Eide mener Israel gjemmer seg bak antisemittisme

Den israelske statsministeren har flere ganger anklaget kritikerne for jødehat.

Han sa blant annet at en arrestordre på ham fra ICC vil være «en handling av antisemittisk hat», ifølge Reuters.

Utenriksminister Espen Barth Eide sier i Politisk kvarter at det tidligere har vært effektivt for Israel å svare kritikk med anklager om antisemittisme.

Men nå begynner noe å skje, mener han.

– Israel er i ferd med å miste kraften i det, for de aller fleste skjønner at det å ta avstand fra at barn blir brent til forkullede lik i Gaza ikke er et uttrykk for antisemittisme.

Bildene fra et angrep mot en teltleir i Rafah, som drepte 45 mennesker, har sjokkert mange. Flere av de drepte var barn.

– Ikke et spillekort

Til VG sier Israels ambassadør til Norge Avi Nir-Feldklein at han er uenig i kritikken mot landet.

– Enhver kritikk av Israel er legitim, så lenge den holder seg til fakta og ikke er preget av dobbeltmoral, sier han til avisen.

Også Det Mosaiske Trossamfund i Oslo reagerer på Eides valg av ord.

– For oss er ikke «antisemittisme» et spillekort eller et skjold mot berettiget kritikk, skriver styreleder i DMT Ronen Bahar til VG.

– Brukt opp

Hilde Henriksen Waage er seniorforsker i PRIO og professor ved Universitetet i Oslo. Hun mener Israel har brukt «antisemittisme-kortet» siden 1948.

– Tidligere har dette hatt en veldig stor virkning, det har vært en veldig klam hånd. Men i dag er det helt nye tider, og det kortet er faktisk brukt opp.

Waage sier nordmenn var Israels beste venn i mange tiår. Men de siste ti-femten årene har det vært en utvikling, som virkelig skjøt fart ved krigens utbrudd i høst.

– Nordmenn mente og følte at Israel var den svake, undertrykte parten. Det bildet er snudd 180 grader.

Barth Eide sier han også merker en utvikling blant internasjonale ledere. Israel blir i større grad blir sett på som et vanlig land, som fortjener samme kritikk som andre.

– Møtene jeg har hatt med EU-ledere i Brussel de siste dagene tyder på at det er en rask bevegelse bort fra at det hjelper å si antisemitt hvis vi sier «du må slutte å drepe barn».

Viktig å skille

Men når anklager om antisemittisme blir tatt mindre på alvor, kan man også havne i en farlig situasjon påpeker Waage.

– Det betyr at det som virkelig er å ta fatt i av jødehat der det måtte finne sted, blir lettere avvist fordi dette har vært brukt så mye av Israels venner og Israel selv.

Det er også direktør for Holocaust-senteret Jan Heiret redd for.

– Det er veldig viktig at det ikke bres en forestilling om at det Israel gjør, kan knyttes til jøder som gruppe. Det er en antisemittisk forestilling. Den formen for antisemittisme må vi bekjempe.

Også han mener Israel bruker begrepet for å unngå kritikk.

– Det som skjer nå er at Israels statsminister politiserer, og kan man godt si misbruker antisemittismebegrepet.

– Å kritisere en stats krigføring må ikke stemples som antisemittisme, sier han.