Nordmenn bagatelliserer alkoholmisbruk når det egentlig er et alvorlig samfunnsproblem, sier psykolog og rusekspert Kari Lossius.
torsdag 15. august kl. 22:18Hun tror det er enorme mørketall med tanke på mennesker som sliter med alkohollidelser i Norge.
– Mens vi blir fullstendig rent ned med farene ved bruk av kokain og andre stoffer, så glemmer vi at det mest utbredte og farligste rusmiddelet i Norge er alkohol, sier Lossius til VG.
Hun har mange års erfaring med å behandle rusavhengige i Bergen.
Denne uken har Marius Borg Høiby erkjent at han var voldelig mot en kvinne han hadde en relasjon til, mens han var ruset på alkohol og kokain.
Samtidig har stortingspolitiker Mímir Kristjánsson i Rødt gitt ut bok, der han går detaljert inn i eget problematiske forhold til alkohol.
Den profilerte politikeren forteller at han har fungert godt, samtidig som han har en frykt for at det skal bli en katastrofe for ham. Han sier til VG at han vil være åpen fordi han tror at det er mange som sliter med det samme.
Gryende problemer
Det bekrefter også Lossius. Noe av det skumle med alkohol er at avhengigheten kommer gradvis, ifølge psykologspesialisten.
– Mange av mine pasienter forteller at de merker en snikende utvikling. Man får oftere tanker om alkohol, man bedriver litt skjult planlegging for hvordan man skal ruse seg – man tenker for eksempel hvor godt det skal bli å komme hjem og slappe av med et glass vin.
– Men så blir det noen glass, først to, og så kanskje tre.
Kristjánsson forteller blant annet at han hadde en lang periode i kommune- og fylkestingsvalgkampen i fjor der han drakk nesten hver dag.
Han forteller også at han selv føler at «hvite uker» fører til at han blir irritabel, snerpete, sur og en dårlig kjæreste og venn.
Ifølge Lossius kan en slik opplevelse være symptomer på et begynnende alkoholproblem, men Lossius understreker at hun snakker på generelt grunnlag.
– Hvis du tenker at det at du ikke drikker alkohol gjør deg irritert, er det sannsynligvis et bedrag. Du er sannsynligvis irritert fordi du drikker for mye, mener Lossius.
– Skulle vært mye sterkere på agendaen
Hun peker også på noen av de samme mekanismene som Kristjánsson trekker fram i VG-intervjuet – med tanke på skyld og skam.
– Alkohol er noe som skulle vært mye sterkere på agendaen med tanke på fare. Vi bagatelliserer det. Derfor er det veldig bra at Mimir står fram med sine utfordringer. Det gjør det kanskje mulig for andre å snakke om det.
– Det er få lidelser som er så skambelagte.
Hvis man først har kommet i en situasjon hvor man har begynt å bekymre seg for eget alkoholbruk, er det viktig å begynne å være mer bevisst over hva man drikker, sier hun.
– Hvis du er i en sånn gråsone og synes det er greit, da er man der at varselklokkene bør begynne å ringe. For du er enda i et stadium hvor du kan klare å trappe ned selv – men hvis det får lov til å utvikle seg til et alvorlig alkoholproblem, kan det få store konsekvenser.
Mange kan få behandling
Folkehelseinstituttet anslår at mellom to og tre hundre tusen nordmenn har et alkoholproblem som kan behandles, ifølge professor Jørgen Gustav Bramness.
– Men tall fra norsk pasientregister viser at under ti prosent av disse får behandling, sier Bramness.
Han forklarer at noen av disse grunnene ligger hos pasientene, mens noen ligger hos behandlingssystemet.
– Hvis man ser grunnene som har sitt utspring hos pasientene, kan det være at skyld og skam fører til at man ikke innrømmer at man har et problem, eller at man tror at problemet vil gå over av seg selv.
– På behandlingssiden er noen av årsakene at man ikke oppdager at pasientene har et problem, eller at man ikke har kapasitet.