Doping­tatt OL-helt: Fikk blodpropp – nå skal hjertet stoppes og startes

1 month ago 13


– Jeg er ensom og jeg føler meg ikke bra. Jeg er deprimert. Jeg har tenkt på det i lang tid og jeg tror det er på tide å fortelle min historie.

Ludmila Engquist sitter midt ute på tartandekket på Stockholms Olympiastadion. I et åpenhjertig intervju med SVT åpner den tidligere svenske friidrettsstjernen opp.

– Jeg vil ikke spekulere akkurat nå i hvor lenge jeg kommer til å leve, det vil tiden vise. Jeg har andre problemer som er vanskeligere, sier Engquist.

Livet til den tidligere svensk-russiske friidrettsstjernen har på mange måter alltid inneholdt store kontraster.

Ludmila Engquist hopper over den siste hekken under VM i Tokyo i 1991.

Hun tok sin første VM-medalje allerede i 1991 for daværende Sovjetunionen.

Ludmila Engquist holder opp gullmedaljen og ser kjærlig bort på ektemannen Johan Engquist.

Gjennom friidretten møtte hun hennes tidligere ektemannen Johan Engquist. Da de giftet seg i 1995 ble hun også svensk statsborger.

En smilende Ludmila Engquist holder det svenske flagget over hodet og smiler bredt inn i kamera etter å ha vunnet OL-gull på 100 meter hekk under OL i Atlanta i 1996.

Ett år etter at hun ble svensk statsborger ble hun allemannseie i Sverige – hun tok OL-gull på 100 meter hekk i Atlanta i 1996.

Lennart Månsson/Bjørn Tilly/Bildbyårn

Samme året ble hun også tildelt den høythengende Jerringprisen.

Så kom året 1999 som inneholdt både store oppturer, men kanskje desto større nedturer. For etter at hun løp inn til bronse under VM i Sevilla i 1999, kom nyheten om at friidrettsstjernen var rammet av brystkreft.

Ludmila Enquist vinner VM i Sevilla i 1999

VM-HELT: Ludmila Engquist springer inn til VM-gull på 100 meter hekk under VM i Sevilla i 1999.

Foto: BJÖRN LINDGREN / Bildbyrån
Ludmila Engquist under VM i Sevilla i 1999.

SUVEREN: Ludmila Engquist fikk fort heltestatus i Sverige etter VM-gullet.

Foto: BJÖRN LINDGREN / Bildbyrån
Ludmila Lundquist intervjues av svensk presse under VM i Sevilla i 1995

ETTERTRAKTET: Hun var blant de mest ettertraktede utøverne for svensk presse. Her etter VM-gullet i 1999.

Foto: BJÖRN LINDGREN / Bildbyrån

Engquist kjempet seg raskt tilbake og overrasket alle da hun tok det følgende valget: Hun ønsket å bli den første til å vinne OL-gull i både vinter- og sommer-OL. Da falt valget på å kjøre toerbob.

Men i 2001 kom nyheten som snudde opp ned på stjernetilværelsen. Hun ble dopingtatt under en bob-treningsleir på Lillehammer og innrømmet dopingbruken.

Svenskene var ikke nådige etter den tidligere svenske friidrettsyndlingen Ludmila Engquist innrømmet doping.

Dette var andre gang i karrieren hun hadde fått en positiv dopingprøve.

I 1993 ble hun først dømt til fire års utestengelse for brudd på dopingreglementet, men dommen ble senere opphevet i 1995 da det kom frem at hennes tidligere ektemann hadde blandet steroider i vitaminpillene hennes.

Må stoppe og starte hjertet

Etter de turbulente dagene og månedene i 2001, valgte hun å flytte til Spania. Siden har hun levd 25 år med brystkreften.

I en SVT-dokumentar har hun tidligere fortalt at kreften hadde spist opp halve ryggvirvelen.

I 2008 trodde hun egentlig at kreftdiagnosen var et tilbakelagt kapittel, men da kom beskjeden om at kreften hadde spredt seg videre til lungene. Hun fikk også beskjed om at hun hadde tre år igjen å leve.

Nå, 16 år senere, forteller hun om ytterligere helseproblemer.

– Om tre uker skal jeg ha en hjerteoperasjon. De må stoppe og starte hjertet igjen, sier Engquist til den svenske kringkasteren.

Ludmila Engquist på utsiden av Stockholms Olympiastadion.

TILBAKE: 25 år etter at Ludmila Engquist sprang inn til Diamond League-seier på Stockholms Olympiastadion, mens hun ble behandlet for kreft, er hun tilbake.

Foto: Maximillian Lynton / SVT

Nektet å følge legenes reiseråd

Kun to uker før intervjuet med SVT kunne livet sett veldig annerledes ut for 60-åringen.

– For bare to uker siden fikk jeg små blodpropper i hjernen rett før avreise hit, så jeg får egentlig ikke reise. Jeg tok fly hit likevel, sier Engquist.

Etter at hun ble akutt syk ble hun hastet til sykehuset i Spania av sin sønn. Den raske reaksjonen førte til at hun ikke fikk noen varige mén etter blodproppen.

– Akkurat nå vil jeg ikke spekulere i hvor lenge jeg kommer til å leve, det får tiden vise, sier hun.

Publisert 02.10.2024, kl. 10.25

Read Entire Article