Flere kommuner står i fare for å miste dykkertjenesten: – Liv kan gå tapt

Alta kommune har den eneste redningsdykkertjenesten nord for Bodø. De skal dekke Nord-Troms og hele Finnmark om det skjer en drukningsulykke i regionen.

På grunn av en utfordrende kommuneøkonomi, så foreslår Alta Frp å legge ned denne tjenesten. Årsaken til det er at det ifølge gruppeleder i partiet, Claus Jørstad, ikke er en lovpålagt tjeneste og fordi det er overflateredning som redder mest liv.

– Vi tror det kan være en tjeneste man kan spare inn penger på. Vi ser også at flere andre kommuner, inkludert Tromsø, har sagt opp den tjenesten.

Ifølge Jørstad så kan den kuttes fordi det er en dyr tjeneste og ikke bestandig livreddende slik som overflateredning er.

Tromsø kommune besluttet å legge ned sin dykkertjeneste i januar 2022.

Dette var ikke anbefalt, men det var tvert imot understreket et stort behov for økt beredskap.

– Behovet for redningsdykkertjeneste vurderes i det pågående arbeidet med ny risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne skal være klar i løpet av høsten, sier brannsjef i Tromsø brann og redning, Terje Hanssen.

– Kan medføre tap av liv

Brannsjef for Alta brann og redning, Frank Pettersen, reagerer på kuttforslag og er helt klar på at dette er en viktig tjeneste.

– Vi har hatt hendelser her og vil komme til å ha hendelser i fremtida. Hvis man legger det ned, så kan det fort medføre tap av liv.

Han forteller at når en slik tjeneste allerede er etablert så koster den innbyggerne i Alta rundt 150.000 kroner per år. Om tjenesten blir lagt ned så vil det koste veldig mye å starte den opp igjen.

Staten må på banen

Varaordfører i Alta kommune, Jan Martin Rishaug (Sp), er enig i at det må spares inn penger, men at det kan finnes andre løsninger.

– Det er ikke en lovpålagt oppgave som vi må se på i den situasjonen vi er i, med den økonomien som vi rår over. Men det vil være en fallitterklæring å legge ned dykkertjeneste i en så stor kommune som Alta kommune.

Han sier viere at her bør staten komme på banen for at ikke flere slike tjenester skal nedlegges.

– Vi redder flere personer i vann enn i brann

Alta er ikke den eneste kommunen i Norge som står i fare for å miste denne beredskapen.

Brannsjef for Kongsberg brann og redning, Erik Rognli, forteller at han er redd for at de også skal miste tjenesten og han vet at andre kommuner har samme utfordring.

– Vi pleier å si at vi redder flere personer i vann enn i brann. I 2022 hadde vi 28 hendelser hvor vi ble alarmert person i vann. Og i 2023 hadde vi 26 hendelser. Og det er flere enn det vi har bygningsbranner.

Videre sier han at dykkertjenesten er en viktig del av beredskapen for deres kommune og nabokommunene der de ofte blir bedt om å hjelpe.

Om de ikke har tjenesten så må de be om hjelp fra Drammen eller Oslo.

– Det vil da ta lengre tid. Og en melding om personer i vann er en tidskritisk hendelse. Drammensregionens brannvesen vil også bli ytterligere belasta ved at vi må ha deres hjelp oftere.

Viktigheten av ressurser

Avdelingsdirektør i Hovedredningssentralen (HRS) i Nord-Norge, Hanne H. Bergstad, forteller at det er de lokale ressursene som har størst sannsynlighet for å være fremme i tide når drukningsulykker skjer.

– Dagens redningsdykkerberedskap med avstandene HRS har ansvar for i Nord-Norge er svært utfordrende med tanke på tilgjengelig tid til forflytting av dykkerressurser for å redde liv.

Ifølge tall fra Redningsselskapet (RS) så druknet det 79 personer i Norge i 2023. Antall drukninger i Norge hittil i år er på 41 personer.

Fremtidens utfordringer

I 2022 satt regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle gjøre en gjennomgang av brann- og redningsvesenet i fremtida der blant annet redningsdykking ble tatt opp.

Rapporten sier at det er opp til hver enkelt kommune å bestemme om de skal ha en dykkertjeneste.

Det ble også forslått å etablere et regionalt samarbeid mellom brann- og redningsvesen innenfor de geografiske områdene til 110-sentralen, slik at en redningsdykkertjeneste da kan være et samarbeid mellom flere kommuner.

Rapporten ble ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) overlevert til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i juni i fjor.

Statssekretær John-Erik Vika (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet sier at rapporten var grunnlaget til en stortingsmelding som regjeringen la frem i mars.

– Med denne meldingen legger regjeringen til rette for at Norge skal ha et brann- og redningsvesen som er i stand til å håndtere fremtidige utfordringer, blant annet klimaendringer, både innenfor eget sektoransvar og i samarbeid med andre nødetater og beredskapsaktører.