Dette er filmen alle bør se

4 months ago 33

Kortversjonen

Disney/Pixar-filmen «Innsiden ut 2» lærer oss at det er normalt å føle kjipe følelser som angst og avsky.
Filmen hadde en emosjonell visning som rørte både barn, tenåringer og unge voksne.
Dette er viktig folkeopplysning, da psykiske lidelser blant ungdommer har økt dramatisk det siste tiåret.
Sosiale medier bidrar til økt stress og angst, noe som forverrer ungdommers mentale helse.
Hovedbudskapet i filmen er at følelser, inkludert negative, er normale og viktige for å navigere gjennom livet.

Det er en søndag og jeg har kjøpt meg en billett til Disney/ Pixar-filmen «Innsiden ut 2». Det er meg og en kinosal full av tweens, tenåringer og unge voksne.

Visningen begynner med skrål, slik tilfellet ofte er med vennegjenger i denne alderen. Men ikke lenge etter at tegnefilmen starter blir det musestille, og slik blir det i nærmere to timer.

Når rulleteksten ruller over skjermen tørker jeg en enslig tåre i øyekroken. Mest fordi jeg er så glad for at så mange av de som må og bør se filmen er her og har sett den.

For dette er filmen som må på pensum.

Her er det mye å lære, for absolutt alle uavhengig av alder, men særlig for barn og unge i rivende utvikling. Bokstavelig talt.

En kan si at det bare er en Disney-film, men jeg sitter der og tenker at alle monner drar.

Denne filmen er bra, den er veldig bra. Ungdommen kommer til å kjenne seg igjen.

Her er kompliserte følelser forklart på mesterlig vis. Ikke bare til barn, men til alle som har følelser, men ikke har klart å sette ord på de.

Det gjør filmen både viktig og ikke minst betimelig gitt bakteppet:

Psykiske lidelser blant ungdommer har økt dramatisk det siste tiåret. Forskere trekker frem pandemien, økonomisk usikkerhet, politisk polarisering og klimakrisen som drivere. Alt dette kommer på toppen av «de vanskelige tenårene».

Særlig ille er det i land hvor smarttelefoner har blitt en forlengelse av ungdommers kropp og sinn.

Så ille er det blitt at USAs folkehelsesjef nå ber om at det skal følge en advarsel med sosiale medier plattformer på linje med advarselen på en pakke med røyk.

«Det er en nødsituasjon», sier Vivek H. Murthy og vil at følgende melding skal følge med medier som TikTok, Snapchat, Instagram og Facebook: «sosiale medier er forbundet med betydelig skade på den psykiske helsen til tenåringer».

I motsetning til coronapandemien er dette en helsekrise som ikke kan løses av en banebrytende ny vaksine. Dette krever mer enn en varseltrekant, det vi trenger er grunnleggende forståelse av menneskesinnet.

Fakta om følelser

Følelser er kroppslige og mentale reaksjoner som utløses av hendelser rundt oss.
Følelser kan få oss til å handle på bestemte måter for å ivareta egne og andres personlige, sosiale og relasjonelle behov.
Det er uenighet i ulike vitenskap om hvor mange følelser vi har. Evolusjonspsykologien har sin liste og eksistensielle og kliniske teorier argumenterer for en utvidet liste.
De seks grunnleggende følelsene er:
Sinne
Frykt
Glede
Tristhet
Avsky
Overraskelse.
En utvidet liste inneholder blant annet følelser som kjærlighet, interesse, skyld, skam, sjalusi, misunnelse og forakt.

Og det er det filmen «Innsiden ut 2» tilbyr.

Hovedbudskapet er at følelser, også de kjipe, som angst er helt normale. Alle mennesker blir fra tid til annen engstelige, de kjenner misunnelse, de blir forlegne og de kjeder seg.

Alt dette er reaksjoner på ting vi opplever, eller tror vi kan oppleve. Følelser har en hensikt, de navigerer oss gjennom hverdagen og livet og beskytter oss mot virkelige og potensielle farer.

Vi er alle sammensatte. Ingen kan være snille og gode absolutt hele tiden.

Det er ikke bare lov, det er helt normalt å bli sint, lei seg, og å vise avsky. Det vi sakte, men sikkert lærer oss er å kjenne igjen følelser og prøve å lytte til dem og å gjøre de nødvendige justeringene så vi kan ivareta oss selv og de rundt oss.

Det er nettopp dette de sosiale mediene ikke tillater. Der går det i et bankende kjør med følelser i høyspenn.

I denne omgang har Disney/ Pixar valgt å skygge unna tematikken smarttelefoner og sosiale medier. Men med litt fantasi er det lett å se hvorfor det går som det går med ungdommene.

Hva tenker du?Kan du nok om følelser og håndteringen av disse? aJa, dette lærer man tidligbNei, jeg klarer ikke sett ord på alle følelsene minecDet er for mye snakk om følelser

Der filmen briljerer er i formidlingen av en komplisert følelse som angst.

Det gjør inntrykk å se angstens herjinger i sinnet til den 13 år gamle hovedrollefiguren Riley. Hun har nettopp gått inn i puberteten som vitterlig raserer hennes indre verden. Og angsten, den prøver jo bare å beskytte henne.

Før den tar fullstendig overhånd.

Dette er folkeopplysning.

I motsetning til kostholdsråd som oppdateres med jevne mellomrom har vi lært lite om grunnleggende psykisk helse og de omtrent ti følelseskategoriene som finnes.

Hva er for eksempel forskjellen mellom normal stress og skadelig angst? Hva betyr det egentlig å være overveldet?

Vi kan ikke la det være opp til sosiale medier, memes og algoritmer å lære den oppvoksende generasjon om følelseslivet og «røde flagg».

Det vi alle, voksne som barn, trenger er å lære å lese følelser i oss selv. Det er viktig å bruke riktig ord om følelser, så folk kan hjelpe oss.

Det kan virke tilforlatelig, men det er ikke så enkelt. Å vise følelser blir gjerne forbundet med å være svak. Å være et «følelsesmenneske» er for eksempel ikke ment som et kompliment.

Her er det vi voksne som har rotet det fryktelig til.

For saken er at absolutt alle mennesker er følelsesmennesker. Også de som tror de utelukkende styres av harde fakta.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article