Det er egentlig litt rart at det er så mye snakk om rentekutt

Det er lite som tyder på at Norges Bank har hastverk med å gjøre det første rentekuttet.

Akkurat som ventet holdt sentralbanksjef Ida Wolden Bache styringsrenten uendret på 4,5 prosent, da hun la frem rentebeslutningen i Arendal under Arendalsuka torsdag.

Og det ser ut til at de som lengter etter litt lavere rentekostnader må vente litt til. På forrige rentemøte, som var rett før sommeren, signaliserte Wolden Bache at det ikke vil komme før i 2025.

Torsdag understreker hun at styringsrenten sannsynligvis holdes på dagens nivå «en god stund fremover». Før sommeren var formuleringen «ut året».

Så hva betyr det egentlig at Wolden Bache nå sier «en god stund fremover»?

Om endringen i formuleringen betyr et tidligere eller et senere rentekutt er ikke så enkelt å tolke. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB mener det betyr at rentekuttet kan komme i desember. Det er imidlertid ikke helt åpenbart.

Mye står på spill

Det er flere ting som er viktige for Norges Bank akkurat nå.

Prisveksten er på vei ned, og endte på 2,8 prosent i juli. De ferskeste tallene viser at prisveksten har falt mer enn Norges Bank har sett for seg, som er gode nyheter. Det betyr at vi nå er nærmere målet om 2 prosent prisvekst – over tid.

Så hvorfor ikke bare starte rentekuttene umiddelbart? Spørsmålet burde egentlig vært motsatt; hvorfor skal hun egentlig tenke på rentekutt i det hele tatt?

For selv om prisveksten er på vei ned, kan det siste kneppet på prisveksten ta tid. Det er stort sett enklere å få prisveksten ned fra høye nivåer, enn når man begynner å nærme seg det som er målet. Mange økonomer peker nå på at det er viktig at sentralbanken «står i det», og ikke begynner å kutte for tidlig.

– Det er viktig at vi fullfører den siste etappen. Det kan vi høste gevinster av senere, sa blant annet Wolden Bache under torsdagens pressekonferanse.

Et for tidlig rentekutt kan få prisveksten til å snu opp igjen, og vi kan i verste fall ende opp med et enda høyere rentenivå enn vi har i dag.

Kronepinen fortsetter

I tillegg har kronekursen blitt enda svakere gjennom sommeren, som gjør at Norges Bank fortsetter å sitte i den samme, kjedelige kroneknipen. Svak krone gjør at alt vi importerer fra utlandet blir dyrt, og det drar opp prisene.

Litt lenger ned i veien kan svak krone også gi nok et solid lønnsoppgjør til våren, fordi eksportindustrien går så det suser.

Høyere lønnsvekst vil også kunne bidra til at prisveksten stiger igjen.

I sommer har det igjen blitt liv i debatten om hva som kan gjøres med den svake kronen. Storebrand-økonom Olav Chen har blant annet flere ganger tatt til orde for en såkalt «dirty peg», der kronen styres innenfor et forhåndsbestemt intervall, ifølge et intervju med E24 i sommer.

Svært høy terskel

Wolden Bache understreket at terskelen for å gripe inn i valutamarkedet er svært høy, og at det er lite forskning som tyder på at det fungerer over tid.

Så langt har det store flertallet på Stortinget slått ring om mandatet til Norges Bank og pekt på at det er sentralbanken og ikke regjeringen som skal ha hovedstyringen over det som kalles pengepolitikken.

Men den siste tiden har det kommet nye signaler. Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn har åpnet for å knytte krona til euroen, slik Danmark har gjort. Høyre-leder Erna Solberg ønsker seg et eget kroneutvalg.

Greit at kronen svinger

I Arendal var imidlertid Wolden Bache krystallklar på at hun ikke ønsker seg en mandatendring:

– Vi må akseptere at kronekursen svinger, sa hun, og var også tydelig på at hun har tilstrekkelige virkemidler til å løse oppdraget.

Hun pekte også på at selv om det har noen kostnader at kronen svinger, så gir det også store handlefrihet i rentesettingen som derfor kan tilpasses norsk økonomi. Dersom vi for eksempel hadde bundet kronen til euroen, hadde vi også måttet følge renten til den europeiske sentralbanken.

Da mister Norge en viktig støtdemper dersom det kommer tilbakeslag i norsk økonomi. Vi skal ikke lenger tilbake enn tilbake til kriseårene etter oljeprisfallet i 2014, at det det var av stor betydning at vi kunne bestemme vårt eget rentenivå.

Akkurat her vi står nå, er det imidlertid få tegn til krise. Det er vekst i økonomien, ledigheten er lav og alle har fått et solid lønnsoppgjør. Nettopp derfor kan vi heller ikke vente oss fryktelig mange rentekutt fremover.