Filmanmeldelse «Love Lies Bleeding»: Pulp fiction

5 months ago 56

DRAMA / THRILLER

«Love Lies Bleeding»

Premiere på kino 7. juni

Storbritannia / USA. 15 år. Regi: Rose Glass

Med: Kristen Stewart, Katy O’Bryan, Ed Harris, Dave Franco, Jena Malone

Louise (Kristen Stewart, subtilt god, som vanlig), eller Lou som hun helst kalles, har valgt et dårlig tidspunkt til å prøve å slutte å røyke.

Hun jobber på et treningsstudio av det mer uglamorøse slaget. Et slikt som frekventeres av low life-kriminelle snarere enn jet-settende influencere. Lager laminater til medlemmene og stopper opp tette toaletter.

Det er faren hennes, Lou Sr. (Ed Harris, med strålende frisyre – lenge siden sist, forresten), som eier stedet. Han drifter også en skytebane utenfor sentrum, og er under etterforskning av de føderale myndighetene.

Året er 1989, og vi befinner oss i en mindre by i det jeg tipper er den amerikanske sørvesten. Utah, kanskje, eller New Mexico eller Arizona.

Jackie (Katy O’Bryan), fra Oklahoma, er på gjennomreise. På vei til en bodybuilder-konkurranse i Las Vegas. Louise får et slags elektrisk sjokk når hun først legger øynene på den fremmede. Hun må ha henne.

Veien til Jackies hjerte går via en skudd anabole steroider satt rett i rumpa hennes. Kunnskapen om slike er sannsynligvis ikke veldig stor i denne lille møkkabyen i 1989. Louise vet bare at de virker. Seksuelt opphisset blir man tydeligvis også av dem. De to blir et par allerede den første kvelden.

Det Louise ikke vet, er at Jackie allerede har tatt en jobb på skytebanen til faren hennes (som i henhold til klassisk amerikansk logikk er utstyrt med en bar).

Hun vet heller ikke at Jackie, i løpet av sin første kveld i byen, hadde sex i en bil med ektemannen til storesøsteren hennes (Beth, spilt av Jena Malone) – JJ (Dave «broren til James» Franco). En white trash piece of shit som overhodet ikke kan stoles på. Nesten like kjip som faren.

Da Beth havner på sykehuset, og det første mennesket i dette hardkokte, pulpy dramaet dør, blir livet komplisert for Louise. Det hjelper ikke at et meth-hode (Catherine Haun) løper rundt i byen og er grønn av sjalusi over at Lou har funnet en ny forelskelse. Ei heller at den nye flammen er i ferd med å bli seriøst ko-ko av av sprøytene hun er blitt så begeistret for.

Det hjelper definitivt ikke at pappa ser det som sin oppgave å «rydde opp» i alt sammen.

Britiske Rose Glass debuterte med den utmerkede og originale psykologiske horrorfilmen «Saint Maud» i 2019. Om en ung kvinne som ikke var besatt av djevelen, men av Gud. Regissøren utmerket seg ikke minst i kraft av sitt følsomme øye for tristessen og miseren i en typisk sliten britisk kystby, og de små, grå menneskene som levde sine innestengte liv i den.

Hun demonstrerer det samme gode blikket igjen her, i et miljø som både er annerledes og ikke. «Love Lies Bleeding» har fått mye åtgaum for sexscenene. De mest sannferdige skildringene av sex mellom to kvinner siden «Blå er den varmeste fargen» (2013), har de som vet hva de snakker om ment. (Undertegnede kan, av naturlige årsaker, ikke uttale seg like skråsikkert).

Å leve på utsiden av loven kan utvilsomt være sexy. «Love Lies Bleeding» henter inspirasjon fra «vi to mot verden»-klassikere som «Bonnie & Clyde» (1967), «Badlands» (1973), «Wild At Heart» (1990), «Thelma & Louise» (1991) og «Bound» (1996). I denne anmelders døllt hetero-normative øyne er det likevel småby-desperasjonen som gjør størst inntrykk, denne gangen også.

Den ånder i Jackies stive smil under bodybuilder-mønstringen. Av søppelkassen der Louise kaster eggeplommene som Jackie ikke vil ha i omeletten. Den synger fra de gamle brusautomatene som aldri virker før du har gitt dem et kraftig dytt.

«Love Lies Bleeding» er brutal og heftig, mørkt morsom og utstyrt med tilsvarende surrealistiske tøtsjer som gjorde «Saint Maud» så forfriskende uvanlig. Pulp fiction med en dæsj av det overnaturlige.

Ikke lett å slutte å røyke når livet tar fyr på absolutt alle fronter, nei. Men Rose Glass viser seg å være et betydelig talent.

Read Entire Article