Den store kjønnskampen

Valgkampen i USA er inne i sine siste, avgjørende dager.

Det merkes.

Kamala Harris har holdt sin store avsluttende valgkamptale i Washington D.C. og Donald Trump fylte Madison Square Garden i New York.

De to arrangementene kunne ikke vært mer ulike:

• Harris begynte sin tale – foran 75.000 tilhørere og på samme sted som Trump talte 6. januar 2020, da han ba sin tilhengere marsjere mot Kongressen – med alvorstunge spådommer om hva Trump vil gjøre hvis han får makten. Deretter forklarte hun hva hun selv ønsker å gjøre.
• Trump holdt møtet sitt i fødebyen New York, i berømte Madison Square Garden, foran 20.000 tilhengere. På underholdningslista sto komikeren Tony Hinchcliffe, en mann som kalte Puerto Rico for en «søppeløy», og fribryteren Hulk Hogan, som mange kjenner fra wresling-stevner sendt på kabel-TV på 80-tallet. Kanskje ikke de to viktigste talerne, men det sier noe om stemningen.

Trump frir til unge menn

Donald Trump har også hatt en tre timer lang samtale med den vennlig innstilte podkasteren Joe Rogan, og episoden har i skrivende stund hatt 41 millioner lyttere og seere.

Rogan leder verdens største podkast, og veldig mange av lytterne hans er unge menn. Podcasten har gjenklang langt utover USAs grenser.

Trump har også gjennom valgkampen blottlagt en ganske vulgær maskulinitet, som da han snakket beundrende om størrelsen på golfspilleren Arnold Palmers penis.

Palmer døde for noen år siden og hadde sin storhetstid på 1950- og 60-tallet. Det var nok ikke mange av Rogans lyttere som hadde hørt om Palmer før, men det er noe med den type uforsiktighet og normbrudd som ser ut til å ha appell i disse velgergruppene.

Hvis vi legger til taler han har holdt for kryptoforeninger, at Elon Musks Twitter/X ser ut som en 44-milliarders valgkampmaskin for Trump og hvordan hans plan er for å «beskytte kvinner, enten de liker det eller ikke,», så er det en valgkamp med et tydelig mål:

Det lykkes han med, men ikke like godt som hans rival lykkes med å vinne kvinnene over på sin side.

Harris snakker ikke om kjønn

Dette er ikke nytt i amerikanske politikk.

Det har vært en tydelig trend siden 1980-tallet. Men årets presidentvalg kan ende med det største skillet mellom kjønnene siden kvinner fikk stemmerett.

En meningsmåling fra New York Times viser at 56 prosent av kvinnene støtter Harris, mens Trump har 40 prosent. En forskjell på 16 prosentpoeng.

På den andre siden har Trump støtte av 53 prosent menn, mens Harris har 42 prosent, altså et mindre gap og noe som taler til Harris' fordel.

Kvinner stemmer også mer aktivt enn menn. Ved det forrige valget utgjorde velgermassen 54,7 prosent kvinner og 44,3 prosent menn. Donald Trumps strategi er derfor risikofull.

Kamala Harris har selv snakket så lite som mulig om kjønn.

Der Hillary Clinton i 2016 gjorde et tydelig poeng av å være den første kvinnelige presidentkandidaten, har Harris spilt det ned.

Kvinnehelse og abort

Hun har villet snakke om saker, politikk og særlig nå på slutten: sin motstander.

Men ett tema har blitt stående gjennom hele valgkampen: abort-spørsmålet og kvinnehelse.

Demokratene vant mellomvalget på abort-saken, og dette er det første presidentvalget siden Roe v. Wade – dommen som fastslo at retten til abort var beskyttet av den amerikanske grunnloven – ble omgjort.

Harris har viet store deler av sin valgkamp til nettopp kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Hun trekker derimot færre velgere enn Joe Biden gjorde blant svarte menn. Barack Obama har drevet valgkamp for Harris, og har åpent utfordret svarte menn og sagt at de ikke vil stemme på henne kun fordi hun er kvinne.

Valget vil avgjøres av om kandidatene klarer å mobilisere egne velgere i sluttfasen, og tiltrekke seg noen nye grupper.

Harris prøver for eksempel å få moderate kvinner som tradisjonelt har stemt republikansk, over på sin side. Liz Cheney, republikaner og datter av den mektige tidligere republikanske visepresidenten Dick Cheney, har drevet valgkamp sammen med Harris.

Litt unna lenger unna offentlighetens lys har Barbara Pierce Bush, datteren til George W. Bush, republikansk president fra 2000 til 2008, banket på dører for Harris.

Hun sier hun gjør det for å beskytte kvinners rettigheter.

Hvite kvinner har i flertall stemt på Trump de to siste valgene, på tross av Trumps ofte nedsettende kommentarer om kvinner, som «grab them by the pussy»-kommentaren som ble en stor sak i 2016-valget. Skulle de endre mening den gangen på grunn av abortspørsmålet, vil det kunne være med på å avgjøre valget.

Kan koke ned til ett spørsmål

Kandidatene har ikke mange dager på å overbevise de siste, usikre velgerne.

Det har vært en valgkamp med mye dramatikk og sirkus. To attentatforsøk på Trump, Demokratene som i løpet av sommeren byttet kandidat etter Joe Bidens katastrofale debatt og en påfølgende omstart av valgkampen, løgner om at haitiere i den lille byen Springfield spiser hunder og katter, samt en hoppende Elon Musk på scenen, for å nevne noe.

Innvandring og økonomi er viktigste tema for republikanerne. Høyesterett og abort for demokratiske velgere.

Valgprogrammer har vært lagt fram, noe politikk er blitt diskutert, men mest har det handlet om personene.

I en splittet medieoffentlighet og usikre meningsmålinger, er det umulig å si hvem som til slutt vil vinne. Det kan bli jevnt og med et omstridt resultat, eller en overlegen seier til en av dem, selv om det siste virker mindre sannsynlig om meningsmålingene slår til.

Kanskje koker det til slutt ned til ett enkelt spørsmål:

Er USA klar for en svart kvinne som landets øverste leder, eller vil de velge en hvit mann som åpent utfordrer demokratiske kjerneverdier?