Dommen mot Matapour kan bli historisk

To personer mistet livet og over 20 ble skadet da Zaniar Matapour åpnet ild mot to utesteder under Pride-festivalen i 2022.

Torsdag ettermiddag vil Oslo tingrett avsi dom i terrorsaken – og den kan bli historisk.

Påtalemyndigheten ber om at Zaniar Matapour fengsles i 30 år.

– Det vil i så fall være første gang noen blir dømt til så streng straff i Norge, sier Rune Bård Hansen som er lagdommer i Agder lagmannsrett.

Grov terror rettet mot skeive

Det var en varm juninatt at masseskytingen fant sted ved utestedene Per på Hjørnet og London Pub i Oslo sentrum.

Det var omtrent 500 personer i området rundt og Matapour hadde med seg magasiner med omtrent 100 skudd til åstedet.

Under rettssaken i vår mente påtalemyndigheten at angrepet var grov terror og rettet mot skeive.

Aktoratet hevdet også at flere liv kunne gått tapt, om ikke maskinvåpenet hadde kilt seg, og Matapour ble overmannet av sivile.

312 personer har status som fornærmet i saken.

Spørsmål om tilregnelighet

Maksstraffen i Norge har vært 21 års fengsel siden 1981, da livstidsfengsel formelt ble avskaffet.

Dette var status frem til den nye straffeloven trådte i kraft i 2015. Den sier blant annet at man ved grov terrorhandling kan bli dømt til 30 års fengsel.

Selv om strafferammen er utvidet, er beviskravet fortsatt det samme.

– Beviskravet er som før at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, sier Hansen og legger til:

– Beviskravet er strengt, men i denne saken er det ikke noe tvilsomt at det er tiltalte som har avskrevet disse skuddene.

Derfor antar Hansen at spørsmålet om tilregnelighet vil veie tyngre.

De sakkyndige er uenige i om den terrorsiktede var tilregnelig. Påtalemyndigheten mente under rettssaken i vår at Matapour var tilregnelig, mens forsvarer har bedt om frifinnelse og mener Matapour var utilregnelig.

Naturlig at Høyesterett uttaler seg

Hansen ønsker ikke å kommentere dommens utfall, men tror saken kan gå til Høyesterett.

– Det er fryktelig alvorlig, men man kan fort tenke seg terroranslag som er langt mer alvorlige enn det, og som har mye større konsekvenser i antall tapte liv.

Hansen trekker fram 22. juli som et eksempel. Anders Behring Breivik fikk strengeste straff mulig for bombeangrepet på regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya – 21 år.

– Hadde det vært mulig å gå til 30 år denne gangen, så ville vel fort straffen kunne blitt 30 år.

Hvor høy straff man skal få ved en terrorhandling er interessante og viktige spørsmål, ifølge Hansen. Og nå som strafferammen er blitt utvidet, kan det bli naturlig at Høyesterett uttaler seg i saken, legger han til.

– Hvis man tar i bruk lovens strengeste strafferamme her, så har man vist hvor taket skal stå. Da kan man kanskje føle seg litt opprådd hvis det kommer en ny og enda grovere sak.