Dette har ikke skjedd siden 2019

Norges Bank hever anslaget for hva som er nøytral rente. – Økonomien har håndtert renteoppgangene bedre enn man trodde, sier sjeføkonom.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder pressekonferanse. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Hos Norges Bank og blant økonomer over hele verden diskuteres det hvor høy renten må være for at den ikke skal virke innstrammende eller ekspansivt på økonomien. Dette kalles for nøytral rente (r*).

Etter torsdagens rentebeslutning er det klart at Norges Bank har justert opp denne teoretiske renten.

– Hovedpoenget er at folk der hjemme må justere forventningene til renten opp frem tid, sier sjeføkonom i Sparebanken Sør, Tore Grobæk Vamraak til E24.

Norges Bank anslår nå at den nøytrale renten ligger i et intervall mellom 1,7 til 2,7 prosent fra tidligere 1,2 til 2,2 prosent.

Den nøytrale realrenten, som trekker fra inflasjon, endres fra et intervall mellom minus 0,5 prosent og 0,5, til intervallet 0 til 1 prosent.

I 2023 hevet sentralbanken sitt anslag for nøytralrenten innenfor intervallet, og anslo at den vil ligge i det øvre sjiktet. Nå har de altså endret intervallet i seg selv.

Det har ikke skjedd siden 2019 .

Sentralbankens anslag for det nøytrale rentenivået påvirker ikke styringsrenten direkte. Likevel er den viktig fordi den er en del av forutsetningene når rentebanen fastsettes.

Den nøytrale renten er viktig for prognosene til Norges Bank, og former synet på hvor rentene er på vei.

Økte kostnader

I Pengepolitisk rapport redegjør sentralbanken for sitt syn på det nøytrale rentenivået og viser i stor grad til internasjonale forhold.

– Den økningen som Norges Bank gjør i sine langsiktige estimater går litt med de trendene vi har sett internasjonalt: Økt risiko og økte kostnader ute i verden. Det inkluderer økte energikostnader, endring i forsyningskjeder og ekspansiv finanspolitikk, sier Vamraak.

– Hvorfor justerer de opp?

– Det er et anslag på utviklingen over tid. Vi har lenge sagt at de ligger for lavt, og det tror vi fortsatt. Justeringen er en konsekvens av at økonomien har håndtert renteoppgangene bedre enn man trodde, både hjemme og ute, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Sjeføkonom Kjetil Olsen. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / E24

Han forklarer at sentralbanken gjerne har ventet at de pengepolitiske virkemidlene skal kjøle økonomien kraftig ned, uten at det har skjedd.

Den nøytrale realrenten er et vanskelig begrep, men igjen veldig styrende for synet på renteutviklingen fremover i tid, ifølge sjeføkonomen.

Tre kutt i 2025

Norges Bank holdt renten i ro på 4,5 prosent. Der har den ligget siden desember i fjor. Det var lite usikkerhet om selve rentebeslutningen på forhånd. Et klart flertall av økonomene ventet uendret rente.

– Går det som vi nå tror, blir styringsrenten liggende på 4,5 prosent ut året, før den gradvis settes ned, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Sammen med rentebeslutningen la Norges Bank altså frem Pengepolitisk rapport. Her kommer sentralbanken med sitt syn på den økonomiske utviklingen fremover, og anslag på hvor høyt de tror renten vil ligge de neste årene.

Norges Bank signaliserer ingen kutt i 2024, men opp til tre kutt i 2025, ifølge analytiker i Handelsbanken, Nils Kristian Knudsen.

Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland sier at rentekuttet mest sannsynlig kommer neste år.

– Norges Bank sier eksplisitt at styringsrenten er høy nok. De ser ikke for seg behov for ytterligere hevinger, men de ser for seg å holde renten høy en god stund til, sier hun.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen mener at en renteheving fremover er uaktuelt.

– Vi kan legge ballen død om at renten skal videre opp, sier hun.