Stortingsflertallet går inn for at regjeringen kommer med en plan for innføring av et daglig gratis skolemåltid i grunnskolen.
Torsdag 28. november kl. 15:16Kortversjonen
- Stortingsflertallet vedtar å be regjeringen komme med plan for daglig gratis skolemåltid i grunnskolen.
- Regjeringen skal inkludere en slik opptrappingsplan i statsbudsjettet for 2026.
- SVs Grete Wold mener det er en seier for de over 600.000 elevene i grunnskolen.
- Økt bruk av mulighetene for nivådelt undervisning er også med som et forslag fra flertallet i den nye stortingsmeldingen.
Det går frem av den pågående behandlingen av en stortingsmelding om å innføre en mer praktisk skole med mer læring, motivasjon og trivsel.
I innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen er det flertall for en opptrapping av gratis skolemat i statsbudsjettet for 2026.
Det betyr flertall på Stortinget for at dagens regjering i sitt statsbudsjett-forslag for 2026 får i oppdrag å legge frem en opptrappingsplan for et gratis, daglig sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen.
I praksis - som oftest et brødbasert måltid med sunt pålegg og melk.
SVs skolepolitiske talsperson Grete Wold, mener dette er en seier - først og fremst for de over 600.000 elevene i grunnskolen.
– Endelig er skolemat på vei. Dette har vi jobbet for lenge, og jeg er stolt av at vi omsider har fått flere med oss i denne viktige saken, sier Wold.
Hun viser til at mange barn går sultne både til- og fra skolen.
– Er det noe vi kan forhindre i verdens rikeste land, så er det det. Det skal ikke store grepene til for et sunt måltid for barna våre, sier Wold.
Valget i 25 kan avgjøre
Hun henvender seg til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) som selv har erfaring med skolemåltid som en forsøksordning da hun var ordfører i Stavanger.
I regjeringserklæringen fra Hurdal 2021–2025 heter det også at regjeringen vil «gradvis innføre eit dagleg sunt, enkelt skulemåltid og dagleg fysisk aktivitet i skulen, med fridom for skulane til å organisere dette sjølve.»
– Nå håper jeg kunnskapsministeren kjenner sin besøkelsestid og får fortgang i dette, så vi omsider kan følge de aller fleste vestlige land, og sørge for at barn får mat, sier Grete Wold.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) konstaterer at Stortinget prioriterer gratis skolemat.
– Jeg merker meg at dagens stortingsflertall ønsker seg skolemat. Nå er det tydeliggjort i et vedtak om en plan. En plan er ikke nok alene, den må følges opp. Og som alltid er det vurderinger regjeringene gjør i arbeidet med budsjettet, skriver Nordtun i en sms til VG.
Hun minner om at regjeringen hittil ikke har funnet rom til gratis skolemat... «i en tøffere økonomisk tid hvor det viktigste har vært å bruke de store pengene på at folk skal få bedre råd og mer sikkerhet og trygghet i en urolig tid.»
Det er selvsagt ennå uklart om det blir et regjeringsskifte etter stortingsvalget høsten 2025. Men verken Høyre, Frp eller mellompartiene Venstre og KrF har hittil vært store tilhengere av gratis skolemat.
Da regjeringen Solberg overtok regjeringsansvaret for ti år siden - i 2014, ble det slutt på ordningen med gratis skolefrukt til elever i ungdomsskolen etter at Høyre og Frp inngikk en avtale med Venstre og KrF om statsbudsjettet.
Høyres skolepolitiske talsperson Margret Hagerup synes det er merkelig at Ap prioriterer gratis skolemat helt på tampen av sin nåværende regjeringsperiode og inn i neste valgperiode.
– Det er andre oppgaver som er mye viktigere i skolen, sier Hagerup. Hun vil ikke forskuttere om Høyre i en eventuell borgerlig regjering vil stoppe en opptrapping av gratis skolemat.
Nivådelt undervisning
I andre deler av stortingsmeldingen som nå behandles, er det enighet om blant annet større bruk av nivådelt undervisning.
Både regjeringspartiene Ap og Sp pluss Høyre, Frp og Venstre mener at handlingsrommet for pedagogisk og organisatorisk differensiering
benyttes for lite, og at både kunnskap og tiltak rettet mot elever med spesielt høyt læringspotensial er utilstrekkelig.Flertallet mener at skolen har et ansvar for å løfte alle elever og ha høye ambisjoner for at alle skal kunne oppfylle sitt faglige potensial. Derfor er tiltak som kan bidra til at denne gruppen elever beholder motivasjon og faglig lærelyst viktig, skriver fagkomitéen på Stortinget i sine merknader.
Høyre og Frp ville gå enda lenger - og be regjeringen sørge for at tidsbegrenset nivådeling i fellesfagene på ungdomsskolen i større grad brukes, slik at elevene møter faglige utfordringer som gjenspeiler deres faglige nivå.
Men dette forslaget fikk ikke flertall i fagkomiteen.