Demens–medisin kan gi mer omfattende helseplager enn det man har trodd

En ny britiske studie viser at risikoen med å ta legemiddelet er større enn tidligere antatt, og knyttes til flere helseplager enn man har vært klar over.

Størst er risikoen kort tid etter oppstart.

– Når vi ser disse resultatene, skal man kanskje flytte terskelen for å gi medisinen enda høyere.

Det sier Geir Selbæk, professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Disse tablettene er vanlig å bruke på norske sykehjem, for å dempe alvorlig uro og psykoser hos eldre med demens.

NRK har fortalt at tre kvinner fikk alvorlige bivirkninger, da de fikk denne medisinen på Namsos helsehus. Bruken fortsatte, selv om to av dem fikk svært skjev rygg og nakke.

Knyttes til nye helseplager

Over 170.000 pasienter med demens er med i studien, som er gjengitt i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal.

Forskere har fulgt 35.000 personer som brukte disse medisinene fra 1998 til 2018, og sammenlignet dem med pasienter som ikke fikk slike tabletter i England.

– Det nye er at bruk av disse medisinene er knyttet til risikoen av flere sykdommer enn vi trodde før, sier Selbæk.

Fra før er det kjent at slike tabletter øker risikoen for tidligere død og hjerneslag, i tillegg til vanlige bivirkninger som blant annet subbende gange, skjev kroppsholdning og ufrivillige bevegelser.

Nå viser det seg at tablettene øker faren for nyreskade, blodpropp i venene, bruddskade, hjerteinfarkt og den kanskje sterkeste risikoen knyttes til lungebetennelse, sier Selbæk.

Må vurdere endringer

Helsedirektoratet har varslet en gjennomgang av dagens nasjonale retningslinjer for bruk av antipsykotika til personer med demens, og den er planlagt neste år.

Amerikanske helsemyndigheter (FDA) kom allerede i 2008 med en advarsel mot bruk av antipsykotika hos eldre med demens på grunn av alvorlig rapporterte bivirkninger, som død og hjerneslag.

En slik advarsel står ikke i dagens retningslinjer for bruk i Norge. Nå må dette vurderes på nytt, sier Selbæk.

– Det står i retningslinjene at medisinen kan gi alvorlige bivirkninger, men noe av poenget er kanskje å konkretisere varslet– eller en advarsel om du vil, sier han.

• Se ektemannens filmer etter at kvinne fikk antipsykotika på sykehjem: Ble først svært skjev, så rett da bruken stanset.

Trenger å undersøke bruken i Norge

Nå håper Selbæk at den nye studien kan føre til at det blir gjort oppdaterte undersøkelser av hvor mye som brukes av denne typen medisin på norske sykehjem.

Den siste store undersøkelsen ble gjort i 2011. Det finnes ingen registerdata fra sykehjem over hva som brukes av medisin fra sted til sted.

– Vi trenger å gjøre egne undersøkelser, også som en kvalitetssikring for hvordan helsetjenesten fungerer. På 13 år kan mye være endret, sier Selbæk.

Han var selv med på en studie som kom i 2020, som viste at 19 prosent av eldre med demens fikk antipsykotika på sykehjem. Selve studien var basert på data fra 2012–2014, og foregikk i et avgrenset område.

• Les mer: Gir antipsykotika mot uro, når de er få ansatte på jobb.