Eksplosjon av lakselus i Nord-Norge: – En epidemi

2 months ago 21


Det vi ser her er at det henger lus over alt, så dette er en ganske ekstrem situasjon, sier Anne Dagny Sandvik.

Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet (HI). På skjermen har hun en video av fisk med store mengder lakselus festet på kroppen.

– I slutten av juli så vi at lusetallene steig og steig i Nord-Norge. Det ble en epidemi, med ekstremt høye lusetall. Langt over hva vi har sett tidligere, sier hun.

Dataskjerm med video av ørret med lakselus

Lakselus fra oppdrettsanlegg kan smitte over på villfisk. Havforskningsinstituttet har registrert mye lakselus på ørret i forbindelse med oppblomstringen i sommer.

Foto: Oddgeir Øystese / NRK

Allerede for en måned siden slo klimaforskere alarm: Økte temperaturer i havet gir oppdrettsnæringen utfordringer.

Varmere vann kan både skade fisken direkte og påvirke sykdomsbildet i merdene.

I tillegg gir varmere vann oppblomstring av lakselus, noe som har ramme Nord-Norge knallhardt.

Tallene til HI er tydelig. Temperaturene i havet var flere steder i nord rundt 4–5 grader over normalen.

Da skøyt tilfellene av lakselus fart:

Selskapet Nova Sea er blant de rammede.

– Vi er påvirket av de høye havtemperaturene. Det har betydd ekstra lusebehandlinger, sier produksjonsdirektør, Bjørn Helge Hjartåker.

– Samtidig gjør temperaturen det vanskeligere å gjøre den jobben med hensyn til fiskevelferden.

Fasade av Nova Sea på Lovund.

Nova Sea benytter seg av flere metoder for avlusing: – Spyling og temperert sjøvann som benyttes der det gir best effekt mot lus og mest mulig skånsom for laksen, sier produksjonsdirektør, Bjørn Helge Hjartåker.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr

Oppdrettsnæringa tatt på senga

– Når vannet blir varmere, formerer lusa seg fortere. I tillegg blir den mer smittsom. 15–16 grader er optimale forhold for lakselus, forteller Anne Dagrun Sandvik.

Oppdrettsnæringen på Vestlandet og deler av Trøndelag opplever ofte denne type temperaturer og oppblomstring av lakselus.

– Men at det skulle komme en så kraftig endring i Nord-Norge i år, var de ikke rustet for, sier Sandvik.

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge kaller situasjonen i Nord-Norge ekstrem. Han erkjenner at oppdrettsselskapene ikke var godt nok forberedt.

Lakselus

Lakselus er en naturlig parasitt på laksefisk i saltvann på den nordlige halvkule. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken.

Foto: NRK

I Trøndelag og på Vestlandet har de økt kapasitet, blant annet når det gjelder båter som brukes til behandling av lakselus og for å transportere laksen til slakt. I Nord-Norge er den kapasiteten for liten, sier Ystmark.

– Hvilke konsekvenser får dette for næringen?

– Det varierer mellom bedriftene, men generelt er nivået av lus høyere enn normalt. Det er alvorlig for næringa. De må håndtere lusa med behandling og ved å slakte laks for å ta ned antall fisk i området.

Sjømat Norge har ingen konkrete tall for hvor store mengder fisk som må slaktes.

Med høsten vil temperaturene i havet synke og situasjonen stabilisere seg. Men Anne Dagrun Sandvik ved HI mener likevel at næringen må ta hendelsen på alvor.

Geir Ove Ystmark

– Det er ikke krise for næringa, men vi må ruste oss for økt forekomst av lakselus og høyere temperaturer, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Foto: Jonas Kroken Sævereide / NRK

Har advart mot dette i flere år

Allerede i 2021 advarte HI om at høyere temperaturer vil føre til mer lakselus i norske fjorder. Og internasjonale klimaforskere mener at såkalte marine hetebølger vil forekomme oftere og være heftigere fremover.

– Vi blir for eksempel nødt til å tenke nytt rundt hvor mye fisk som kan settes ut i sjøen, sette i gang avlusning tidligere og sørge for å være nødvendig rustet for at det kan skje igjen, sier Anne Dagrun Sandvik.

Hun har likevel troa på at oppdrettere i Nord-Norge skal klare å tilpasse seg utviklingen.

– Jeg vet at de i nord er veldig flinke, blant annet når det er snakk om å ta i bruk og å utvikle ny teknologi.

Geir Ove Ystmark tror ikke en permanent nedjustering av antall fisk i merdene er veien å gå.

Anne Dagrun Sandvik, forsker ved Havforskningsinstituttet

Anne Dagrun Sandvik ved Havforskningsinstituttet mener det er på tide å diskutere mengden fisk i merdene.

Foto: Andrea Ånestad

Vil ikke ha færre fisk i merdene

Vi har et eget system som gjør at lus og lusehåndtering påvirker veksten i de ulike områdene, sier Ystmark.

Han viser til det såkalte trafikklyssystemet. Systemet avgjør hvor vidt oppdretterne må redusere produksjonen sin, eller om de kan produsere mer fisk, ut fra hvor mye lakselus som påvirker villaks i området.

I tillegg bruker vi mye ny teknologi i havbruket som skal bidra til å løse utfordringen med lus. For eksempel nedsenkbare, delvis lukkede og lukkede anlegg, sier han.

– Vi mener god lokalisering og god kapasitet til å ta ned produksjonen dersom det blir mye lakselus, er måten å håndtere det på.

Til tross for at forskerne har advart mot både høyere temperaturer og mer lakselus i flere år, nekter Ystmark for at næringen har sovet i timen.

De ekstreme temperaturene i år har overrasket mange. Det kom raskere på oss enn det vi hadde forutsett. Nå må vi sørge for å bygge opp kapasiteten for både behandling og slakting.

Publisert 19.09.2024, kl. 16.19

Read Entire Article