Derfor er Nato-toppmøtet viktig for Ukraina

I disse dager er Jens Stoltenberg i Washington for å lede sitt siste Nato-toppmøte som alliansens generalsekretær. Her fotografert under et møte med VG tidligere denne uken. Foto: Thomas Nilsson / VG

Nato-toppmøtet i USA er Jens Stoltenbergs siste. På agendaen står Ukraina, Ukraina og Ukraina.

• Aksel Lindberg

Kortversjonen

• Nato-landene diskuterer Ukrainas fremtid og potensielle endringer i våpenrestriksjoner under Stoltenbergs siste toppmøte.
• Møtet finner sted fra tirsdag til torsdag, med Ukraina som det altoverskyggende temaet.
• Symbolikken er sentral, med 75-årsmarkering og Sveriges første deltakelse.
• Ukraina ønsker Nato-medlemskap, men dette anses som urealistisk så lenge krigen pågår.

1 Hva er møtets hovedformål?

– Symbolikken.

Det er ordet Karsten Friis bruker for å oppsummere møtets hovedformål. Han er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i Nupi.

– Landene er i all hovedsak ferdige med forhandlingene før møtet. Nå skal Nato markere at de er 75 år, og det er første gang Sverige er med, forteller han til VG.

Unntaket er kommunikeeneEn offenltig kunngjøring Nato skal komme med. Her sitter landenes diplomater og diskuterer setninger, ord og kommaer, sier Friis.

<-Karsten Friis

Forsker ved Nupi

Ole Martin Stormoen forteller til VG at Nato ønsker å bruke møtet til å fremstå som en sterk og forent allianse.

– Det de for all del vil unngå, er at en splittelse kommer til syne. En slik splittelse vil ikke komme frem fra offisielt hold, men under overflaten er det en del ulike syn, sier han.

Forskeren trekker frem Ungarn som det klareste eksempelet på et medlemsland med en annen tilnærming enn majoriteten.

2 Nato-medlemskap?

Det er noe Ukraina ønsker seg. Likevel er ikke Nato-medlemskap et alternativ så lenge krigen pågår for fullt, mener Stormoen.

– Ukraina er interessert i en form for sikkerhetsgaranti, og en konkret plan for et fremtidig Nato-medlemskap, sier han.

<-Ole Martin Stormoen

Forsker ved Nupi

Stormoen understreker at ordlyden i kommunikeet blir viktig:

• Han mener Nato må ordlegge seg på en måte som alle medlemslandene er komfortable med.
• Det betyr at Ukraina ikke loves for mye, men at budskapet om støtte likevel fremstår som troverdig og langsiktig.

Dette synet deler Friis.

– Nato kan ikke love Nato-medlemskap, og heller ikke våpentyper de vet de ikke kan levere på. Tomme løfter er farlig i sikkerhetspolitikken, sier han.

Friis trekker frem da Nato lovet Ukraina medlemskap i 2008.

– Siden skjedde ingenting. Ukraina ble sittende i gråsonen. Så brukte Putin det som et argument for angripe Ukraina.

3 Diskusjon av restriksjoner?

Det er bruksrestriksjoner på mange av våpensystemene som Ukraina har fått fra Nato-land.

Nå har ikke Ukraina lov til å angripe Russland med vestlige våpen, men nettopp det kan endre seg i løpet av uken.

Mandagens angrep på dette barnesykehuset i Kyiv kan kaste vind i seilene under møtets diskusjoner. – Dette angrepet trekker oppmerksomheten mot Ukrainas behov for mer og bedre luftvern, sier Stormoen. Foto: Alex Babenko / AP

4 Hva med det amerikanske presidentvalget?

Friis mener toppmøtet helt klart spiller en rolle inn mot det amerikanske presidentvalget.

At amerikanerne ønsket toppmøtet tre dager før republikanernes nominasjonsmøteDet er på dette møtet Donald Trump formelt stemmes inn som republikanernes presidentkandidat. , kan ikke sees på som noe annet enn valgkamp, mener han:

– Ellers ville de nok hatt møtet på 75-årsdagen til Nato.

Den var 4. april i år.

I etterkant av den nylige presidentdebatten, ønsker Biden utvilsomt å vise seg som en kapabel president på verdensarenaen under toppmøtet. Foto: Gerald Herbert / AP

5 Og hva så med Trump, egentlig?

Donald Trump er jokeren som lusker i bakgrunnen. Det fremstår usikkert hva han egentlig vil.

Det mest ekstreme er når han uttaler at han ønsker USA ut av Nato. Men det er ikke mange som tror det vil skje, sier Friis, og legger til:

– At han ønsker at Europa skal gjøre mer selv, er det ingen tvil om.

Her fra da Donald Trump møtte Jens Stoltenberg i Brussel i 2018. Mens Stoltenberg trekker seg tilbake, gjør Trump alt han kan for å stå i rampelyset. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB

Friis forklarer at Trump ønsker å redusere USAs fotavtrykk i alliansen.

– Europa må i større grad feie for egen dør, og landene skal kunne avskrekke russerne på egen hånd, dersom de skulle finne på noe.

Samtidig er det en tvetydighet her, mener Friis.

– De europeiske medlemslandene skal i større grad kunne forsvare seg selv, men de skal likevel kjøpe amerikanske våpen, er tonen fra USA og særlig Trump, sier han.

6 Hvordan går Jens Stoltenberg inn i historien?

Jens Stoltenberg har vært generalsekretær i Nato siden 2014. Fire ganger har hans periode i Nato blitt forlenget.

– Jeg tror Stoltenberg føler han etterlater seg en organisasjon i ny form, sier Friis.

Han trekker særlig frem tre ting:

• Utvidelsene med nye medlemsland.
• Det faktum at Nato har gått tilbake til kollektivt forsvarEt angrep mot én eller flere av Natos medlemmer betraktes som et angrep mot alle. Dette er nedfelt i artikkel 5 i Washington-traktaten..
• At er kommet på plass en rekke nye planer.

– Nå er vi norske og alt det, men jeg tror hans ettermæle blir bra, sier Friis.

Friis utdyper standpunktet sitt med at utlendinger han snakker med, mener det er en grunn til at han har fått utvidet sin periode hele fire ganger.

– Han går inn i historien som en veldig god generalsekretær, slår Friis fast.