«Fyyyy faen! Den var diger!», utbrøt kameraten da han ankom fiskeplassen.
Da hadde han akkurat gått glipp av torsdagens gjeddedrama i Elverum kommune.
Fredrik Mobekk Oppegård har så vidt kommet seg til hektene da VG ringer ham et døgn senere.
– Det ble livat i elven der en stund, innrømmer hobbyfiskeren.
I 18-tiden torsdag kveld befant han seg nord for Skjefstadfossen i Heradsbygd da fisketuren tok en uventet vending.
Etter noen bomkast, skiftet 30-åringen til en ny wobbler.
– Jeg kastet den uti i sivet der gjedden pleier å ligge. I det wobbleren
landet i vannet tok gjedden tak med en gang, forteller han.Prøvde å stikke av
Kraften da fisken hugg fast i sluken ga ham akutt fiskefeber:
– Jeg kjente at den var «gørdiger»!
Oppegård begynte å sveive inn, men det ville ikke gjedden ha noe av.
– Store fisker får noe som heter «utras». De stikker av gårde. Da var det bare å la den dra litt. Når gjedden stoppet, begynte jeg å veive inn og stramme linen.
Kampen ble en vikinginteressert fisker verdig.
– Det tok en halvtime før den ble sliten.
Håven til Oppegård er ikke i nærheten av stor nok, innser han.
Det var bare å ofre tørrhet for tøffhet.
– Da jeg endelig fikk den nær nok land, gikk jeg ut i elven og dro den opp.
– Hvordan gikk det til?
– Jeg tok rundt hele gjedden og bar den opp så jeg ikke skulle miste den.
Mens han bakset med gjedden rakk Oppegård å ringe kameraten som han hadde avtalt å fiske sammen med.
– Jeg måtte be ham om å forte seg. Jeg satte mobilen på høyttaler og kastet den på bakken så jeg kunne prate med ham, mens jeg holdt i stangen.
– Den var hissig
Innen vennen rakk frem hadde Oppegård allerede fullført fiskebragden.
– Da var det å veie den og ta bilder. Vekten var 10,4 kilo, forteller han stolt.
– Er det en hungjedde eller hangjedde?
– Det er en hungjedde. Hangjedden blir ikke så stor, sies det.
– Hvordan personlighet hadde gjedden?
– Den var hissig! Som de fleste gjedder. Sprellet fælt og glefset.
– Har de tenner?
– Gjedden, ja? Kjempestore tenner! De kan bite av fingre om de blir store.
– Det høres skummelt ut!
– Ja, det er ikke til å tulle med.
Drapsnekt
Hvordan det gikk med gjedden? Den hadde flaks.
– Folk flest vil at man skal drepe dem. De er rovfisk som spiser ørret, sier Oppegård.
– Men jeg slapp den ut igjen i elven. Jeg synes det var fælt å drepe en gjedde som hadde vokst seg så stor.
En god fisker trenger én egenskap, erfarer han:
– Tålmodighet.
– Er du tålmodig?
– Ja, jeg har vel stått i elven i over 200 timer i sommer. Det er bare å være tålmodig og ha driv til å drive med fiske. Teknikker lærer man seg etter hvert.
Poppende øyne
Selv har han fisket fra han var seks-syv år gammel. Faren og bestefaren tok ham med på turer som liten.
Planen er å gjøre det samme med hans egen datter, som er tre år gammel
– Jeg har vært rundt i hele Norge, fisket i sjøer, elver og hav, fått mye rart.
– Hva er det rareste du har fått på kroken?
– En uer – en slik fisk med bitte små røde øyne som popper ut av hodet på grunn av trykket. De holder til langt nede, så øynene popper ut når de kommer opp.
– Den råeste da?
– Gjedden!
Sinnsro
Å fiske får produksjonsteknikeren til å føle seg bra innvendig, forteller han.
– Jeg får en veldig ro i sjelen. Bare står der, nyter elven, kjenner ro inne i meg og jakter på fisken.
Roen følger med ham videre i hverdagen inn i neste dag.
– Jeg foretrekker å fiske i elv. Man får mer jaktbiten da, fremfor å sitte på en fiskebåt i et hav. Jeg kan sitte på mobilen med kartet og tenke: «Dit stikker jeg. Der prøver jeg», forteller han.
Fisking er som livet, i grunnen.
– Noen ganger er det bra. Andre ganger er det ingenting.