Filmanmeldelse «MaXXXine»: Stil uten spenning

KAN TA VARE PÅ SEG SELV: Mia Goth i «MaXXXine». Foto: Starmaker / United International Pictures

Den avsluttende filmen i Mia Goth og Ti Wests horror-trilogi har mye for øyet. Men den glemmer å skremme.

• Morten Ståle Nilsen

fredag 30. august kl. 15:21

«MaXXXine»

Med: Mia Goth, Elizabeth Debicki, Kevin Bacon, Moses Sumney, Michelle Monaghan, Bobby Cannavale, Lily Collins

Regi: Ti West

Premiere på kino fredag 30. august

Skrekkfilm / slasher. USA. 15 år. 1 time og 43 minutter.

Seks år er gått siden Maxine Minx (Mia Goth) overlevde de blodige hendelsene i «X» (2022). De som tok livet av alle som befant seg på bondelandet for å spille inn pornofilm – minus, altså, Maxine. (Film nummer to, «Pearl», også fra 2022, er en kronologisk sett frittstående opprinnelseshistorie).

Nå er hun 33 og kalenderen viser 1985. Dette siste har regissør Ti West ingen planer om å la oss glemme.

ZZ Top spiller på lydsporet. Hollywood kan fremdeles by på peep shows i sitt red light district. Folk snufser i seg kokain som om det var gratis. Bildene på lerretet er pittoresk kornete, som på en godt brukt VHS-videokassett.

NEDERST i «DRØMMEFABRIKKEN»: Mia Goth (til venstre) og popartisten Halsey i «MaXXXine». Foto: Starmaker / United International Pictures

Ronald Reagan snakker på TV, og tidsånden er preget av sensurkåthet og moralsk panikk. Politikerfruer hører sanger om sex på radioen (Madonna, Prince) og ønsker å beskytte ungene sine fra griseriet. Religiøse galninger ser Satan overalt. Ikke minst i den fordervede populærkulturen.

Hvordan går det så med den unge, tilsynelatende fortapte pastor-datteren fra Texas – Maxine? Som filmtittelen antyder tjener hun fremdeles til livets opphold i pornobransjen. Hvilket betyr at hun er litt kjent. Men dessverre ikke sånn kjent som folk snakker om i dannet selskap.

Maxine vil ha mer. Hun vil være på alles lepper. For å oppnå det må hun ta skrittet fra pornografien til den noen hakk mer høyverdige mainstream-filmbransjen.

DOBBEL DENIM: Mia Goth i «MaXXXine». Foto: Starmaker / United International Pictures

Maxine lærer seg å gråte på kommando, kler seg opp i dobbel denim, går på audition og sikrer seg et sete på den nest laveste hyllen i «drømmefabrikken». Hun får en rolle i den kommende skrekkfilm-oppfølgeren «The Puritan II».

Det er et skritt opp på rangstigen. Og «The Puritan»-regissøren, spilt av Elizabeth Debicki, er pretensiøs nok til å mene at det de skal lage, er «en B-film med A-ideer».

Men det er ikke egentlig karrieren som er Maxines mest presserende problem. Nei, problemet hennes er mannen nyhetene kaller The Night Stalker. En seriemorder som er mistenkt for åtte groteske drap i de samme miljøene der Maxine ferdes.

B-FILMREGISSØR MED AMBISJONER: Elizabeth Debicki i «MaXXXine». Foto: Starmaker / United International Pictures

Heltinnen vår er saktens i stand til å ta vare på seg selv (vi har sett henne sterilisere en overgriper i et smug). Men da tre av vennene hennes dukker opp døde, skjønner hun at The Night Stalker nærmer seg.

Det som er gøy med «MaXXXine», ved siden av den gjennomført glorete 1980-tallsscenografien, er skuespillet. Det har verdi i seg selv å se Lily Collins og Kevin Bacon med trynet fullt av blod (sistnevnte spiller en sleip privatdetektiv som kler seg som den onde stebroren til Jack Nicholson i «Chinatown», 1974).

Det er heller ikke bortkastet og kunne nyte Bobby Cannavale og Michelle Monaghan som to politifolk som tydeligvis har lært alt de kan om etterforskning via dårlige serier på TV (alle i Hollywood er «egentlig» i skuespillerbransjen, vet du).

Popartistene Halsey og Moses Sumney gjør det bra i roller som ikke er all verdens krevende. Både Goth og Debicki har en type karisma og klasse som langt overgår det som er gjengs i skrekkfilmsjangeren.

BLODIG BACON: Kevin Bacon i «MaXXXine». Foto: Starmaker / United International Pictures

Et pluss er det vel også at voldsscenene i filmen er så stiliserte at de ender opp som pastisjer av en viss type visuelt distinkt, blodig og billig B-filmvold.

I det hele tatt: «MaXXXine» er mye luguber stil – og tilsvarende lite innhold. Wests innsikt – at Hollywood er overflate, og at filmindustrien spiser og spytter ut sine unge – er ikke veldig dyp. Og i denne filmen er han så opptatt av å dyrke de innforståtte, forslitte mytene, at han rent har glemt å forfatte en effektiv historie.

SCENOGRAFI OG STIL: Mia Goth i «MaXXXine». Foto: Starmaker / United International Pictures

«MaXXXine» ender opp som et paradoks: En skrekkfilm som aldri blir hverken skrekkelig, skummel eller en gang spennende. Med en avsluttende tvist så svak at den setter de to foregående filmene i et uheldig lys.

Så skal det sies at nostalgiske 1980-tallsesteter som vil drømme seg tilbake til hine hårde dagers Brian DePalma- og «video nasty» VHS-kultur, nok vil være i stand til å kose seg.

Les også