Elden: – Aslak har krav på erstatning

Denne uken fortalte VG historien til Aslak som i 2015 var mistenkt for Ørje-drapet – uten å vite det selv.

Han hadde også en politiagent boende i en hybel i huset sitt fra mars til november.

I årene som gikk etter operasjonen, fikk Aslak aldri noe brev eller forklaring fra politiet.

Først i april i år ble saken sendt til statsadvokaten for en formell henleggelse – like etter at VG søkte innsyn i etterforskningen.

Det betyr at Aslak har levd med en drapsmistanke hengende over seg i ni år.

Flere eksperter på strafferett mener at Aslak kan ha krav på erstatning for påkjenningene han har vært utsatt for. «Solid» og «klekkelig erstatning» er blant ordene som brukes.

Den erfarne advokaten John Christian Elden mener det ikke spiller noen rolle om Aslak ikke har vært formelt siktet i saken.

– Etter Den europeiske menneskerettskommisjon (EMK) er du å regne som siktet i det øyeblikket etterforskningen rettes direkte mot deg, selv om du i Norge bare har status som mistenkt, sier Elden til VG.

Han viser til straffeprosessloven som omtaler retten til erstatning ved urettmessig straffeforfølgelse.

Det er spesielt den delen som handler om oppreisningserstatning for ikke-økonomiske belastninger som kan være aktuell. Såkalt erstatning for tort og svie.

Elden sier personer som har vært utsatt for urimelig eller feilaktig etterforskning, inkludert bruk av skjulte agenter og omfattende overvåkning, kan ha grunnlag for å søke erstatning.

– Dette er særlig relevant hvis etterforskningen har pågått over en lengre periode og har påført betydelig psykisk stress eller skade, sier Elden til VG.

Elden viser til eksempler der straffeforfulgte har fått erstatning i saker der de ikke har vært varetektsfengslet, men der en etterforskning har påvirket livet negativt gjennom flere år.

I Aslak sitt tilfelle er det snakk om å ha hatt en drapsetterforskning hengende over seg i nesten ti år.

Aslak fortalte VG at saken har kastet mørke skygger over livet hans og at han ikke har følt seg fri.

– Jeg har ikke hatt det så godt, sier han.

– Hadde jeg fått vite dette for ni år siden, hadde jeg hatt ni bra år etter det. De har jeg gått i uvisse, sier han.

Elden: Politiet har bevisbyrden

John Christian Elden presiserer at siden det er brukt en politiagent mot Aslak, så er det politiet som må dokumentere fremferden og innholdet i det de har gjort. Det er politiet som har bevisbyrden.

– Dersom denne dokumentasjonen ikke er god nok, er det Aslak sin versjon som vil bli stående, sier Elden.

Advokaten viser til avgjørelser tatt i Europadomstolen i saker der staten har vært involvert i det som kan være krenkelser av siktedes menneskerettigheter.

– For å styrke kravet på erstatning, kan det være nødvendig å innhente erklæringer fra fagpersoner som kan bekrefte den psykiske belastningen, sier Elden.

– Erstatningens størrelse kan variere, men jeg anslår at det kan ligge på mellom 100.000 og 200.000 kroner avhengig av omstendighetene og den dokumenterte belastningen, sier Elden.

PÅKJENNING: – Jeg ville heller vært pågrepet helt åpent, enn å ha hatt en fremmed politimann som overvåket meg dag og natt i månedsvis, sier advokat Mette Yvonne Larsen. Foto: Gordon Andersen

Larsen: Sammenlignbart med varetekt

Advokat og leder i Forsvarergruppen, Mette Yvonne Larsen, vil absolutt anbefale Aslak å søke erstatning.

Hun mener sivilrettsforvaltningen ikke kan være formell på om han har hatt status som mistenkt eller siktet - eller om han har blitt pågrepet og sittet i varetekt - eller ikke.

– Aslak har hatt en mann, som han trodde var en venn, boende hos seg i åtte måneder. Jeg ville heller vært pågrepet helt åpent, enn å ha hatt en fremmed politimann som overvåket meg dag og natt, sier Larsen.

Hun mener det også et spørsmål om kravet bør rettes direkte til Politidirektoratet.

– Det er mulig det er de som bør bla opp for Aslak. Det han har vært utsatt for er mer en løgnhistorie enn en regulær etterforskning, sier Larsen.

Hun antyder at Aslak kan ha krav på millionerstatning.

– Regnestykket må ta utgangspunktet i perioden han har hatt denne agenten boende hos seg. Det er sammenlignbart med å være i varetekt, sier Larsen.

Les også: Politiet diktet opp «kreftsyk venn» for å lure Aslak (79)

Videre handler erstatningen om å sette en pris på den personlige belastningen Aslak har vært utsatt for.

– Det er en traumatisk opplevelse når det går opp for deg at det du trodde var en venn, viste seg å være en politimann, sier Larsen.

Hanne Skallerud, seksjonssjef i Politidirektoratet (POD), sier de vil ta stilling til et krav når de eventuelt mottar det.

– Eventuelle erstatningskrav avgjøres i førsteinstans i politidistrikt, deretter sendes eventuelt klagen videre til POD, skriver Skallerud i en e-post.

Hun presiserer at et erstatningskrav også kan ende opp hos påtalemyndigheten og ikke i POD.

– Klekkelig erstatning

Advokat Maria Hessen Jacobsen, har særlig erfaring innen strafferett og menneskerettsspørsmål. Hun sier Aslak helt klart har rett på advokat som kan søke erstatning for ham.

– Han har nok rett på en klekkelig erstatning, enten han var siktet eller ikke.

Hun har beskrevet aksjonen mot Aslak som inngripende og langt over streken med et begrenset grunnlag. 

– Dette høres ut som et omfattende inngrep, som ikke ledet til noe, og som i tillegg var så dårlig begrunnet som det kan høres ut som. Sammen med ventetiden på avklaring, vil han ha rett på en solid erstatning for urettmessig straffeforfølgelse, sier Hessen Jacobsen. 

INNGRIPENDE: Advokat Maria Hessen Jacobsen mener Aslak bør søke erstatning etter politiets inngripende etterforskning. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Også Marius Dietrichson, tidligere leder i Forsvarergruppen mener Aslak har krav på erstatning.

– Han vil opplagt ha krav på erstatning for det han har vært utsatt for. Han har vært under etterforskning for drap. 

Om han er siktet eller mistenkt, mener Dietrichson ikke har noen betydning.

– Bare for å ha vært under ordinær, ærlig, åpen og transparent etterforskning, ville han hatt krav på erstatning. Når dette undercover-virkemiddelet i tillegg er brukt, så vil jo det i vesentlig grad påvirke erstatningen, sier Dietrichson.

Det var Øst politidistrikt som var ansvarlig for undercover-aksjonen i 2015.

Politiinspektør Kari Karlsen Aas har sagt at hun legger til grunn at operasjonen ble vurdert i henhold til gjeldende regelverk den gang.

Hun sier det er uheldig at saken mot Aslak ikke ble henlagt på korrekt måte.

– Vi burde ha underrettet ham tidligere om at han ikke lenger var mistenkt i saken, og vi beklager at dette ikke ble gjort. Dette har vi beklaget til ham personlig, sier politiinspektøren.