Dette må du vite om valget i Frankrike

4 months ago 114

Kortversjonen

Franske velgere går til urnene for en andre og avgjørende valgomgang.
Valget kan resultere i den første ytre høyre-regjeringen siden 2. verdenskrig.
Nasjonal samling (RN) må vinne 289 plasser for flertall.
Ingen partiallianse forventes å få flertall, noe som kan føre til politisk usikkerhet.

Frankrikes president Emmanuel Macron lyste i sommer ut nyvalg etter at hans sentrumsparti gikk på et sviende nederlag i EU-valget.

Etter den første valgomgangen til det nye parlamentet i Frankrike forrige søndag kunne ytre høyre-partiet Nasjonal samling (RN) juble for 33 prosent av stemmene, som gjorde dem til det desidert største partiet.

I dag skal det hele avgjøres i en ny valgomgang:

Men andre og avgjørende valgomgang kan like gjerne resultere i en fransk nasjonalforsamling der ingen av partialliansene har flertall.

Her er noen fakta om valget og hva som skjer etterpå:

1. Hvordan foregår valget?

I Frankrike velges representanter fra 577 forskjellige valgkretser til nasjonalforsamlingen, som er underhuset i det franske parlamentet. Valget skjer i to omganger.

I første omgang sikret 67 kandidater seg en plass. 39 av dem tilhører ytre høyrepartiet Nasjonal samling (RN) og deres allierte.
I den andre omgangen konkurreres det om de resterende 501 plassene.

Valglokalene stenger på forskjellige tider, og de første prognosene publiseres når de første lokalene stenger.

Klokken 20 kommer meningsmålingsinstituttene til å publisere innledende, landsomfattende prognoser. De er basert på tidlige, delvise resultater fra valglokaler som stengte tidligere på dagen.

2. Hvem kommer til å vinne?

De viktigste partiene inkluderer ytre høyre-partiet Nasjonal samling (RN), venstreorienterte Ny populær front, og en sentrumsallianse som støtter president Emmanuel Macron. RN ledes av Jordan Bardella, mens Frankrikes president Emmauel Macron fortsatt er en sentral figur i sentrumsalliansen.

RN og deres allierte vant første valgomgang og fikk en tredel av de totale stemmene som ble avgitt. Samtidig tyder målingene på at seiersmarginen har krympet etter hvert som RNs motstandere har forsøkt å danne en felles front mot ytre høyre.

Det betyr at kandidater på venstresiden og sentrumspartiene har trukket seg i ulike valgkretser for å samle seg bak færre kandidater, slik at de har en større sjanse til å stoppe ytre høyre-kandidatene.

Samarbeidet gjør at RN mest sannsynlig ikke kommer til å få rent flertall.

Historisk sett har et mer fragmentert kandidatfelt gagnet ytre høyre. De aller siste meningsmålingene – som ble gjennomført etter at kandidatene trakk seg – antyder at strategien virker. Det mest sannsynlige scenarioet er dermed at ingen partiallianse får flertall i nasjonalforsamlingen.

Et slikt utfall vil føre til stor politisk usikkerhet.

3. Hva skal vi følge med på?

RN og deres allierte må vinne 289 plasser i nasjonalforsamlingen for å sikre rent flertall og danne regjering. I et slikt scenario kommer Macrons statsminister Gabriel Attal til å gå av umiddelbart.

President Macron vil komme til å utnevne en ny statsminister som deretter vil få oppgaven med å danne en regjering.

I Frankrike er det mulig å ha en president og statsminister fra forskjellige partier. Dette kalles et «samboerskap».

Macron kan for øvrig legge ned veto mot en nominasjon dersom han anser personen for å være uegnet for rollen.

RN har den siste tiden nyansert sin holdning om at partiet kun vil danne regjering dersom det får flertall i nasjonalforsamlingen.

Bardella har sagt at han ikke vil lede en ustabil minoritetsregjering. Men partiveteran Marine Le Pen har åpnet døren for å forhandle om støtte fra andre folkevalgte dersom RN ender opp med bare å være noen få mandater unna flertall.

4. Hva om det blir et «vippeparlament»?

Det er mulig at ingen av de tre store blokkene – ytre høyre, Macrons sentrumsallianse eller venstresiden – hverken blir stor nok til å regjere alene eller klarer å inngå en koalisjonsavtale. Det er også mulig at ingen av blokkene vil klare å overbevise om at de er i stand til å lede en styringsdyktig mindretallsregjering.

I så tilfelle risikerer Frankrike politisk lammelse. Det innebærer at få eller ingen lover blir vedtatt, mens en teknokratregjering tar seg av den daglige driften.

5. Kan Macron gå av?

Macron har hittil slått fast at han blir sittende i alle fall fram til presidentvalget i 2027. Men det kan hende han ombestemmer seg dersom en politisk stillstand vedvarer.

Hverken nasjonalforsamlingen eller regjeringen kan tvinge en fransk president til å gå av.

6. Hvorfor lyste Macron ut nyvalg?

Avgjørelsen om nyvalg falt etter at Macrons sentrumsparti fikk under 14 prosent av stemmene i valget til EU-parlamentet tidligere i juni.

Nasjonal Samling fikk over 31 prosent.

Eksperter mener han ønsket å svekke momentumet til Nasjonal Samling og konfrontere dem med nyvalget, mens det motsatte ligger an til å bli resultatet etter første valgrunde.

Det trekkes også frem av eksperter at om Nasjonal Samling vinner valget, får statsministerposten og danner regjering, så vil de bare ha tre år som styringsparti frem til presidentvalget i 2027.

Det kan da potensielt svekke deres muligheter til å gjøre et godt valg i 2027.

Read Entire Article