En drukkenbolts saga. Bokanmeldelse: Mímir Kristjánsson: «Pabbi»

Han har tidligere skrevet bok om moren, nå skriver Rødt-politiker Mímir Kristjánsson om faren, sin «pabbi» – og om både farens og sin egen alkoholisme. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Samfunnsaktøren og arbeidsjernet Mímir Kristjánsson (37) har
drukket jevnt i en årrekke og sitter på Stortinget. Hvordan er det
mulig?

• Guri Hjeltnes

torsdag 15. august kl. 00:00

Mímir Kristjánsson er ute med ny bok, «Pabbi», om faren Kristján Loftsson Guðlaugsson, en begavet forteller, en skrivende og alkoholisert islending som traff en norsk kvinne, slo seg ned i Norge, og fikk sønnen Mímir.

Mímir Kristjánsson skriver varmt og velskrevet om foreldrene i sitt tilbakeblikk på oppvekst og voksenliv.

Mímir var et elsket barn, foreldrene tok hensyn til sønnen, selv om de begge likte å drikke og feste.

Men så ble det verre. Moren ble alvorlig kreftsyk, faren var ofte dritings og ble borte, skriver Kristjánsson i boken.

Som 16-åring forsøkte han å redde familielivet.

I boken kan vi lese at faren fablet i fylla om å reise til Shanghai, og at Mímir syklet i hui og hast til jernbanestasjonen og fikk faren med seg hjem. Etter det presset moren og Mímir ham til et opphold med avrusning.

Som voksen angrer Mímir Kristjánsson på dette.

BOKANMELDELSE

«Pabbi. En familiesaga om drukkenskap»

Forfatter: Mímir Kristjánsson

Sjanger: Sakprosa

Forlag: J.M Stenersens forlag A/S

Sider: 159

Pris: 399 kr.

Faren burde ikke vært sendt bort, de skulle tatt problemene sammen, kommer det frem i boken.

Mímir Kristjánsson har med stort talent og åpenbar glede påtatt seg islandsk fortellertradisjon og drar til i «Pabbi».

Boken starter i sagastil med en ættetavle som fører forfatterens familie 1000 år tilbake, med svir, kvad, dikt og skrøner.

Det er «blodet som rant gjennom min fars årer og som nå renner gjennom mine. Det har ikke vært uten promille siden før Egill (Skallagrimsson) ble født ...»

Det handler om faren og om familien og alkohol. Og om Mímir Kristjánsson og alkohol:

Om hans egne knep og triks for å få en unnskyldning for å drikke: Det er herlig å drikke om morgenen, han drar gjerne tidlig til Gardermoen for å ta noen øl før en reise, forteller han i boken.

Teksten har en alvorlig undertone – hva skjedde mens han vokste opp, hvor mye alkohol var det egentlig – og om sitt eget omfattende alkoholforbruk.

Faren gir sønnen en hyttebok, i praksis en dagbok. Dagboken bli en stamme i fortellingen, som gir sønnen noen knagger i tilbakeblikket.

Boken starter med en flytur til Málaga der faren ligger død i et krematorium. På veien ned pøser sønnen i seg flere Underberg-flasker. Han minnes da han ga faren i Reykjavik et batteri Underberg. Faren ble virkelig glad for å se at sønnen hadde begynt å drikke på samme måte som ham selv, nå kjente sønnen «alle triksene i boken».

Mímir Kristjánsson ble i sommer kåret av Klassekampen til en av Norges 10 fremste intellektuelle. Han tar ordet ofte i mediene, om uføre, om fattige, om ungdom som må skjerpe seg. Og han har gitt intervjuer der han anbefaler «en hvit måned».

Han sitter på Stortinget som representant for Rødt, har vært nyhetssjef og journalist i Klassekampen.

Han skriver at faren var kommunist, journalist og drakk, derfor ble han kommunist, journalist og drikker.

Kristjánsson har utgitt flere bøker, deriblant den fine boken «Mamma er trygda» (2019). Som berettigelse for å utgi en bok om faren angir forfatteren at faren savnet omtale av seg.

Dette er en sakprosabok som kan oppfattes som en litt vel slentrende fremstilling av alkoholisme.

Mímir Kristjánsson selv synes åpenbart å ha rimelig kontroll med livet, slik er det neppe for alle. Noen av skildringene av moren og især farens vei nedover er i partier utleverende.

Han balanserer på en etisk knivsegg mange steder, og det vet han, den islandske fortelleren Mímir Kristjánsson.