Fersk NVE-analyse: – Ikke kraftunderskudd de nærmeste årene

5 months ago 97

Norge vil fortsatt ha overskudd på kraft frem mot 2028, ifølge en ny NVE-analyse. – Flere industri- og klimaprosjekter blir utsatt, forsinket eller avlyst, sier NVE-sjef Kjetil Lund.

Klimatiltak og industriplaner utsettes eller flyttes, og derfor venter NVE lavere vekst i kraftforbruket i årene fremover. Dette er statsminister Jonas Gahr Støre under åpningen av et hydrogenanlegg hos Yara i Porsgrunn nylig.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Tallene er omtrent på linje med det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sa i en lignende analyse fjor.

– Vi regner med at kraftforbruket vil øke en del, men vi forventer ikke et kraftunderskudd de nærmeste årene, sier NVE-sjef Kjetil Lund i en melding.

Direktoratet antar at Norge vil ha ni terawattimer (TWh) i kraftoverskudd i et normalår i 2028, ned fra et forventet overskudd på 18 TWh nå i 2024.

– Dette er den samme utviklingen som vi varslet om i fjor. Kraftforbruket øker, men ikke så sterkt som tidligere antatt. Noe av det kan skyldes energieffektivisering, men hovedgrunnen er nok at flere industri- og klimaprosjekter blir utsatt, forsinket eller avlyst, sier Lund.

Dermed blir også Norges kraftoverskudd høyere enn tidligere ventet. I fjorårets analyse anslo NVE et kraftoverskudd på bare fire TWh i 2028.

Norges totale strømforbruk er for tiden på rundt 135 TWh per år.

Venter økt strømforbruk

Det planlegges mye nytt kraftforbruk for tiden. Noe går til klimatiltak som skal erstatte fossil energi med fornybar energi, som elektrifisering av anlegg på sokkelen. Noe går til ny industri som datasentre for Google og Tik Tok samt hydrogen- og ammoniakkfabrikker.

NVE forventer en økning i kraftforbruket på 14 TWh frem mot 2028, samtidig som kraftproduksjonen forventes å øke med fem TWh.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Transportsektoren og oljebransjen ventes å bidra mest til forbruksveksten. NVE tror at trenden med en vekst i strøm til datasentre på 20 prosent årlig vil fortsette, og at batterifabrikker og hydrogenfabrikker vil bruke noe strøm i 2028. I tillegg ventes nedstengt aluminiumsproduksjon å starte opp igjen.

– Veldig uheldig

Det er positivt for strømkundene at Norge beholder kraftoverskuddet. Men fungerende leder Stig Schjølset i miljøstiftelsen Zero er bekymret for utsettelsene av prosjekter som trengs for å nå Norges klimamål.

– For klimaet er det veldig uheldig at vi nå utsetter mange elektrifiseringsprosjekter. Dette er både industriutvikling og utslippskutt, sier Schjølset.

NVE fikk i fjor kritikk fra Fornybar Norge fordi analysene deres ikke legger til grunn at Norge skal nå sine klimamål. NVE legger bare til grunn gjeldende virkemidler, og har ikke analysert hva som skal til av kraft for å nå klimamålene.

– Jeg kunne ønsket meg at NVE også hadde et scenario hva man så på hva som ville skje hvis vi nådde klimamålene. Slike analyser kan påvirke hvordan fremtiden blir. Hvis man legger til grunn at Norge ikke når klimamålene og at det ikke trengs så mer kraft, så er det større sjanse for at det også blir sånn, sier Schjølset.

Les også

Kritisk til NVEs kraftanalyse: – Meget overraskende

Utsettes og legges på is

Siden i fjor har NVE nedjustert sine forventninger til kraftforbruket i 2028 med rundt seks TWh, på grunn av at prosjekter utsettes og forsinkes.

«Flere prosjekter som tidligere har hatt som mål å være ferdige i 2027 eller 2028, har nå blitt forskjøvet til 2029 eller 2030», skriver NVE i analysen.

«I tillegg er det store prosjekter som er lagt på is, eller avviklet», skriver NVE.

Det er flere årsaker til dette, ifølge direktoratet.

«Mangel på kraft og høye kraftpriser i ulike deler av landet kan også bidra til at kraftkrevende prosjekter blir utsatt, eller flyttet til andre land. Prosjektene er ofte eid av store internasjonale selskaper som etablerer seg i de landene hvor rammebetingelsene er best», skriver direktoratet.

Slik anslår NVE kraftforbruket i Norge frem til 2028.

Vil være nok kraft

Selv om kraftoverskuddet minker, vil det være nok kraft. Norge har gode muligheter til å importere kraft fra Europa hvis det kommer år med lite vann i vannmagasinene, påpeker NVE.

– Da må prisene være høyere her enn i utlandet, sier Lund.

Tidligere i år sa også Miljødirektoratet i en rapport at flere klimatiltak ser ut til å bli utsatt. Det gjør at det er lite trolig at Norge klarer målet om å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030.

Miljødirektoratet har tidligere anslått at det trengs hele 34 terawattimer (TWh) kraft frem mot 2030 for å gjennomføre tiltak som vil kunne bidra til å nå klimamålene. Men forsinkelser i industriens kuttplaner gjør ifølge direktoratet at det nå «bare» trengs 27 TWh frem mot 2030.

– Om du sånn sett når 55 prosent i 2033 eller 2031 eller 2030 er ikke det sentrale i seg selv. Det sentrale er å få opp den omstillingstakten, sånn at vi får retningen på plass, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) nylig til E24.