En Rødt-æra kan være over

1 month ago 12

Uten Moxnes, ingen Rødt-suksess.

Så enkel er egentlig fortellingen om dette partiet, som klarte å legge sin mørkerøde fortid bak seg og vinne velgernes gunst. Mot alle odds.

Rødt oppsto på branntomten av de to minipartiene AKP og RV, og Moxnes var den som etter hvert pekte ut retningen – bort fra livsfjerne kommunistiske teorier og over i realpolitikken.

Suksessen kom bardus på mange. Etter gjennombruddet i stortingsvalget 2017, krøp partiet stadig lenger opp på målingene. Alarmen gikk både i Arbeiderpartiet og SV – og i establishmentet i fagbevegelsen.

Bjørnar Moxnes – ung, kjekk og veltalende – klarte å profilere Rødt på en måte som de gamle radikalerne ikke var i nærheten av. Som enmannsgruppe på Stortinget var han høyt og lavt, og svært synlig i mediene.

I 2021 kom partiet over sperregrensen og fikk åtte mandater på Stortinget. Med Moxnes i front for en hardtarbeidende og tidvis svært profilert gruppe, ble Rødt et reelt alternativ for velgere som før ikke ville tatt i dem med ildtang.

Med populistisk teft satset Moxnes-generasjonen hardt på kampen mot «forskjells-Norge», mot «velferdsprofitører» og for en mer nasjonalt innrettet kraftpolitikk – i et språk som traff tidsånden og resonnerte blant vanlige folk.

Politisk innflytelse på Stortinget og i kommunene trumfet revolusjonære ambisjoner.

Dette var særdeles kontroversielt internt i rekkene. Men så lenge Moxnes leverte både politisk innflytelse, solid medlemsvekst og stortingsmandater, ble det kun med små trefninger på ampre årsmøter rundt omkring.

Da Putin gikk til angrep på Ukraina i februar 2022, og resten av partiene på Stortinget gikk inn for våpenstøtte til de hardt kjempende ukrainerne, stilte Rødt seg på sidelinjen.

For et parti der utenrikspolitikken lenge var den viktigste identitetsmarkøren, satt det svært langt inne å støtte Ukraina mot Russland, og dermed indirekte inngå i den brede, vestlige alliansen mot Putin-regimet.

Men også denne bitre internkampen vant Moxnes & co., med støtte fra en en bunt taleføre veteraner fra AKP/RV-tiden.

I uttalelsen på landsmøtet i april 2023, het det at «uten våpenstøtte hadde Ukraina blitt overkjørt og underlagt et sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk regime med erklærte imperialistiske ambisjoner».

Så kom «solbrillegate», og Moxnes’ ledertid var over. Noen politikerskandaler er av en så pinlig karakter at det er umulig å overleve dem. Moxnes overlot partiet til sin nestleder og kampfelle Marie Sneve Martinussen.

Litt overraskende var det, da han meldte han at han gjerne ville ha en ny periode på Stortinget.

Men dette handler om mer enn hans eget politiske liv. Moxnes er, tror jeg, oppriktig bekymret for at Rødt kan stå i fare for å bli overtatt av krefter som vil ta partiet i en annen – og langt smalere – retning.

Som han selv skriver på Facebook: «For meg handler dette om politikk og strategi. Om et veivalg for partiet, som det er opp til medlemmene i Rødt Oslo å ta.»

Nominasjonskomiteen i Oslo går inn for å vrake ham til fordel for lokalpolitikeren og flyvertinnen Sofia Rana.

Det endelig slaget står på medlemsmøtet i Rødt Oslo 21. november. Ifølge mine kilder har Moxnes gode sjanser for å vinne over Rana, men at det langt fra er sikkert at det blir utfallet.

Sofia Rana er en helt annen politikertype enn Moxnes. Hun har markert seg som en tydelig og uredd antirasist og tilhører den mer ideologisk orienterte venstrefløyen i Rødt, som står spesielt sterkt i deler av Oslo-partiet.

Hun var og er sterkt i mot våpenstøtte til Ukraina og har en mer «aktivistisk» og «woke» profil enn de mest kjente Rødt-politikerne på Stortinget.

Rødt har klart seg brukbart etter Moxnes avgang som partileder og den nye ledelsen har fortsatt i samme spor. Linjen er lagt og faren er trolig liten for at opposisjonen vil klare å ta over partiet. Iallfall på kort sikt.

Men en eventuell Moxnes-exit vil forrykke balansen i Rødt og gi vind i seilene til kreftene som ønsker å stake ut en helt ny retning for partiet. Moxnes’ skalp ville være en betydelig seier for de som mener at Rødt er blitt for dvaskt og pragmatisk.

Nettopp derfor kjemper Bjørnar Moxnes nå for sitt politiske liv.

Og for Rødt-prosjektet, slik han formet det.

Hør mer i VGs podkast Giæver & Gjengen!

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article