«Er jeg pen nok nå?»

3 months ago 60

Nylig fortalte influencer Ragnhild Margrethe Andersen Grødal (32) om neseoperasjonen hun angrer på. Hun så på det litt som å dra til frisøren.

I hennes bransje har det blitt normalisert å gjennomføre livsvarige endringer på kroppen, fortalte hun. Nå vil hun advare andre som tenker på å operere seg.

Du trenger ikke være influencer for å bli påvirket. Jobben deres er strengt tatt å nå ut til oss. Det har de lykkes med. Plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep er i sterk vekst.

I en undersøkelse fra 2023 svarte én av ti at de hadde gjennomgått en eller flere typer kosmetisk kirurgi. Det er en dobling fra forrige undersøkelse, som ble gjort i 2008.

Det tror jeg overrasker få. Sosiale medier er fylt av et utseendepress man kan føle seg nummen av.

Men går det ikke inn på oss likevel?

At vi ikke burde legge skam over på enkeltpersoner for måten de velger å se ut, er lett å stille seg bak. Men det er mennesker vi kan og burde stille til ansvar. Nettopp influencerne, og hvordan mange av dem bidrar til et enormt fokus på utseende.

At det bare «er sånn det er», går ikke lenger.

For: At sosiale medier og misnøye med egen kropp henger sammen, er ikke en myte. Forskning viser at de som bruker mer enn tre timer på sosiale medier hver dag, har dobbelt så stor sannsynlighet for å operere seg.

Vi operere oss nok ikke fordi én influencer har gjort det. Men de bidrar, sammen med andre kommersielle aktører, til å plante små frø. Og frøene blir mange, og kommer fra alle kanter.

Få glatte legger med denne maskinen. Bruk denne kremen for å stramme opp. Denne maten må du spise for en flatere mage.

Sånn fortsetter det bare. Det er alltid noe du kan kjøpe for å bli litt penere.

Forskere tror at det i hovedsak er sårbare grupper og unge som blir særlig påvirket. Voksne kan ofte føle på det der og da, men riste det av seg. På unge mennesker fester det seg.

Men selgerne bak det hele, har altfor sjelden lyst å ta sin del av ansvaret. De svarer ofte at de kun har tatt et valg for sin egen del.

Men hvis du vil ta med kamera til operasjonsbordet eller ha rabattkode for fillers, burde noen stoppe deg.

Hva tenker du?Har du opplevd utseendepress på sosiale medier?aJa, det skjer oftebDet har skjeddcNei, aldri

I dag har vi flere instanser som fører tilsyn, og sørger for at influencere og andre bedrifter ikke bryter markedsføringsloven.

Det er lov å reklamere for kosmetiske inngrep (med unntak av reseptpliktige legemidler som Botox), men det skal ikke foregå på plattformer som kan nå barn og unge.

Det er snakk om mange plattformer. TikTok, for eksempel.

Det er ikke uvanlig at influencere beveger seg i grenseland på plattformer som kan nå unge.

For eksempel under live-sendinger, en markedsføringsform som ikke er like enkelt å spore tilbake til.

Her kan reklame ovenfor barn skje på andre subtile måter, som å foreslå at de ønsker seg kosmetiske inngrep i 18-årsgave.

Kroppspresset når ungt. Nå advarer flere mot at barn får voksne hudpleie-rutiner, med anti-aging kremer og serumer de overhodet ikke trenger.

Presset når naturligvis de som eldes naturlig også. Lege og forfatter Kari Løvendahl Mogstad har engasjert seg i presset om å se ung ut, og reagerer på influencere som ikke oppgir hvorfor de egentlig er så glatte i huden.

Samtidig tjener de penger på produkter som liksom reddet dem fra rynkene.

Utseendepresset i dagens samfunn kommer til uttrykk på mange måter.

Nylig fortalte influencerne Karianne Vilde Spetalen og Linnéa Myhre at de har fått mange kommentarer og spørsmål som går direkte på utseende deres.

Dette har vært en tendens i flere kjente personers kommentarfelt, blant annet komiker Maria Stavang som fikk reagerte etter hun fikk mange kommentarer på vekten sin.

Det kan være de mest intime spørsmål, omtrent på linje med:

Du har blitt tynnere. Du har lagt på deg. Tar du Ozempic? Har du fillers? Når tok du det? Har du silikon? Når tok du ut silikonet din?

Det er skadelig for dem det treffer, dem som leser det, og kanskje et tegn på at de som skriver, selv er overopptatt av kropp og utseende. Det er som en ond sirkel.

Hva skal til for å snu i riktige retning?

For det første trenger vi mer innsyn i skjønnhetsklinikkene i Norge. For hvor omfattende plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep er, vet vi ikke.

I motsetning til offentlig helsevesen, finnes det ikke register over hvor mange inngrep de gjør på de ulike klinikkene, eller hva slags inngrep. Det skjermer en hel bransje. Å få på plass et sånt register burde være en selvfølge.

Spesielt etter at det i fjor ble avdekket lovbrudd hos over førti skjønnhetsklinikker rundt om i landet.

Også må vi gjøre noe med sosiale medier.

Å få barn og unge til å kaste telefonen sin eller avfølge alle influencere, er lite sannsynlig.

Det er heller ikke sunt å legge alt ansvar på unge. Men vi kan lære dem en økt bevissthet over hva det er de ser på. Forskjellen på filter og virkelighet. På operert og ikke.

Det er en viktig forskjell å kunne.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article