Dette skjer neste uke: Venter nok en måned med boligprisvekst

Utviklingen i bruktboligmarkedet er det mest interessante som skjer neste uke, ifølge NBBL. Samtidig stiller Harald Magnus Andreassen spørsmål ved om ESB faktisk trenger å kutte renten.

NBBL venter en sesongjustert prisøkning på bruktboliger på 0,4 prosent i mai. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Onsdag legges boligprisstatistikken for mai frem.

Våren har vært «kruttsterk» med en prisvekst hittil i år på 7,2 prosent. Ekspertene venter at prisene vil falle svakt resten av året, men den trenden starter ikke helt ennå, ifølge sjeføkonom Hilde Karoline Midsem i Norske Boligbyggelag (NBBL).

– Jeg venter at tallene vil vise høy aktivitet og god prisvekst. Ikke like mye som i april, men jeg anslår en sesongjustert oppgang på 0,4 prosent, sier hun.

Det er det flere grunner til.

Optimistiske nordmenn

Midsem peker først på den underliggende økonomien. Arbeidsledigheten er lav og det ser ut som at mange nordmenn vil få reallønnsvekst i år.

Det andre er hva folk selv tenker om den økonomiske situasjonen. Tonen er positiv, viser NBBLs undersøkelse.

Deres ferskeste statistikk for boligprisforventninger viser høyeste tall siden de startet med undersøkelsen i 2018. 69 prosent tror nå på prisoppgang. I tillegg er det forsterket tro på at rentetoppen er nådd.

– Folk begynner å bli tryggere og tenke at vi nærmer oss slutten på denne uforutsigbare tiden. Det tror jeg definitivt er en forklaring på den sterke veksten i bruktboligmarkedet, sier Midsem.

DNB venter enda litt sterkere prisvekst, på 0,6 prosent sesongjustert. Særlig i Oslo er det fint å være selger om dagen.

– Litt over 60 prosent av boligene selges nå over prisantydning, sier DNB Eiendom-sjef Renate Sørestrand-Hansen i en pressemelding.

Nyboligmarkedet viktigere

Boligmarkedet er noe Norges Bank tar med i beregningen når de skal ta rentebeslutninger. Et sterkt boligmarked vil isolert sett trekke i retning av høye renter.

Midsem tror samtidig ikke at de ferske tallene vil påvirke Norges Banks rentebeslutning i særlig stor grad.

– Der blir inflasjonstallene om halvannen uke mye viktigere.

I tillegg er situasjonen helt annerledes i nyboligmarkedet, med få igangsettinger og permitterte ansatte.

– Den bransjen sliter virkelig. Det er noe Norges Bank følger nøyere med på enn bruktboligtallene.

– Trenger ikke å kutte

Torsdag er det rentebeslutning i Den europeiske sentralbanken (ESB).

Det virker nærmest skrevet i stein at det første rentekuttet kommer nå – sentralbanken har gått langt i å forskuttere det selv.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets mener at sentralbanksjef Christine Lagarde har lovet seg bort.

– Det er mange data som tilsier at banken ikke trenger å kutte.

Han påpeker at den underliggende prisveksten i eurosonen har økt siden før jul. Nå er den godt over tre prosent. I tillegg er det tiltakende lønnsvekst og fallende arbeidsledighet.

– Prisveksten er ikke på plass, lønnsveksten er ikke på plass, konjunkturbarometre viser ikke svakhet og arbeidsledigheten er svært lav og fallende. Slått sammen, så er det ikke mange som ville ventet rentekutt om de ikke visste at ESB hadde bestemt seg allerede, sier Andreassen.

Usikkerhet om den nye normalen

Sjeføkonomen kommer også til å holde et øye med arbeidsmarkedstall fra USA.

Tirsdag slippes tall på antallet ubesatte stillinger, torsdag kommer ledighetstall og fredag venter sysselsettingstallene «nonfarm payrollsnonfarm payrollsViser endring i antall sysselsatte utenom landbruket. Omtales gjerne som månedens viktigste tall fordi den anses som en god temperaturmåler på amerikansk økonomi. ».

Andreassen tror at arbeidsmarkedsstatistikken etter hvert kan komme til å bli vel så viktig for sentralbanken (Federal Reserve) som prisveksten er nå.

– Prisveksten er kommet såpass langt ned at Fed må ta mer hensyn til realøkonomien. Si at inflasjonen faller under to prosent. Det er likevel ingen automatikk at rentene vil kuttes, dersom økonomien og arbeidsmarkedet er sterkt.

Dette går rett inn i diskusjonen om hva som er en normal rente, eller «likevekstsrente», ifølge Andreassen. Det vil si den styringsrenten som hverken bremser eller øker den økonomiske aktiviteten.

– Den vet vi ikke hvor ligger.