«Du er ikke norsk, hva gjør du her?»

Denne saken kan du også lese på arabisk, somali, dari, ukrainsk, tigrinja og tyrkisk.

– Selv om jeg møter rasisme, svarer jeg ikke. Respekt for de eldre er noe jeg har lært i min kultur, sier lærerstudenten Mustafa Sangar fra Drammen.

Han er fra en av Norges mest flerkulturelle byer, hvor rundt 30 prosent har en innvandrerbakgrunn.

Nesten én av fire innvandrere har opplevd rasisme eller diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn, ifølge SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2023.

NRK har spurt folk om deres opplevelse med rasisme og inkludering:

• Mustafa Sangar: – Du er ikke norsk, hva gjør du her?
• Sofia Akhremenko: – Er du dattera til Putin?
• Yolanda Benjarano: – Jeg fikk sjokk i møte med det norske arbeidslivet
• Anthony Magallanes Fagermo: – Jeg bruker mitt norske etternavn når jeg søker jobb
• Ahamat Ibet: – Hvis du er en åpen person, blir du inkludert
• Deisi Albakova: : – Er det ikke synd at vi lever i et sånt samfunn hvor dere må bruke det?

Har du opplevd rasisme? Har du eller noen du kjenner løsninger til hvordan motvirke rasisme? Skriv til oss i kommentarfeltet.

Mustafa Sangar (22): «– Du er ikke norsk, hva gjør du her?»

– På papiret er jeg norsk, men jeg blir ikke behandlet som en, sier lærerstudenten Mustafa.

Han er født og oppvokst i Norge med kurdiske foreldre.

Mustafa har bodd i Norge hele livet, men føler han aldri har blitt behandlet som han faktisk er «herfra».

Han sier han har opplevd en del rasisme, særlig i ungdomsårene og militæret.

– En mann på rundt 40–50 år som jobbet i militæret, mente at «utlendinger» ikke burde få være der. Han uttrykte at vi ikke egentlig passer inn, og at militæret er for hvite mennesker, forteller Mustafa.

Mustafa sier han bare snudde seg og gikk.

– Jeg er ikke den typen som krangler med eldre folk, for vi er oppvokst med at man skal respektere de eldre, sier Mustafa.

Han sier han blir satt ut av slike kommentarer, men er ikke overrasket og er blitt vant det.

– De fleste utlendinger føler seg ikke som en del av majoritetssamfunnet, spesielt når de stadig møter holdninger som ekskluderer dem.

Som fremtidig lærer håper han å kunne motarbeide utenforskap, med å være en lærer som får alle elever til å føle seg sett og inkludert.

– Hva gjør du når du opplever rasisme?

– Det beste for meg, er å ikke svare. Det er bare å snu og forlate stedet. Det handler ikke om mangel på kunnskap. De vet hva de sier, og de gjør det for å provosere.

Velger å tie

Nær halvparten av unge som ble spurt, har blitt utsatt for rasisme de siste tolv månedene, viser rapporten fra Proba samfunnsanalyse.

De fleste unge sier de velger å ignorere det som blir sagt eller later som de ikke bryr seg.

Mange av de unge mener man ikke lærer nok om rasisme og diskriminering i den norske skolen. De vet ikke hvor de kan henvende seg dersom de ønsker å melde fra om rasisme og diskriminering.

Det er særlig barne- og unge med bakgrunn fra Afrika, Asia og Midtøsten som har blitt utsatt for rasisme.

Sofia Akhremenko (19): «– Er du dattera til Putin?»

Familien til Sofia flyttet fra Russland til Nord-Norge da hun var liten. Hun sier hun fikk mange kommentarer på etternavnet den første perioden.

Da hun flyttet til Drammen i 7. klasse ble Sofia flere ganger spurt om hun var «dattera til Putin».

Hun føler folk ellers har vært greie, men siden Ukraina-krigen merker hun at folks holdning til russere har endret seg.

– Siden krigen i Ukraina startet, har jeg fått en del kommentarer, selv om jeg ikke har noe å si om det som skjer. Jeg har fått spørsmål som «Hvorfor dreper dere ukrainere?», forteller hun.

– Hva gjør du slike situasjoner?

– Man burde jo kanskje stå opp for seg selv, men samtidig er det veldig vanskelig å endre på meningene til folk. Det enkleste er bare å la det være og ikke la det gå inn på deg, sier hun.

Flyktningvedtaket i Drammen splittet byen i mange deler, og diskusjonen om byen er inkluderende, ekskluderende eller rasistisk, pågikk lenge på sosiale medier.

Men til tross for kommentarene, syns Sofia at Drammen fortsatt er en inkluderende by.

– Jeg syns ikke at noen få mennesker som velger å kommentere noe dumt, burde få representere befolkningen som en helhet, sier hun.

Yolanda Benjarano (50): – Jeg fikk sjokk i møte med det norske arbeidslivet

Yolanda Benjarano kom til Norge fra Colombia for elleve år siden, etter at hun giftet seg.

For henne gikk flytting til Norge fint, men sier det norske arbeidslivet har vært det største sjokket.

– Jeg hadde høy utdanning da jeg kom til Norge. Men det spilte ingen rolle hvor utdannet jeg var, å finne seg jobb var ikke lett.

Yolanda kjente på en del utenforskap da hun flyttet til Norge, men sier mye forandret seg da hun flyttet til Drammen.

– I Drøbak hadde jeg ingen norske venner, men siden jeg flyttet til Drammen har jeg fått meg norske venninner.

Yolanda mener at norske arbeidsgivere må være åpne for å ta imot utenlandsk arbeidskraft. Hun tror mange har mye å bidra med, men ikke får sjansen.

Hun fikk selv praksis hos foreningen Jasmin kvinnenettverk i oktober 2021, og fikk tilbud om jobb der i november 2021.

Hun tror inkludering er nøkkelen til mindre utenforskap og mener dette er noe colombianere er flink på.

– Jeg tror vi er flinke til å smile og ta imot alle med åpne armer. Jeg er jobbet i denne butikken i snart tre år, og hver gang vi får en kunde tar jeg dem imot med et stort smil – «hei hei, velkommen». Jeg merker at noen nordmenn blir satt ut av det, sier Yolanda.

Anthony Magallanes Fagermo (26): – Jeg bruker mitt norske etternavn når jeg søker jobb

Lærerstudenten Anthony har norsk far og dominikansk mor.

Han sier han ikke har opplevd grov rasisme, men er veldig bevisst på forskjellsbehandling han får ut ifra hvilket etternavn han velger å bruke.

– Når jeg søker jobb, så bruker jeg mitt norske etternavn og ikke mitt spanske. Men spiller jeg basket, så bruker jeg mitt spanske på drakta for å virke tøffere.

Han tror mange flerkulturelle ungdommer kan føle at norsk kultur og nordmenn er litt kalde i forhold til det de er vant til.

Anthony sier det fineste han vet ved latinske kulturen er varmen, kjærligheten og musikken.

– Latinere er veldig inkluderende, vi viser mye kjærlighet og gir mye. Jeg skulle ønske at det var litt mer av det blant nordmenn, sier han.

Han tror det blir mindre utenforskap i byen hvis ungdommen får flere steder de kan samles.

– Starte et ordentlig bra kulturhus for ungdommer, hvor man kan spille biljard, bordspill og videospill. På biblioteket hadde de PlayStation, men det har de fjerna, forteller han.

Han mener lærere også kan være med på å forebygge utenforskap blant barn og unge.

Selv ønsker han å bli en trygg og inkluderende lærer som ser alle barna, ikke bare de flinke, forteller han med et smil.

– Jeg følte vi alltid ble sammenlignet med de «bra» elevene, så en det er en ting jeg ikke skal gjøre som lærer, sier han.

Ahamat Ibet (22): – Hvis du er en åpen person, blir du inkludert

Ahamat har bodd i Norge ett år. Han kommer opprinnelig fra Tsjad.

Ahamat sier han føler seg veldig velkommen i Drammen og har blitt tatt godt imot av byen.

– Jeg gikk på norskkurs og ble kjent med masse folk, det er veldig fint. Jeg har fått mange venner fra forskjellige land, som snakker arabisk, fransk, og ukrainsk.

Ahamat forteller han har vært ute å fisket sammen med sine ukrainske klassekamerater. Han sto på ski for første gang i fjor vinter.

Han tror at hvis man er en åpen person, så blir man inkludert.

– Jeg har blitt inkludert siden jeg kom til Norge i oktober i fjor. Menneskene jeg har møtt er veldig snille. Jeg føler meg veldig heldig.

Ahamat sier han har fått masse hjelp siden han flyttet til Norge. Han sier spesielt sjefen der han jobber, er utrolig grei.

– Jeg lærer mye av han, jeg jobber med han fra 16–22. Sjefen min er veldig snill. Jeg kan ikke godt norsk, men han hjelper meg med alt. Han er som den andre faren min, forteller Ahamat.

Deisi Albakova (20): – Er det ikke synd at vi lever i et sånt samfunn hvor dere må bruke det?

Deisi studerer økonomi og ledelse på Universitetet i Sørøst-Norge. Hun sier har fått ufine kommentarer etter at hun begynte med hijab.

– En episode jeg husker godt, var en eldre mann som sa «Er det ikke synd vi lever vi et samfunn hvor dere må bruke det?», og så pekte han på hijaben.

Hun sier hun ble irritert, men fikk ikke gjort noe med situasjonen siden hun var på jobb.

Etter at hun begynte med hijaben, har hun fått flere kommentarer enn tidligere. Hun sier de fleste hendelsene har skjedd når hun har vært på jobb.

– Når eldre kommenterer slik, tror jeg ikke det er fordi de hater meg. Det er kanskje mer fordi de ikke skjønner hvorfor jeg lever slik. Så hvis vi gir dem den kunnskapen, hadde det kanskje hjulpet.

Hun tror løsningen er at både unge og gamle lærer mer om hverandres kulturer.

Har du en historie om rasisme eller inkludering? Del gjerne i kommentarfelt.