EU-valget: Holder egentlig sentrum mot ytre høyre?

G7: as statsminister Giorgia Meloni i samtale med Tysklands kansler Olaf Scholz og president i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen under G7-møtet nylig. Foto: TIZIANA FABI / AFP / NTB

Det gikk som det måtte gå, ytre høyre fosser frem i Europa – men det er fortsatt usikkerhet om de politiske konsekvensene for de neste fem årene.

E24s faste Brussel-spaltister skriver fra EU-hovedstaden hver sjette uke og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Valgresultatet viser et dypt splittet Europa.

• Hvordan påvirker valgresultatet maktbalansen i Parlamentet i tiden fremover?
• Og hva betyr det egentlig, som kommisjonspresident Ursula von der Leyen (VDL) proklamerte under sin seierstale, at «sentrum holder»?

Er det skjær i sjøen for VDL?

Først, en oppsummering og oppfrisking. Etter EUs parlamentsvalg 9. juni sitter de regjerende partiene – det konservative European People´s Party (EPP), det sosialdemokratiske Socialst and Democrats (S & D) og liberale/sosialliberale Renew Europe fortsatt med majoritet, dog med en endret maktbalanse.

Den nye sammensetningen ga et styrket EPP (+13 mandater) og et svært svekket Renew Europe som tapte 23 mandater. For sistnevnte kan årets valg ikke betegnes som noe annet enn en katastrofe, spesielt i Frankrike. S & D fikk en liten tilbakegang på 4 mandater. Det er disse tre partiene som utgjør dette europeiske «sentrum» som visstnok skal holde.

VDL har slått fast at hun ønsker fortsatt samarbeid med dagens regjeringskoalisjon, samt andre som er «proeuropeiske, proukrainske og pro-rettsstaten». Dette utelukker samarbeid med flere aktører fra ytterfløyene på begge sider.

Det er likevel skjær i sjøen som bringer utfordringer for VDL, og gjør det helt nødvendig å se mot samarbeid på tvers av det politiske spektrum.

Avisen Politico anslår at 10 % av medlemmer fra S & D, Renew Europe og VDLs eget EPP vil avstå, eller stemme mot, hennes kandidatur. For å fortsette i jobben, og gjennomføre sin politiske agenda, må VDL søke støtte til venstre og høyre for hennes forjettede sentrum.

Denne balansekunsten kan bli upopulær.

VDL skal nå i gang med det som forhåpentligvis blir et vakkert stykke balansekunst Europa sjeldent har sett maken til: Støtte fra de grønne og deler av ytre høyre, muligens også venstresiden, skal kombineres i et harmonisk konsensus uten å avskrekke samtlige fra videre samarbeid.

Men hvor populært er egentlig konsensus og samhandling i en tid hvor frontene er steilere enn på lenge? Hvor verden deles opp i good guys og bad guys, og hvor assosiasjon med den ene eller andre leder til at man enten blir satt i samme bås, eller behandles som en politisk pariapariaOrdet kommer opprinnelig fra India, men brukes om en gruppe som er foraktet eller utstøtt fra fellesskapet. Kilde: naob.no – noen som skal unngås for enhver pris.

De grønne har hatt det som kun kan beskrives som et katastrofevalg, spesielt i Tyskland. Bare de nevnte liberale i Frankrike gjorde det verre. De grønne tapte totalt 18 mandater. Spørsmålet er om postvalganalysen vil vise at klimaagendaen fra de fem årene var for ambisiøs eller for lite ambisiøs for velgerne.

De grønnes vilje til å samarbeide med en mer konservativ regjeringskoalisjon vil avhenge av dette og andre spørsmål, inkludert VDLs evne til å vise fortsatt støtte til det grønne skiftet midt i en politisk storm, hvor sterke krefter ønsker mindre av det som har vært blant hennes kjernesaker, som styrket klimaambisjon og videre europeisk integrering.

I denne stormen er bølgen fra ytre høyre valgets store snakkis.

Alliansen ECR fikk fire nye mandater, mens ID fikk ni. Ikke så dramatisk tenker kanskje mange, men en joker ligger hos nasjonale partier som enda ikke er gruppert i parlamentet, de er såkalt nonaligned. Gruppen har 97 mandater etter årets valg, og flere sympatiserer med – eller kan sies å tilhøre – ytre høyre. Hvor mange og i hvilken grad, gjenstår å se over de kommende måneder og år.

Når VDL nå skal ut på fisketur etter stemmer, på samme tid som hun proklamerer at hun vil «bygge barrierer mot» og stoppe ytre høyre, vil det bli interessant å se hvem som er ute og inne av det gode selskap.

En ting er klart: Arbeidet med og i Parlamentet vil se annerledes ut de neste fem årene, og et styrket ytre høyre vil kraftig påvirke den politiske agendaen.

Det vil bli nødvendig å arbeide mer og tettere med, i det minste, deler av ytre høyre. Full blokade, som har blitt praktisert av flere aktører i brusselboblen, vil ikke lenger være en realistisk fremgangsmåte for politisk gjennomslag. Men kanskje er det nettopp samhandling på tvers av det politiske spektrum Europa trenger nå. Om ikke annet for å identifisere de enkeltsaker hvor det tross alt er bred enighet, som et velfungerende europeisk marked, økt konkurransekraft i en global verden og flere i arbeid.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.

• 

  Martin Schütt

  Gründer og daglig leder i Askeladden & Co.