Fikk «ulvehunger» etter bråstopp på slankemedisin: – Ble aldri mett

– Jeg kunne våkne om morgenen med sjokolade klint utover meg selv og sengetøy, og skjønte ingenting.

Marthe Syrstad Kofstad (39) beskriver de første månedene etter at hun sluttet med slankemedisinen Saxenda.

Midt på natten kunne hun våkne med en intens sult. I neste øyeblikk raidet hun skap og skuffer etter søtsaker og mat. Og da hun spiste, ble hun ikke mett, forteller Syrstad Kofstad.

Fenomenet blir ofte kalt ulvehunger.

– Selv om jeg hadde spist tre porsjoner, følte jeg at det ikke var nok mat. Jeg ble aldri mett.

– Den sulten har jeg aldri kjent på tidligere, verken før eller etter jeg begynte på Saxenda, sier Syrstad Kofstad.

39-åringen fra Råholt har hatt «jojo-vekt» i mange år. Etter graviditet gikk hun opp en del.

Syrstad Kofstad er også diagnostisert med en hormonsykdom som kan bidra til vektoppgang.

Våren 2022 konsulterte hun lege, og fikk Saxenda på blå resept. Da hun startet på medisinen veide hun 105 kg, forteller hun.

På et drøyt halvår gikk hun ned nærmere 40 kilo, oppgir hun.

Men så sa myndighetene stopp.

1. februar i fjor ble legemiddelet fjernet fra blåreseptordningen.

Dermed måtte Marthe Syrstad Kofstad og 22.000 andre som hadde fått subsidiert Saxenda, betale for det selv.

3000 kroner i måneden ble for mye på en uføretrygd. Med bråstoppen kom ulvehungeren, forteller hun.

– Det er noe av det jævligste jeg har vært med på. Det var en sånn indre sult som ikke noe mat kunne stilne, sier Syrstad Kofstad.

Forbruket øker

Det finnes ulike varianter av det som populært kalles slankemedisiner. GLP1-analoger er fellesbetegnelsen for legemidler som Saxenda, Ozempic og Wegovy.

GLP1 er et naturlig hormon i tarmen som regulerer blodsukkeret.

Legemidlene inneholder et stoff som etterligner dette hormonet, og ble utviklet til behandling av diabetes type 2.

En bieffekt var at metthetsfølelsen økte. Mange pasienter opplevde stor vektnedgang.

I 2023 fikk over 175.000 personer i Norge utskrevet minst ett av disse legemidlene, ifølge tall fra Legemiddelregisteret.

1. juli skjerpet myndighetene inn reglene for Ozempic. I dag er det i praksis kun diabetikere som får «slankemedisin» på blå resept.

Men stadig flere nordmenn får fedmemedikament på hvit resept. Den mest populære er Wegovy, som i antall solgte pakninger har økt med 33 prosent det siste halvåret.

Tilbake til gamle spisemønstre

Mette Svendsen er klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus.

På klinikken der hun jobber behandler de ofte pasienter med Wegovy. Ulvehunger er ikke et fremmed begrep for Svendsen.

– Det ser vi veldig ofte. Når man slutter med et medikament, forsvinner effekten. Du slutter med noe som har dempet appetitten. Kroppen har gode mekanismer for å regulere vekten tilbake til toppvekt, sier hun.

Hvordan sulten arter seg, kan variere fra person til person. Det kommer an på hvilken spiseatferd pasienten hadde før behandlingen, ifølge Svendsen.

– Noen har spist store mengder mat. De vil oppleve at behovet for å spise de samme mengdene kommer tilbake. Andre har spist mer belønningsmat, og da vil også det behovet komme tilbake, sier hun.

– Krever langsiktig oppfølging

I Norge er det Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som godkjenner og overvåker legemidler.

Enhetsleder i DMP, Rita Hvalbye understreker at de såkalte slankemedisinene ikke er en «quick fix» mot fedme. Det synes hun kunne vært bedre opplyst.

– Studier viser at pasienter på gruppenivå går opp i vekt etter endt behandling med disse legemidlene. Det er ikke noe produsenten har lagt veldig stor vekt på i sin markedsføring, sier Hvalbye.

Det er det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk som produserer Saxenda, Wegovy og Ozempic.

Pressekontakt i Novo Nordisk, Tor Egil Frostelid, sier at fedme er en kronisk lidelse som krever langsiktig, og i noen tilfeller livslang oppfølging.

Han tar utgangspunkt i legemiddelet Wegovy når han kommenterer vektøkning. Men det han sier gjelder også Saxenda, som Kofstad gikk på.

– Legemidler som Wegovy virker kun så lenge behandlingen pågår, på samme måte som medisiner for de fleste andre kroniske sykdommer. Kliniske studier har vist at kroppsvekten øker når behandling med Wegovy avsluttes, sier Frostelid.

– Dette er opplyst i legemiddelets godkjente preparatomtale, legger han til.

To tips for å holde vekten

Da Marthe Syrstad Kofstad sluttet med Saxenda gikk hun opp noen kilo, sier hun. Men så tvang hun vekten ned igjen.

– Det var steinhardt. Men nå hadde jeg gått ned såpass mange kilo at jeg nektet å gå opp igjen, sier hun.

At hun greide det, handler om ren viljestyrke, mener hun. Likevel har hun noen tips.

– Det viktigste er å komme seg i aktivitet. Det trenger ikke være harde treningsøkter. En gåtur kan være mer enn nok.

Og ta høyde for at du kommer til å gå på en smell eller to, råder hun.

– Det er helt normalt. Hvis du skal gjøre en livslang endring kan du ikke kutte ut alt av godsaker i livet. Du kan tillate deg en skål potetgull eller en sjokolade iblant, sier hun.

Gevinsten for vektnedgangen har vært stor, forteller hun.

– På mitt tyngste hadde jeg så vondt i knærne at det å gå til butikken var grusomt. Nå er smertene vekke. Nylig gikk jeg fem mil på en uke.