Det er genene som gjør barnet ditt kresent, ikke din innsats på kjøkkenet

1 month ago 22

Er du blant dem som sliter med å få i barna mat, så kan en ny britisk studie kanskje gi litt mer senkede skuldre.

Det er nemlig i all hovedsak ikke noe du har gjort som forelder som gjør at barnet er kresent i matveien.

Det er ikke din skyld at grønnsaker eller fisk ikke blir spist. Det er ikke din skyld at storesøster liker brokkoli, mens lillesøster spytter det ut.

Det er genene! I all hovedsak i hvert fall.

Og er barn kresne når de er tre år, så er det sannsynlig at de fortsatt er det når de er 13.

Det er i hvert fall konklusjonen ut ifra en den nye studien. Hvordan har de kommet fram til det?

Tvillingstudier avslører arvelighet

Kresenhet er i studien beskrevet som en tendens til å spise et begrenset antall typer mat. Det handler om å være kresen på smak og konsistens, og å ikke ville smake på nye ting.

Det er relativt vanlig, og utvikles typisk i småbarnsårene. Noen er så kresne at det blir et problem i hverdagen for barna, og ikke minst for foreldrene.

For å finne ut av hva som skyldes gener, og hva som skyldes miljø – altså foreldrene og maten de serverer – har forskerne studert 4.800 eneggede og toeggede tvillinger.

Tvillingstudier gjør det mulig å skille mellom det som handler om medfødte gener fra påvirkning utenfra.

Foreldrene til barna har svart på spørsmål ved fem ulike aldre: 16 måneder, 3 år, 5 år, 7 år og 13 år. Forskerne kan altså si noe om utvikling over tid.

Og konklusjonen er klar: Kresenhet i matveien er i stor grad arvelig, og det holder seg stabilt fra småbarnsalderen til ungdomsårene. Men, det er ikke dermed sagt at det ikke kan endre seg.

Tidlig innsats kan funke

– Den viktigste innsikten fra dette arbeidet er at kresenhet i matveien ikke er noe som oppstår som følge av foreldreadferd. Det handler faktisk om de genetiske forskjellene mellom oss, sier Zeynep Nas, en av forskerne bak studien, til avisa The Guardian.

Men, legger hun til: «Gener er ikke skjebne».

For selv om den genetiske innflytelsen er rimelig stabil helt frem til tenårene, så varierer den allikevel noe. Den innsikten er viktig for å vite når det er mest effektivt å prøve å påvirke de kresne barna, ifølge forskerne.

Erfaringer som tvillingene i studien delte, måltider og mat på hjemmebane, hadde klart mest å si da de var 16 måneder. I den alderen forklarer genene bare rundt 60 prosent av kresenheten.

Når barna er mellom 3-13 år gamle forklarer gener mellom 74-84 prosent av kresenheten.

Kurven går først oppover, og topper seg ved 7-års alder. Her er det med andre ord liten vits i å prøve å påvirke for mye. Deretter går den litt ned, mot tenårene.

Fra 7-års alderen ble venner og erfaringer utenfor hjemmet mer viktig med tanke på å prøve ny mat.

Godt å vite for foreldrene

– Dette er en viktig studie, sier Christine Helle.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, tidligere overlege og spesialist i Barne- og ungdomspsykiatri.

– Det kan være godt for foreldre til kresne barn å få vite at dette ikke primært handler om foreldreadferd, men om genetiske forhold. Og at det ikke lar seg endre over natten, sier Helle.

– Det er en egenskap ved barnet som det vil fortsette å ha, og som kanskje ikke avtar før i ungdomsalder.

– Det er veldig stressende for foreldre å oppleve at de ikke får i barnet mat, og det kan føre til negative mønstre knyttet til mat og måltider. Kanskje er dette lettere å stå i hvis man kan tenke at dette er genetikk, det er sånn barnet mitt er, sier Christine Helle.

Barn bør allikevel tilbys variert mat og oppfordres til å smake på mat de ikke vanligvis spiser, mener hun. Ofte må maten smakes på mange ganger før barna begynner å like noe nytt.

– Studien viser at det kan være lurt å la barnet bli introdusert for et variert kosthold tidlig, før barnet er 2 år. I denne perioden har matmiljøet størst innflytelse.

Har kresenhet likevel en funksjon?

Evolusjonsmessig fordel

Ja, at barn er kresne er kanskje ikke så rart, ifølge Helle.

– Evolusjonsmessig har det vært smart, at barn ikke bare putter alt i munnen og spiser det. Antagelig er det derfor kresenhet tiltar i den fasen der barnet begynner å gå og kan bevege seg vekk fra omsorgspersonen, sier hun.

– Det er et utviklingstrekk som har vært nyttig for oss, at barn blir mer skeptiske til mat når de får større bevegelsesfrihet.

Barn er kresne på ulike måter, understreker Helle. Det er et stort spenn mellom de som bare er litt kresne, og de som er så kresne at de trenger oppfølging og behandling. Hun anslår at dette kan gjelde rundt 5 prosent av alle barn.

Kresenhet er ikke en diagnose, men noen av barna som strever mest kan ha noe som kalles selektive spisevansker. Disse barna kan unngå hele grupper av mat, som å nekte å spise grønnsaker, mat med bestemte farger eller konsistenser.

Barn bør oppfordres til å smake på ting, men aldri tvinges, ifølge ekspertene. Smaker de, er det lov å spytte det ut.

Går an å trene på å like mat

Silje Steinsbekk, professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved NTNU, har gjort flere studier på kresenhet hos norske barn. I disse studiene har ett av fire barn havnet i kategorien kresen.

Selv om den nye studien viser at den genetiske innflytelsen er stor, og at den varer over tid, så betyr ikke det at man ikke skal prøve å hjelpe barna til å bli mindre kresne, påpeker Steinsbekk.

– Selv om genetikken spiller en betydelig rolle har foreldrene en mulighet til å påvirke, sier professoren.

– Generelt sett vet vi at eksponering virker, altså å trene seg på å like mat og å tørre å smake på ny mat. For de som er genetisk sårbare for kresenhet er det trolig ekstra viktig, påpeker hun.

Men også Steinsbekk håper kunnskapen kan gjøre at foreldre slapper litt av. Ett av de viktigste rådene til dem som sliter med barn som ikke vil spise, er at barn aldri skal tvinges til å spise, at måltider ikke må bli konflikt.

– Mat er så mye mer enn ernæring, det er glede og samvær. Det heter jo måltid – vi skal dele et mål med tid. Hvis dette kan bidra til at foreldre som har kresne barn senker skuldrene litt, så er det bra, sier Steinsbekk.

Var barn mindre kresne før i tida?

Hvis kresenheten først og fremst kommer av genene, kan vi da anta at barn gjennom tidene alltid har vært like kresne?

Det finnes ingen studier som kan bekrefte eller avkrefte dette, svarer Helle.

Steinsbekk og hennes kollegaer fant i en av sine studier at hvis barna hadde foreldre som var veldig sensitive på deres behov, økte sannsynligheten for at de var kresne to år senere, mens foreldres evne til struktur beskyttet mot kresenhet. Mange mener at dagens foreldrestil er for ettergivende.

Men tidligere aksepterte kanskje færre foreldre at maten ikke ble spist.

– For noen generasjoner siden var det vel mer sånn her er maten, du får ikke gå før du har spist opp, sier Steinsbekk.

– Da overkjører man barnas evne til selv å kjenne når de er mette, og skaper gjerne negative assosiasjoner til mat og måltid.

Er barnet ditt kresent?

Det finnes ingen endelig definisjon på hva som utgjør et kresent barn.

Studier finner derfor at alt fra 6 til 60 prosent av barn er kresne. I sine studier har Silje Steinsbekk fra NTNU funnet at hvert fjerde norske barn er kresen i matveien.

Definisjonen på kresenhet som hun brukte er: «En uvillighet til å spise kjent mat eller prøve ny mat, som er alvorlig nok til å påvirke daglige rutiner på en slik måte at det er problematisk for foreldre, barn eller relasjonen mellom foreldre og barn».

For å måle dette bruker forskerne ofte et spørreskjema som heter The Child Eating Behaviour Questionnaire. Foreldre tar stilling til 35 påstander om mat og svarer på om barna deres gjør ulike ting alltid, ofte, noen ganger, sjelden eller aldri.

Skjemaet brukes også for å finne ut av om barn for eksempel spiser for mye, for lite eller for sakte. Seks av påstandene brukes for å måle kresenhet.

Disse er blant annet barnet mitt nekter å spise ny mat de første gangene det tilbys, barnet mitt liker mye forskjellig mat og barnet mitt er sjelden fornøyd med maten som serveres.