Fem grunner til å heise Pride-flagget

4 months ago 53

THEA LITCHI, rådgiver Senter for likestilling
SUSANNE MORALES REE, rådgiver Likestillingssenteret KUN
MARY ANN SKRETTEBERG ANDERSEN, rådgiver Senter for likestilling
KRISTINA MIKLAVIC, rådgiver Likestillingssenteret
INA SLAVEYKOV, rådgiver Reform – ressursenter for menn

I dag er det to år siden terrorangrepet hvor to personer ble drept og ni personer ble truffet av skudd mot utestedene London pub og Per på hjørnet under Pride-feiringen i Oslo.

Mange lever videre med sterke psykiske og fysiske spor etter det fatale angrepet, og kjenner fortsatt redselen, sorgen, savnet og smerten på kroppen.

I år er det også 50 år siden Pride ble markert for første gang i Norge, for å vise støtte til Stonewall-opprørene som skjedde i New York fem år tidligere.

Likevel var det ikke før i 1982 at en offisiell Pride, med en parade som var mer som et demonstrasjonstog, fant sted.

Og siden den gang har Pride blitt arrangert hvert år, og vokst i omfang. Likevel har debatten om å heise Pride-flagget pågått for fullt, også i år.
Derfor ønsker vi å si at kampen for like rettigheter fortsetter, og her er fem grunner til å heise Pride-flagget nå:

1. Terrorangrepet mot skeive

Ettervirkninger av terrorangrepet under Oslo Pride i 2022, viser at noen står på barrikadene og roper høyere enn før, men det er også mange som ikke har kjent seg trygge siden.

Derfor har de latt være å holde kjæresten sin i hånda, latt være å heise regnbueflagget, latt være å dyppe hodet i glitter og latt være å delta i Pride-markeringer.

2. Hatkriminaliteten øker

Dessverre går ikke alltid holdningene i samfunnet hånd i hånd med lovverket.

De siste årene har vi sett at ytringsklimaet har blitt verre blant annet i sosiale medier, og politiets siste rapport viser at flere skeive anmelder hatkriminalitet sammenlignet med tidligere.

3. Minoritetsstress

Negative opplevelser knyttet til å være i en minoritet, og utrygghet fordi man vet at negative holdninger, vold og diskriminering forekommer, kan føre unike stresserfaringer.

Dette kalles minoritetsstress. Stadig uro og frykt for negative reaksjoner kan blant annet bidra til psykisk uhelse, selv i situasjoner hvor de negative reaksjonene uteblir.

Dette kommer tydelig frem i levekårsundersøkelser gjort blant skeive de siste årene.

Vi ser at de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, særlig bifile og transpersoner, er utsatt for trakassering og diskriminering.

I tillegg rapporteres det om dårligere psykisk helse sammenlignet med majoritetsbefolkningen.

4. Folk er skeive i hele landet

Oslo Pride er en møteplass både for de av oss som er skeive, og de av oss som ønsker å vise støtte til det skeive fellesskapet. Pride-markeringer er en arena hvor skeiv kunnskap løftes fram gjennom panelsamtaler og kulturelle aktiviteter.

Vi kan kjenne tilhørighet ved å se oss selv speilet i fellesskapet.

Det ikke bare i Oslo det leves skeive liv.

De siste årene har vi sett en oppblomstring av Pride-markeringer i distriktene, også kalt bygdepride.

Dette kan bidra til at det blir lettere å leve skeive liv også i mindre lokalsamfunn – som i Vennesla og Valdres, på Senja, i Løten og Ørsta og Volda.

5. Solidaritet og kjærlighet

Trygge møteplasser, opplevelse av tilhørighet, å være en del av et fellesskap, bli synliggjort og kunnskapsheving motvirker minoritetsstress.

Dette er bare noen av grunnene til at vi må minne hverandre på viktigheten av Pride. En møteplass for å markere det som har vært, og ikke minst jobbe for at alle skal få det bedre.

Det skeive fellesskapet kan ikke drive kampen for like rettigheter alene – majoritetsbefolkningen må også være med.

Vi lever i et land hvor ytringsfriheten står sterkt, og mangfoldet er en styrke.

Når mangfoldet blir angrepet og sett på som en svakhet, må vi stå sammen.

For oss representerer Pride samhold, mangfold, aksept for forskjellighet, demokrati, kultur og ytringsfrihet – alle viktige kjennetegn på velferdssamfunnet Norge. Vi markerer pride for å hylle, minne og jobbe videre.

Happy Pride!

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article