Tidlig tirsdag morgen overrasket ukrainske styrker president Vladimir Putin da de rykket inn i den russiske regionen Kursk.
– Dette er en av flere måter å bringe krigen til det russiske folk på. Og minne dem på at ingen er trygge på grunn av den krigen som Putin har valgt å starte, sier tidligere generalløytnant Arne Bård Dalhaug.
Ukrainske militære kjøretøy har nå tatt seg ti kilometer inn i russisk territorium, viser videoer verifisert av den amerikanske tankesmia Institute for the study of war (ISW).
Ifølge en russisk kilde har styrkene kontroll på 45 kvadratkilometer av Kursk. Andre kilder hevder at de ukrainske styrkene har tatt 11 bebodde områder.
Geoverifiserte bilder viser store ødeleggelser ved grenseovergangen. De ukrainske styrkene skal også ha tatt 40 krigsfanger, ifølge ISW. Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass skal 3000 personer være evakuert fra regionen.
Ukrainske myndigheter har ikke direkte bekreftet at de står bak angrepet, men torsdag skriver en rådgiver for den ukrainske presidenten:
– Russisk aggresjon er grunnen til all eskalering, også hendelsene i regionene Kursk og Beograd.
Det er ikke første gang ukrainske bakkestyrker har tatt seg inn i Russland.
Men denne gangen er angrepet større. Det er flere styrker involvert. De blir støttet av mye artilleri og andre støttevåpen, forklarer Dalhaug.
Politisk budskap
Nå går de inn med bakkestyrker for å signalisere at det russiske militæret ikke er i stand til å beskytte befolkningen sin langs grensen, tror han.
– Det er klart det er en alvorlig ting hvis det bildet skulle feste seg hos russerne, at de ikke er trygge langs grensen.
Ukrainas mål er derfor ikke nødvendigvis å holde på disse områdene over tid. De forårsaker en del skade, tar krigsfanger, og lager en rekke problemer før de trekker seg tilbake og inn på Ukrainas territorium:
– Det er ikke noen grunn til å bruke opp styrkene på å holde russisk territorium et sted i Kursk. Det har ikke noen strategisk betydning utover at det er viktig for å signalisere at de kan gå til offensiv.
– Virkeligheten er at de ikke har kontroll
– Angrepet var nok en overraskelse for den russiske siden. Det burde det selvfølgelig ikke være, for det har jo skjedd før. Men det var helt klart noe de ikke var forberedt på, sier Dalhaug.
Han synes Kreml virker usikre på hvordan de skal respondere og fremstille angrepet i media.
Russerne prøver å balansere bildet, men fremstår motsigende, ifølge en analyse av ISW. På en side presenterer de angrepet som en bemerkelsesverdig eskalering fra Ukraina. På den andre siden vil de ikke vekke uro blant befolkningen.
Putin møtte flere forsvarstopper den påfølgende dagen. Da forsikret generalstabssjef Valerij Gerasimov om at Russland har kontroll på det han kaller en «storskala provokasjon».
– Mens virkeligheten er jo at de ikke har kontroll. Det er ganske mye mer enn en provokasjon. De har i hvert fall tatt 40 russiske krigsfanger så langt. Så det er et problem for myndighetene å harmonisere budskapet, sier Dalhaug.
Hevder de kjemper tilbake
Det statlige russiske nyhetsbyrået Tass skriver at det aktivt kjempes mot ukrainske styrker ved grensen i Sudzha i Kursk.
Men ifølge Dalhaug har ikke russerne så langt klart å komme med et tilstrekkelig motangrep.
Hvor lenge de ukrainske styrkene holder stand avhenger av hvordan Russland svarer, legger han til.
– Per nå så har de ukrainske styrkene inne på russiske områder veldig god kontroll på hvor større russiske styrker befinner seg. Hvis det ikke skjer noe, så kan de jo bare være der.
USA fraråder offisielt
En talsperson for USAs utenriksdepartement, Matthew Miller, sier til The Wall Street Journal at de ikke visste bakgrunnen for angrepet før de selv måtte ta kontakt med Kyiv.
Biden-administrasjonen har frarådet angrep på russisk territorium. Tidligere i år skal USAs president Joe Biden i all hemmelighet likevel ha gitt Ukraina lov til å benytte amerikanske våpen til å ramme mål i Russland, men kun nær Kharkiv-regionen, ifølge avisen.
– Ingenting ved vår politikk har endret seg, sier Miller til avisen og understreker at angrepene i Kursk ikke er i strid med deres retningslinjer.
– Jeg tenker det er viktig å følge med på hvordan dette utvikler seg, og ikke minst hvor lang tid det tar før man fra russisk side greier å få på plass adekvate mottiltak, legger Dalhaug til.
Publisert 08.08.2024, kl. 20.30