Drar på ferie, men kommer aldri tilbake: – Mange har en dårlig magefølelse

1 month ago 19


Inne på det lille kontoret i Røde Kors-bygget midt i Oslo sentrum, har Ingjerd Karstensen hørt mange fortvilte stemmer, og fått opp ulykkelige meldinger på skjermen.

Hun vet aldri helt hva hun kan forvente.

Kanskje er det en lærer med en tom pult og en dårlig magefølelse.

Eller en ungdom som er redd for hva sin egen familie kan finne på.

Noen ganger kommer beskjeden fra et annet land, ofte langt vekke fra Norge.

– Mange som tar kontakt har vært i utlandet lenge. Det er ikke snakk om uker, men gjerne mange måneder. De har prøvd å fikse det på egen hånd, men nå er de så desperate at de ber om hjelp.

Røde Kors-telefonen for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er åpen for alle.

A

Anonym:Jeg vil virkelig komme meg vekk herfra så fort som mulig. Jeg får ikke spise og jeg blir behandlet som søppel.

Meldingen over er fra en av dem som blir tvunget til å oppholde seg i utlandet mot sin vilje.

Noen befinner seg i landsbyer langt fra storbyer. De kan være fratatt mobiltelefon og pass. Andre blir også fysisk innesperret.

Røde Kors logoen utenfor bygget på Grønland.

Så langt i år har Røde Kors fått inn 15 saker om barn og unge som oppholder seg i et annet land mot sin vilje, eller som er redde for å bli det.

En blond ung kvinne sitter med ryggen til mens hun skriver på en stasjonær PC.

– Dette er nesten en dobling fra åtte saker i hele 2023, sier Ingjerd.

Men personene som søker hjelp hos Ingjerd og kollegaene utgjør bare en liten andel.

Ingen vet hvor mange det gjelder

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) forteller også om flere henvendelser i år.

– Vi ser en økning i personer som har tatt kontakt med IMDIs mangfoldsrådgivere fordi de frykter å bli tatt ufrivillig til utlandet, sier Marit Mosnesset, senior kommunikasjonsrådgiver i IMDI.

Hittil i år har i overkant av 60 personer fått bistand knyttet til dette, omtrent like mange som hele fjoråret.

Om økningen skyldes at flere er rammet, eller at flere ber om hjelp, vet ingen.

Mørketallene er uansett store.

Ingjerd Karstensen i Røde Kors-telefonen for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Før og etter sommeren er ofte høytid for henvendelser, sier Ingjerd i Røde Kors.

Foto: Ingrid Cogorno / NRK

Nå, en drøy måned etter skolestart, jobber mange skoler over hele landet med å finne ut av hvorfor elever ikke har kommet tilbake til klasserommet.

– Det kan være mange årsaker til at enkelte elever uteblir, og en av dem kan være ufrivillig opphold, sier Mosnesset i IMDI.

– Ikke reis

– Jeg fikk beskjed om at en vi har fulgt opp er på vei hjem nå.

Ingjerd i Røde Kors tar ikke slike oppdateringer for gitt.

Har personen først reist ut av landet, er det veldig vanskelig å få dem tilbake til Norge igjen.

– Vi har ingen myndighet, men kan være en støttende og koordinerende part.

Men det er store begrensninger for hva også norske myndigheter kan gjøre innenfor andre lands grenser.

Overvåking og kontroll, sammen med fratakelse av pass og telefon, gjør at mange sannsynligvis aldri får bedt om hjelp.

Ingjerd leser opp nok en melding de har fått:

A

Anonym :Hei. Jeg ble fratatt telefonen og det skjedde mye voldelige ting. Det var derfor jeg ikke svarte.

«Ikke reis».

Det er det viktigste Ingjerd gir til barn og unge som har en dårlig magefølelse før en ferietur.

Men det er lettere sagt enn gjort.

– De blir lurt med på ferie. Veldig ofte har de aldri forestilt seg at dette kunne skje, man tror jo på familien sin.

Ingjerd Karstensen viser fram en video de har laget på sosiale medier, hvor de informerer om ulike temaer for barn og unge.

Ingjerd og kollegaene i Røde Kors prøver å nå unge gjennom sosiale medier.

Foto: Ingrid Cogorno / NRK

Den dårlige følelsen

– Mitt inntrykk er at det er veldig mange ungdommer som ikke nødvendigvis har opplevd det selv, men som kjenner noen som har opplevd det.

Marta Oltedal Lyngstad sitter på skoleplassen til Bjørnholt videregående skole i Oslo.

Her har hun jobbet som mangfoldsrådgiver i over fire år.

Illustrasjon av en yngre gutt som sitter på en plaststol inne på et enkelt rom. På gulvet ligger en madrass.

Gjennom kontakten med unge i ulike bydeler kjenner hun til ungdom som mest sannsynlig har blitt etterlatt i utlandet de siste åra.

En ung gutt sitter på en plaststol inne på et rom. Han ser fortvilet ut.

De har fortsatt ikke kommet tilbake.

– For de aller fleste er en ferie en fin opplevelse. Men hvert år er det noen ungdommer som har en dårlig følelse, sier hun.

Før feriene besøker hun derfor klassene for å informere.

– Det er ikke relevant for alle elever, men kanskje noen har en venn eller nabo det kan gjelde.

Marta Oltedal Lyngstad, mangfoldsrådgiver ved Bjørnholt videregående skole.

Også mangfoldsrådgiver Marta Oltedal Lyngstad understreker at det er veldig lite norske myndigheter kan gjøre om man blir holdt i utlandet mot sin vilje.

Foto: Ingrid Cogorno / NRK

Hvem er de?

Landene som blir nevnt i ulike rapporter er blant annet Somalia, Irak, Syria, Russland, Pakistan, Egypt, Jordan, Polen og Afghanistan.

Både gutter og jenter over og under myndighetsalder er ofre for ufrivillige utenlandsopphold.

Ofte er det en utløsende situasjon som har oppstått i forkant.

En ekspertgruppe oppnevnt av regjeringen publiserte i 2020 en rapport om blant annet ufrivillig utenlandsopphold.

Der ble årsaker og motiv for å ta med seg et barn til utlandet, oppsummert i sju punkter:

NRK har tidligere fortalt historien om norske barn som blir sendt på brutale koranskoler i Somalia, et problem som tilsynelatende har økt den siste tiden.

Vil endre lovverket

De som lykkes med å komme tilbake til Norge, møter ofte på store utfordringer.

De har ingen jobb eller sted å bo, og skolegangen er brutt. De har også gjerne falt fra norske registre, rettigheter og tjenester.

Men foreldre eller andre som står ansvarlige for det hele, kan gå fri for straff.

Et utvalg har de siste åra undersøkt om lovverket beskytter barn og unge godt nok mot blant annet ufrivillig utenlandsopphold.

I juni i år kom konklusjonen:

– Norge har ingen lovhjemmel for å nekte utenlandsopphold, og heller ingen hjemmel for straff, sier Henriette Sinding Aasen, professor ved det juridiske fakultet ved UiB.

Henriette Sinding Aasen, professor ved det juridiske fakultet ved UiB.

Henriette Sinding Aasen, professor ved det juridiske fakultet ved UiB.

Foto: UIB / UIB

Hun ledet utvalget, og forklarer at de foreslår to konkrete endringer.

  1. At skadelige ufrivillige utenlandsopphold skal kunne straffeforfølges.
  2. At barnevernet skal kunne treffe akuttvedtak om utreiseforbud for å forhindre at barn tas med til utlandet, der det er nærliggende fare for at barnet vil utsettes for et skadelig utenlandsopphold.

Forslagene er sendt på høring.

Dype sår

– For mange foreldre er det desperasjon bak, særlig der gutter er involvert i kriminalitet eller rus. Noen foreldre ser ikke andre muligheter for å få dem ut av miljøet enn å få dem ut av landet, forklarer Ingjerd Karstensen i Røde Kors.

Men selv om foreldre ofte vil det beste for barna sine, kan en slik opplevelse være veldig traumatiserende, ifølge Karstensen.

Det er ikke bare praktiske utfordringer de møter på etter retur til Norge.

Ofte bærer de også på dype sår.

Ingjerd Karstensen i Røde Kors.

Ingjerd understreker at alle får være anonyme om de ønsker det, og at det er lav terskel for å ta kontakt med Røde Kors-telefonen.

Foto: n23376

De som vil ut av situasjonen må ofte velge mellom seg selv eller familien.

– Mange av de vi støtter har ikke sett noen annen løsning enn å bryte med familien. Det er en utrolig vond kamp å stå i.

Hun håper at både lærere og andre som omgås barn og unge holder øyne og øre åpne om man mistenker at det er fare for ufrivillige utenlandsopphold.

– Bry deg, og snakk med personen. Vi har alle en avvergingsplikt.

Publisert 05.10.2024, kl. 17.42

Read Entire Article