Kortversjonen
- Hele 33 prosent av elever i annen kjønnskategori utsettes for mobbing, ifølge Elevundersøkelsen.
- Mobbingen er tre ganger høyere blant disse elevene enn hos andre elever.
- Direktorat og elevorganisasjon krever tiltak for å bedre situasjonen.
- Skoler rapporterer også generelt økt mobbing og dårligere trivsel.
Det viser hovedrapporten om Elevundersøkelsen som offentliggjøres torsdag.
Rundt 400.000 elever er omfattet av undersøkelsen i grunnskolen og videregående.
Elever som krysser av for annen kjønnskategori rapporterer i mye større grad om mobbing enn øvrige elever, skriver forskerne som har analysert Elevundersøkelsen for siste skoleår, Christian Wendelborg og Thomas Dahl ved NTNU Samfunnsforskning.
Dette gjelder også når alle som er identifisert som useriøse svarere gjennom mobbespørsmålene er ekskludert.
I grunnskolen rapporterer en tredjedel av elevene med annen kjønnsidentitet enn gutt eller jente – at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene.
Mobbingen går ned når eleven kommer over til videregående skole, men fremdeles rapporteres det om betydelig mer mobbing av hen-elever enn øvrige elever i vgs. viser dataene i undersøkelsen.
– Alvorlig
Direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet er både bekymret og nedslått over funnet i Norges største undersøkelse:
– Dette viser at det er veldig mange barn og unge som har det vesentlig mye dårligere enn sine jevnaldringer. Og det er alvorlig at andelen som opplever seg mobbet går opp mot 33 prosent for noen aldersgrupper, sier Rosenkvist til VG.
Han konstaterer at mange i gruppen barn og unge som ikke føler at de hører hjemme hverken i gutt- eller jente-kategorien – opplever utenforskap på skolen.
Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole uttrykker sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Nytt av året er at det er innført mulighet til å krysse av for annen kjønnskategori.
– Det er prosentvis om lag tre ganger så mange i denne gruppen som opplever seg mobbet – sammenlignet med elevmassen totalt.
Blant alle elever i grunnskolen og VG1 blir 10 prosent utsatt for mobbing, ifølge tall fra elevundersøkelsen.
Rosenkvist legger til:
– Alle barn har rett til å ha det trygt og godt på skolen og skal oppleve å være del av et fellesskap der de blir akseptert som den de er. Elevundersøkelsen viser at det ikke er tilfelle for en stor gruppe barn og unge. Det mener jeg er viktig å snakke høyt om.
– Skolen bør ta et større ansvar
Leder Madelen Kloster i Elevorganisasjonen mener gruppen elever i annen kjønnskategori er forsømt.
– Man må jo kunne gjøre noe ekstra for at denne gruppen skal bli litt tryggere i seg selv og få det bedre på skolen. Samtidig som man jobber med å skape et godt skolemiljø for alle elever, så kan man jo ta inn noen elementer som gjør det bedre for denne gruppen, sier Kloster til VG.
Hun fremhever at ikke-binære, de som kategoriserer seg i annet kategori kjønn, gjerne er mer utrygge på seg selv i utgangspunktet.
– Og det snakkes ikke så mye i samfunnet om de som ikke identifiserer seg som hverken kvinne eller mann. Så skolen bør ta et større ansvar for at elever gjennom seksualundervisning, livsmestring og samtaler i klassen får bedre innsikt i ulike legninger. Da minsker fordommene. Da ser flere at det er helt greit å ikke tilhøre de mest vanlige kjønnskategoriene, sier Kloster.
Fordommer
Hun tenker at fordommer og manglende kunnskap gjør at elever med en annen kjønnsidentitet opplever mer mobbing.
Som eksempel nevner hun at på skoler flest er det kvinnetoalett og herretoalett, kvinnegarderober og herregarderober.
– Hvis man som elev da ikke føler at man passer inn i noen av de båsene,
så er jo det jo på en måte en bekreftelse på at man ikke passer inn på skolen eller i samfunnet, sier Madelen Kloster.
– Har skolene verktøy og strategier for å gi elever med en annen kjønnsidentitet et bedre læringsmiljø, Rosenkvist?
– Det er rundt tre og et halvt tusen skoler, så de er jo ganske forskjellige.
Men skolen er jo en av våre viktigste fellesarenaer, og alle skoler har jo et rom for nettopp å snakke om det som handler om annerledeshet, og som handler om ting som er vanskelig. Og da er det jo også viktig som lærer å skape trygge rom til å diskutere og snakke om vanskelige ting, svarer direktøren i Udir.
Ni av ti skoler med negativ utvikling
Ikke bare øker mobbingen for elever generelt i Elevundersøkelsen.
Svarene fra elevene viser også at trivsel og motivasjon synker.
Og utviklingen er negativ på nesten alle skoler.
90 prosent av alle grunnskolene rapporterer at de har en negativ utvikling i læringsmiljøet de siste årene.
– Så er det jo slik at hvis læringsmiljøet ikke er trygt, så er det mye verre å lære noe. Så mobbingen er jo et problem for læringen i seg selv, sier Rosenkvist.
– Er det et potensial for å få ned den digitale mobbingen når mobilen i større grad er ute av skolen?
– Ja, helt klart. Det var jo også noe av bakgrunnen for vår anbefaling om å ta fra elevene mobilene også i friminuttet. Mobbingen øker på alle nivåer. Vi håper at mobbefrekvensen går ned, svarer Rosenkvist.
– Men det er også viktig å følge med på det som skjer etter skoletid. Det foregår mobbing da også, spesielt på mobil, supplerer Kloster i Elevorganisasjonen.
– Noen vil huske at en tidligere regjering under statsminister Bondevik forankret kampen mot mobbing med en nullvisjon helt til topps. Bør det gjentas?
– Jeg tenker at kunnskapsministeren kan engasjere seg enda mer for å skape et trygt og godt skolemiljø. Og det jobber jo de jo med da. Alle mener at skolen skal være et trygt og godt sted for alle å være. Det er jo sånn man lærer best, svarer elevleder Madelen Kloster.