En stripe av håp

4 months ago 30

Joe Biden hadde i realiteten ikke noe valg. Spørsmålet er om det er noe valg igjen å vinne.

Jobbet i VG siden 2000. Tidligere kommentator og USA-korrespondent (2008-11). Programleder i podkasten Giæver og gjengen.

søndag 21. juli kl. 20:59

Siden den famøse debattkatastrofen for litt over tre uker siden har Biden gjort diverse ting for å gjenopprette tilliten. Han har vært på folkemøter. Han har gitt intervjuer. Han har holdt pressekonferanser. Han har snakket med politikerkolleger, venner og rådgivere. Ingen av disse opptredenene og grepene har vært i nærheten av å være like katastrofale som debattinnsatsen. Men ingen av dem har hjulpet stort.

Debatten slo hull på en verbyll som har vokst blant demokratene lenge: frykten for at Joe Biden er for gammel og svak. Ingen har helt turt å snakke høyt om denne frykten. Dels fordi man ikke har hatt noe godt alternativ til Biden. Dels fordi alle har vært fornøyd med den politiske innsatsen hans – så langt.

Men sjokket etter debatten var skjellsettende. Dette var ikke en mann som hadde en «dårlig kveld». Dette var en alvorlig svekket, gammel mann. Å kalle det en «dårlig kveld» var en grov bagatellisering. Demokratene kjemper for sitt partis politiske fremtid. En «dårlig kveld» til før valget den femte november, og man kunne like godt ta Trump i ed som USAs neste president med det samme.

Biden peker på visepresident Kamala Harris. Det skulle bare mangle. Han har bedt henne være hans nestkommanderende nettopp for å kunne overta i en krisesituasjon. Og en særlig større krise enn dette er det ikke mulig å oppleve for demokratene.

Det vil være delte meninger i partiet om hvor egnet Harris. Men den diskusjonen burde de hatt under nominasjonskampen i vinter. Fire uker før landsmøtet i Chicago har de i realiteten bare tiden og veien. Det ville heller ikke tatt seg bra ut å tilsidesette USAs første kvinnelige svarte visepresident i en sånn situasjon heller.

Den lille trøsten for demokratene er at man kan øyne en stripe av håp etter Trumps tale på avslutningen av republikanernes landsmøte torsdag. Fra han ble skutt lørdag forrige uke og frem til han aksepterte partiets nominasjon, virket Trump fullstendig uslåelig. Han lovet å holde en tale som skulle forene, ikke splitte velgerne. Og med en gigantisk respekt- og sympatibølge i ryggen var han i en unik posisjon til å kapre velgere langt over sentrum i det politiske landskapet.

En slik Trump ville ha vært nesten uangripelig. Alt han sa før skuddene hadde vært nullet ut.

Ti-femten minutter ut i talen ble det klart at Trump ikke kom til å benytte seg av denne sjansen og at han konsentrerte seg om å kaste rødt kjøtt til sine mest trofaste velgere i stedet. Lørdag fulgte han opp sammen med visepresidentkandidat JD Vance på et valgmøte.

Trump vil ikke forene USA, han vil slå motstanderen. Det samme vil Kamala Harris. Alt snakk om de «forente stater» på dette tidspunktet er bare skuebrød. Det dreier seg om er å skaffe nok stemmer i de viktige vippestatene.

Her ledet Trump allerede før skuddene. En «ny» Trump ville vært vanskelig å slå. Men den gamle er fortsatt teoretisk innen rekkevidde. Det kommer til å bli en intens høst.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article