er veldig langt framme i dag – også i verdenssammenheng, sier Aasmund Robert Vik.

- I starten var det ca. 200 mennesker som bare stilte opp her på denne plassen uten å spørre noen om lov. Vi hadde et par appeller også gikk vi, sier Aasmund. I år blir hans 50-ene parade.

- Nå er det masse publikum som står langs ruta og har det hyggelig og heier. Det var det ikke i begynnelsen, sier Aasmund.

Nå deltar også mange politikere i paraden, både de som selv er skeive og i solidaritet.

Men han ser at noe mangler.

– Vi har oppnådd trygghet i dagliglivet, det vil si vi har oppnådd det på papiret. Holdningene – grumset – det er der.

For både politiets tall og anekdoter forteller en annen historie.

Foreningen Fri ser at færre møter opp på skeive arrangementer. Transpersoner anmelder mye mer hatkriminalitet enn før. Og prideskytingen i 2022 ulmer i bakgrunnen.

Er flaggvandalisme et tegn på noe enda mer alvorlig?

Tennvæske og kniver

Vi er to uker inn i «pridemåneden». Overalt i landet har folk heist regnbueflagg.

Men flere har måttet kjøpe nye.

Senest torsdag kveld ble et regnbueflagg tatt ned fra en flaggstang på Veitvet i Oslo og brent. Politiet mistenker at en gjeng ungdommer står bak.

Sannsynligvis anmeldes ikke all flaggvandalisme, likevel ser Oslopolitiet en kraftig økning i anmeldelser i 2023 og 2024.

På Bøler skole i Oslo skjer det igjen hvert år.

– Flaggene har blitt ødelagt flere ganger de siste årene. Det har skjedd på noen skoler i nærheten og i området også, sier assisterende rektor på Bøler skole, Rune Byre Gåsemyr.

Løsningen deres er å kjøpe et nytt flagg og heise det igjen. Men de vurderer om det skal anmeldes.

– Det er trist at noen tar det ned og setter fyr på det, sier han.

Om alle hendelsene er motivert av hat, kan man ikke vite sikkert. Men fra toppen er beskjeden til dem som tenner på klar:

– Det er uakseptabelt i 2024 at folk ikke får lov å flagge med prideflagget. Det å ta ned og ødelegge flagget til noen andre, det har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre, sier Lubna Jaffery.

– Ikke ytringsfrihet det er snakk om

NRK møter kultur- og likestillingsministeren utenfor London pub i Oslo sentrum.

Det var her en mann gikk til angrep under pridefeiringen i 2022. Den siste tiden har mange fulgt rettssaken mot han. Dommen er ventet å komme i juli.

– Jeg syns det er skummelt at vi tvinger folk til å gjemme seg nå. Vi vet at veldig mange skeive er redde og at de blir det når de ser vandaliserte flagg, sier Jaffery.

Ministeren understreker at man kan ha sine egne meninger om pride – også å være imot feiringen.

– Men da skal også andre få lov å feire pride og være stolte over det.

Lederen for Oslo pride er bekymret for elevene på skolene hvor flaggene blir ødelagt.

– Det er skadelig for de det gjelder, det må vi få øynene opp for. Vi må stå opp mot det hatet. Det er den store utfordringen, sier Dan Bjørke.

– Hvordan kan man gjøre det?

– Det er et valg å hate, så det ene er stopp med det. Og det andre er at forbilder og ledere i samfunnet må stå opp mot hatet i fellesskap.

Men det er ikke politikerne og institusjonene som henger igjen, ifølge prideveteran Aasmund Robert Vik.

– Det er vanlige folk der ute vi må nå ut til, det er der holdningene må endres, sier han.

Nå dem som kutter ned flagg og tenner på. For hvem er de egentlig?

I det skjulte uten vitner

Nettopp det vil forskere ved Senter for ekstremismeforskning finne ut.

– Mitt inntrykk er at hærverk mot prideflagg ofte skjer i det skjulte og uten vitner, sier forsker Birgitte P. Haanshuus.

Men for å gjøre noe med hatkriminalitet må man først forstå seg på den, ifølge forskeren. Derfor forsøker de nå å kartlegge hvor det skjer, hvem som står bak og hva hatkriminalitet gjør med dem som rammes.

– Vi vet er at skeive blir utsatt for fordommer og hat fra mange ulike hold, inkludert fra ekstreme og ytterliggående politiske og religiøse miljøer og fra «mannen i gata».

Samtidig viser politiets siste rapport på hatkriminalitet en kraftig økning i anmeldelser fra skeive.

Ber alle anmelde

Politiet sier de ser alvorlig på alle saker hvor de mistenker at det er snakk om hatkriminalitet.

Men understreker at det kan være flere årsaker til tyveri og ødeleggelse av regnbueflagg.

– Det kan være motivert av hat eller negative holdninger mot det flagget står for. Eller det kan være personer som utfører skadeverk uten hatmotivasjon, sier Tarje Lindberg Gulbrandsen, leder av Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.

Ofte forblir det et mysterium hvem som sto bak. I saker der politiet kjenner gjerningspersonen er de ofte under 18 år.

– Vi oppfordrer alle til å anmelde, sier Gulbrandsen.

Vil nå 60 før siste pust

Tilbake på universitetsplassen i Oslo håper Åsmund Robert Vik på enda flere pridemarkeringer.

– At jeg kan rekke 60, og fortsette.

Enn så lenge er plassen folketom.

Han minner til et gammelt slagord de ropte, den gang paraden var slank og folk dekket seg med lakener og masker for å skjule identiteten.

Den gang toget passerte sjokkerte og skulende folkemasser.

Da de håpte flere ville tørre å følge dem.

– Vi er mange flere, resten står blant dere.

Mange har trådd frem i lyset siden. Håpet hans er at ingen må gjemme seg i folkemengden igjen.

– Så vi må være på vakt og forsvare det vi har oppnådd.