Far tjenestegjorde for Norge – sønnen nektes: – Føler oss fullstendig diskriminert

– For første gang på 30 år så føler vi oss fullstendig diskriminert og isolert. At det kommer fra Forsvaret, er svært beklagelig, sier Faruk Brahimi på telefon fra Sandnes.

Som 14-åring flyktet han fra Kosovo på starten av 1990-tallet, som følge av krigen på Balkan.

For ham var det viktig å gjøre sine forpliktelser overfor sitt nye hjemland, så på starten av 2000-tallet tjenestegjorde han for Norge.

TJENESTEGJORDE: Faren Faruk Brahimi avbildet under sin tjeneste i Telemark bataljon. Foto: Privat

– Jeg har tatt min del av ansvaret, og det har jeg også uttrykt er viktig til mine sønner.

Men i starten av november fikk den eldste sønnen Edrinn Brahimi et brev som knuste karrieredrømmen til 19-åringen – og som har opprørt hele hans familie.

– Veldig fortvilet

Fredag skrev VG om 19 år gamle Gunde Tumelionis fra Bærum, som nektes førstegangstjeneste fordi Forsvaret ikke har sikkerhetsklarert henne og dermed annullert innkallelsen.

I etterkant har en rekke ungdommer i samme situasjon tatt kontakt med VG.

Fellesnevneren er at disse personene har én eller begge foreldre fra et annet land.

– Først ble jeg lei meg og veldig fortvilet. Deretter kjente jeg på en skuffelse, for drømmen jeg har hatt bare føyk ut av vinduet, sier Edrinn Brahimi.

MED I HEIMEVERNET: Edrinn Brahimi avbildet i den nederlandske byen Nijmegen for HV-ungdommen i 2023. Foto: Privat

VG har sett dokumentasjon på at Forsvaret har konkludert med at Edrinn er kvalifisert for tjeneste i Forsvaret, men at manglende sikkerhetsklarering fra deres side er årsaken til at innkallingen annulleres.

Hva betyr «personer med tilknytning»?

• Forsvaret har en kategori som kalles «personer med tilknytning». Det er egne krav om sikkerhetsklarering for disse.
• Kategorien omfavner personer som har utenlandske foreldre, etniske nordmenn som har studert i utlandet og alle med en form for tilknytning til utlandet.
• Også mennesker som kan ha tilknytning til subkulturer inkluderes i kategorien. Eksempler på dette er høyreradikale grupper og MC-gjenger.

19-åringen er født og oppvokst i Norge.

Fra barndommen husker han at far deltok i øvelser i Heimevernet (HV), noe som inspirerte.

– Jeg har alltid sett opp til pappa, og har hatt et brennende ønske om å komme inn i Forsvaret slik han gjorde.

Da Faruk tjenestegjorde i Telemark bataljonTelemark bataljon er den avdelingen i Hæren med høyest beredskap og kortest reaksjonstid, og er til enhver tid klar til å løse alle typer oppdrag i inn- og utland. på starten av 2000-tallet, ble han sikkerhetsklarert uten problemer, forteller han. I tillegg jobber hans bror i Forsvaret.

– Så hvordan kan Forsvaret sikkerhetsklarere første generasjon, men ikke andre generasjon? Samtidig vet vi at tilknytningen forsvinner mer fra generasjon til generasjon, sier faren.

UTHOLDENDE: Under avslutningen i Nijmegen-marsjen i 2023. Foto: Privat

Han påpeker at familiens tilknytning til Kosovo kun må anses som emosjonell, og at de ferierer der hvert fjerde år.

Har du tips til denne saken? Befinner du deg i lignende situasjon? Kontakt VGs journalist eller VGs tipsportal på 2200@vg.no

– Sjokkert

Som 15-åring ble Edrinn en del av HV-ungdommen i Sandnes, noe som gjorde at drømmen om en karriere i Forsvaret ble enda sterkere.

Han peker på samholdet og møtet med andre med den samme sterke interessen som en viktig drivkraft. I januar i år dro han med HV-ungdommen til Camp Ripley i Minnesota i USA.

Etter sesjon tidligere i år, fikk Edrinn plass i Skjold leir i indre Troms. Oppstart skulle være i januar.

Foto: Privat

Derfor sa Edrinn opp jobben, og var i oppsigelsestiden da brevet fra Forsvaret snudde opp ned på alt.

– Han var tydelig berørt og sjokkert over avgjørelsen, forteller faren.

Faruk, som tidligere har vært lokal- og fylkestingspolitiker for Arbeiderpartiet, har nå tatt kontakt med to statssekretærer i Forsvaret i håp om at det kan tas en ny vurdering av sønnens sak.

<-Faruk Brahimi

Far

Enn så lenge har han ikke hørt noe tilbake.

– Forsvaret oppfordrer min sønns generasjon til å søke, samtidig har mange mottatt likt avslagsbrev. Dette tyder på en systematisk utelukkelse av kandidater med foreldre som har innvandrerbakgrunn, sier han og fortsetter:

– Hvis dette skyldes vilkårene for sikkerhetsklarering, risikerer Forsvaret å bidra til omfattende diskriminering.

Må tenke nytt

19 år gamle Edrinn ser nå kamerater og bekjente gjøre seg klar til å starte i førstegangstjenesten over nyttår.

Selv må han kaste om på alle planer og tenke nytt.

– På den ene siden har jeg ikke lyst til å gi opp helt ennå, men jeg skjønner jo at jeg må bevege meg videre, sier han.

Les også: Forsvaret nekter Gunde (19) førstegangstjeneste: – Begynte å hylgråte

Nå har han fått tilbake jobben han sa opp, men som følge av rokeringen vil han gå på et betydelig økonomisk tap.

Samtidig har han begynt å se på studieretninger fra august neste år.

– Man har alltid et sikkerhetsnett å falle tilbake på, det er ikke det største problemet her. Det vanskeligste er at jeg ikke får tjenestegjort.

Også faren er fortvilet.

– Edrinn har representert det norske flagget i inn- og utland, og skaffet seg mye kompetanse gjennom HV-ungdommen. Han er et prima eksempel på en rekrutt som Forsvaret er ute etter, men så nektes han å komme inn porten.

Forsvaret: – Uheldig

I et telefonintervju med VG forrige uke sa fungerende sjef for Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), Ole-Kristian Kristensen, at annulleringssakene «rammer Forsvarets omdømme».

Kristensen ønsket da ikke å kommentere om Forsvaret fremdeles har for få saksbehandlere, slik tilfellet var i 2022. Den gangen uttalte Forsvaret at de både hadde for få saksbehandlere og at saksbehandlingstiden på inntil to år var for lang.

VG har etter intervjuet med Edrinn på nytt rettet en rekke spørsmål til Forsvaret. Se disse i egen faktaboks.

Spørsmålene VG har stilt Forsvaret

1. Hvilke kommentarer har Forsvaret til denne saken?
2. Hvilke kommentarer har Forsvaret til uttalelsene far og sønn kommer med i saken? Særlig det som går på anklager om diskriminering?
3. Hva er årsaken til at inntaket annulleres uten at det er fattet en konklusjon på sikkerhetsklareringen?
4. Hvorfor kunne man ikke gitt en utsettelse i stedet i påvente av klareringen?
5. Forsvaret har sikkerhetsklarert faren tidligere. Hvordan vil dere forklare at sønnen ikke da blir sikkerhetsklarert, når årsaken som oppgis er tilknytning til tredjeland?
6. Er det aktuelt å se på Edrinns sak på nytt?

Stabssersjant og pressetalsperson Alexander Hauge svarer i en e-post at Forsvaret ikke kan kommentere enkeltsaker i media.

– Det er alltid uheldig når Forsvaret må si nei til ungdommer som ønsker å tjenestegjøre. Sikkerhetsklarering er et av mange krav vi stiller til ungdom som vil inn i Forsvaret. Kravene som er satt er basert på lovverk og de kan vi ikke gå på kompromiss med, skriver Hauge.

– På generelt grunnlag kan vi si at alle klareringssaker vurderes helhetlig og individuelt. Alle relevante forhold skal belyses, ikke bare tilhørighet.

Også forhold knyttet til helse, rus, kriminelt rulleblad og økonomiske forhold ettergås, opplyser Forsvaret.

<-Aleksander Hauge

Stabssersjant og pressetalsperson i Forsvaret

Alle vurderinger knyttet til klareringssaker kan endres på bakgrunn av den «til enhver tid gjeldende sikkerhetspolitiske situasjon», påpeker Hauge.

– Vi vet at det tar lengre tid å få sikkerhetsklarert personer med tilknytning til fremmede stater enn de som ikke har det. Derfor starter vi sikkerhetsklareringsprosessen tidligere for kandidater som er fordelt til førstegangstjeneste etter sesjon med tilknytning til utlandet.