Fikk hjertestans på fly: – Det ble helt mørkt

Nå, noen uker etter den dramatiske flyturen til Finnmark, nyter han utsikten fra verandaen sin i Hol. Det var ikke gitt at Petter Rukke skulle få nyte det varme sommerværet.

– Jeg fikk ikke puste. Da ser jeg på klokken at den er fem over ni. Og så er det som om noen drar for et forheng, og det blir helt mørkt. Og så føltes det som om jeg fløy bakover, forklarer Rukke.

Det var Hallingdølen som først omtalte saken.

Ved siden av Rukke satt en ordførerkollega, Merete Myhre Moen. Hun er ordfører i Tynset kommune, og hun handlet resolutt denne dagen på flyet.

– Går det bra med deg?

Merete Myhre Moens ansikt vises på skjermen på Rukkes telefon. De snakker med hverandre på videosamtale.

– Det går bra, vet du. Takket være din innsats sitter jeg i solen og koser meg, svarer Rukke.

Dro ham ned på gulvet

Moen har bakgrunn som sykepleier på hjerteovervåkningen. Hun skjønte raskt at sidemannen hadde fått hjertestans.

– Han stirret i taket med helt vidåpne øyne. Han var ikke ved bevissthet, sier Moen.

Hun dro raskt Rukke ned på gulvet i midtgangen og begynte med hjerte- og lungeredning (HLR).

Samtidig som Moen utførte HLR, hentet flymannskapet hjertestarteren. Men før de fikk bruk for den, begynte Rukke å bevege seg.

– Det er et bevis på at hvis man kommer raskt i gang, så kan man få i gang hjertet uten hjertestarter, sier Rukke.

Begge mener alle bør kjenne til hjerte- og lungeredning, fordi tiden er avgjørende.

Hvor mye kan du om førstehjelp? Test deg selv med quizen nederst i saken.

– Folk har mer kompetanse

– Når det gjelder overlevelse ved plutselig hjertestans utenfor sykehus ser vi de tallene bare har blitt veldig mye bedre de siste 20-30 årene.

– Grunnen til det er kanskje at det er flere hjertestartere og at folk har mer kompetanse om førstehjelp enn før.

Det sier Einar Irjan Ananiassen, seniorrådgiver i førstehjelp i Røde Kors,

Overlege i anestesi ved UNN, Håkon Kvåle Bakke, og en forskergruppe, har sett på hvilken behandling tilfeldige forbipasserende har gitt personer som trenger førstehjelp.

Bakke trekker frem at nordmenn er gode på å gi førstehjelp av god kvalitet, og har vært det lenge.

– Det at førstehjelp har vært en del av skoleverket siden 60-tallet, samt nasjonale kampanjer som «Sammen redder vi liv», har skapt et veldig bra utgangspunkt. Vi er fortsatt flinke, og de fleste kan mer enn de tror når det kommer til stykket, sier Bakke.

Antall gjenopplivninger utenfor sykehus er blitt registrert siden 2013. Tallet for 2023 var det høyeste som er blitt registrert på ti år.

Lurt å være forberedt

Røde Kors anbefaler å orientere seg om hvor den nærmeste hjertestarteren er.

– Du har ikke tid til å lete etter en hjertestarter når du er i situasjonen. Men man skal ikke avslutte med kompresjoner. Det må være en av de som ikke holder på med HLR som henter hjertestarteren, sier seniorrådgiver Ananiassen.

Ananiassen berømmer Moen for hennes innsats som berget livet til Rukke.

– Det er den type kjappe reaksjoner som gjør at stadig flere overlever plutselig hjertestans utenfor sykehus, sier Ananiassen.

Du kan lokalisere din nærmeste hjertestarter ved hjelp av hjertestarterregisteret.

Verken pust eller puls

Merete Myhre Moen forteller at hennes tidligere ordfører-kollega verken hadde puls eller pust da han ble lagt på gulvet i midtgangen på flyet.

– Du var ganske blå i ansiktet, så da måtte jeg bare starte med hjerte- og lungeredning, forteller Moen til Rukke.

– Og det var bra, påpeker Rukke.

– Jeg trodde en stund du skyldte meg noen ribbein, ler 64-åringen.

– Jeg hadde litt dårlig samvittighet. Samtidig er det jo det man ikke må være redd for; å ta hjertekompresjonene hardt nok hvis det skal ha noen effekt, sier Moen.

– Ja, det er jo bedre å kjenne smerten der enn å ikke ha noe smerte senere. Alternativet var dårlig. Jeg har i hvert fall fått dokumentert at jeg ikke er beinskjør, ler Rukke.

Og Petter Rukke har heller ikke fått noen mén etter hendelsen.