I over syv måneder har Israels krigføring på Gaza vekket sterke følelser.
Flere av Norges største influencere har delt ustanselig om krigens grusomheter i sosiale medier.
Etter angrepet på Rafah la influencer og programleder Jørgine «Funkygine» Massa Vasstrand (34) tirsdag ut en følelsesladd video på Instagram:
Mange norske influencere som tidligere ikke har delt mye fra krigen, har de siste dagene valgt å slenge seg på kampanjen «All Eyes on Rafah».
Det fikk influencer Roya Sori (33) til å heve stemmen. Hun la ut videoer på Instagram, hvor hun sådde tvil om oppriktigheten rundt det plutselige engasjementet.
Nå tar hun et moralsk oppgjør med kolleger hun mener kaster seg på en stemningsbølge.
– Halvparten av influencerne som postet først nå, er fake, sier hun til VG.
Hun understreker at hun ikke mener at menneskene er fake, men intensjonen bak postingen deres.
Men for å forstå bakgrunnen for Soris kritikk, bør vi gå tilbake til start.
Bare dager etter Hamas’ terroraksjon 7. oktober og Israels påfølgende invasjon av Gaza, flommet det over på TikTok, Twitter og Instagram.
Flere norske influencere var raskt på ballen.
Også medieprofiler, kulturpersonligheter og artister var opprørte. Få dager etter krigsutbruddet satte Karpe-artisten Magdi (39) dagsorden med sitt utspill.
Samtidig kom kritikken mot alle som ikke valgte å bruke sine plattformer til å snakke om krigen.
Sophie Elise Isachsen (29) var blant dem som allerede i oktober delte innlegg til støtte for Gaza – og etterlyste dem som ikke gjorde det.
– Jeg vil påpeke at dette ikke er en konkurranse om hvem som sa noe først, og hvordan det ble sagt, sier hun til VG nå – over et halvt år senere.
– Men det er grusomt å se for seg hvordan det er for dem. Det kunne like gjerne vært meg, min graviditet og mitt barn.
Isachsen ble gravid like før krigen startet og fødte nylig en gutt.
– Det er klart at en krig som tidligere muligens hadde føltes fjern, nå kom veldig nær.
Når alt kommer til alt, er engasjement viktigere enn å rette pekefinger, mener hun.
– Skulle jeg ønske flere var på banen før? Så klart. Men nå er jeg glad for at mange er det.
Roya Sori synes det er fascinerende at enkelte influencere og andre først begynte å poste om Gaza denne uken – i etterkant av Funkygines video.
– Rafah var kjempeille fra dag én. Men da Funkygine gikk ut og sa det er noe alvorlig galt med dem som ikke poster, våknet plutselig alle. Det er ikke måte på hvor mye som plutselig legges ut. Hvorfor følte du plutselig at du måtte poste noe nå? Hvorfor begynte hjertet ditt først å blø nå?
Sori mener det handler om dobbeltmoral. Hun hevder at den egentlige årsaken til at influencere plutselig re-poster de samme Rafah-historiene nå, er at de er redde for å bli offentlig boikottet.
– Den andre årsaken er at de ikke vil miste penger, men det vil de selvsagt ikke si.
Sori forteller at hun tidligere er blitt kontaktet av influencere som forteller at de er blitt rådet av managementet til ikke å poste noe om Gaza.
Hun mener ikke at folk som ikke legger ut noe, er verre mennesker enn dem som gjør det.
– Jeg hadde ikke noe problem med dem som ikke postet før. Jeg har et problem med dem som plutselig postet nå, sier hun til VG.
– Halvparten av dem som publiserte først nå, hadde ikke hjertet på rett plass.
Linnea Løtvedt (23) er blant influencerne som var tilbakeholdne med å poste om krigen.
I oktober raste debatten om hvor vidt norske influencere har en plikt til å uttale seg om Israel og Palestina.
Nei, mente Linnea Løtvedt da.
– Jeg mener ingen har en plikt til å uttale seg. Det er superbra at noen ønsker å gjøre det, men ingen skal føle seg tvunget, sa hun til VG.
Men denne uken valgte også Løtvedt å publisere «All Eyes on Rafah»-innlegget på sin Instagram-konto.
Løtvedt sier til VG at hun ikke ønsker å kommentere saken.
Magnus Hoem Iversen (39) er ekspert på sosiale medier. At flere influencere «våkner opp» senere enn andre, mener han gjenspeiler samfunnet for øvrig.
Men å kritisere dem som er sent ute med sine synspunkter, synes Iversen er et sidespor.
– Hadde jeg vært aktivist, ville jeg ikke brukt energien på det. Det er uansett vanskelig å bevise hvor ekte og oppriktige folk er. Folk blir bevisst på ulike tidspunkter.
Iversen peker på den voldsomme kraften i kampanjen «All Eyes on Rafah»:
– Jeg vet ikke hvem som står bak, men det er utvilsomt en helt ekstrem og veldig synlig kampanje. De har laget en illustrasjon som ser dramatisk ut, og som skiller seg ut. Et typisk suksesskriterium, sier Iversen.
– På en måte er det et kunststykke, for det er ikke lett å aktivere folk så langt ut i en krig.
Kampanjen får ekstra slagkraft fordi det er så sterke følelser i sving allerede, mener han.
– Situasjonen på bakken i Palestina blir mer og mer fryktelig, nå med bombing av flyktningleir. En kollektiv følelse slår ut.
Men – Iversen mener at kampanjer som dette også kan føre til press, blant annet om å mene «riktig».
– Hvis du får inntrykk av at din mening strider mot majoriteten, blir du mindre tilbøyelig til å dele den, fordi du frykter konsekvenser. Da koster det mer å snakke høyt, og det kan føre til en taushetsspiral.
Flere brukere i sosiale medier er kritiske til deling av det virale AI-bildet som viser en teltleir i Rafah. Iversen er ikke enig i det.
– Kampanjen «All Eyes on Rafah» ser jeg ikke mye problematisk i. Jeg tenker den er helt legitim, med greie virkemidler.
Iversen ser en generelt større politisk oppvåkning hos unge, mye på grunn av TikTok.
Det er lett å bli nummen, påpeker Kristin Gjelsvik (37).
VG har vært i kontakt med flere profilerte influencere om Funkygine-effekten på Gaza-debatten – og synet på kolleger som først har tatt til orde om krigen de siste dagene, eller har valgt å forholde seg tause.
Noen er overbærende og minner om at det finnes et engasjement utenom sosiale medier.
Andre legger skylden på redaksjonelle medier – ikke minst VG.
Gjelsvik la ut sitt første innlegg 17. oktober. Hun skrev da til følgerne at selv om hun ikke hadde snakket om krigen, betydde ikke det at hun ikke brydde seg.
Siden har Gjelsvik vært blant dem som har delt aller mest.
– Det er alltid positivt at flere engasjerer seg, selv om det er sent. Hver stemme teller, og det er bedre sent enn aldri. Når det er sagt, håper jeg oppriktigheten bak engasjementet er ekte og ikke bare en måte å beskytte følgertallene sine på.
Gjelsvik sier at det er lett å bli nummen.
– Du mister motet, og engasjementet har en tendens til å dale når grusomhetene blir «everyday basics». Jeg ønsker å sørge for at folk ikke glemmer.
Morten Hegseth (38) sier at han har publisert innhold om krigen på sine sosiale medier.
Han mener at det er viktig å skille mellom hva som skjer digitalt og selve livet.
– Det kan godt være at enkelte som ikke har publisert noen ting i sosiale medier, samtidig har gjort masse i den virkelige verden – som tross alt er viktigere. Men velger du å ikke si eller skrive noe fordi du er redd for å tape kommersielle sponsorat – eller er mer fokusert på din egen BB-cream – da må du kanskje skjerpe deg.
Emilie Voe Nereng (28) sier hun har delt flere innlegg om krigen.
Nereng understreker at hun har stor respekt for profiler som jevnlig deler oppdateringer og holdningsskapende innlegg.
– Samtidig er det viktig å huske at folks utgangspunkt, psyke og innsikt er forskjellig. Selv om Instagram er en fin arena til å spre holdninger, er det også for mange et viktig fristed, en arbeidsplass, og et sted du kan flykte til når verden utenfor oppleves mørk, påpeker hun.
– Om flere har dette i mente og ikke ilegger hverandre ubegrunnede negative holdninger, kan vi forhåpentligvis unngå at konflikt i andre land fører til konflikt mellom oss.
Camilla Lorentzen (34) har også delt aktivt fra krigen.
– Jeg har valgt å engasjere meg fordi det er viktig at folk får se hva som skjer, og fordi store medier, som for eksempel VG, har valgt å forholde seg tause. Når mediene vi stoler på, for eksempel ikke rapporterer om en massiv demonstrasjon for Palestina utenfor Stortinget i vårt eget land, må jo noen ta jobben, sier hun.
– At VG har valgt annerledes, synes jeg er forkastelig. Jeg håper avisen skammer seg over å bidra til sensur av nyhetene til det norske folk.
Ansvarlig redaktør Gard Steiro (48) i VG svarer at det ikke riktig at avisen er taus eller ikke prioriterer krigen i Gaza.
– Omtalen er massiv, og den preger forsiden vår. Vårt mål er en faktabasert dekning som best mulig opplyser det norske folk. Så langt i år har vi skrevet over 500 artikler om krigen. Det utgjør i snitt mellom tre og fire artikler hver eneste dag, sier redaktøren.
– I tillegg har krigen vært tema en rekke ganger i VGs ulike podkaster. Foruten krigen i Ukraina, er det ingen andre temaer som har fått like stor oppmerksomhet i VG i år.
Etter oppstyret de siste dagene vil Funkygine ha oppmerksomheten vekk fra influencerne.
– Det kan godt hende at det er ulike motivasjoner for å engasjere seg, men for å være helt ærlig, bryr jeg meg ikke så mye om det. Det viktigste er å sette lys på situasjonen i Gaza, og at vi alle gjør det vi kan for å få slutt på grusomhetene som utspiller seg daglig, sier Jørgine Vasstrand til VG.
– Dette handler ikke om oss. Det handler ikke om hvilken influencer som var først ute eller har delt mest. Det er ingen pissekonkurranse. Det viktigste er at så mange som mulig engasjerer seg. På hvilken måte og i hvilke kanaler, er ikke noe vi trenger å bruke tid på å analysere.
Sophie Elise Isachsen er likegyldig til om engasjementet hennes måtte gå på bekostning av størrelsen på kontoene i sosiale medier, sier hun.
– Jeg bryr meg ikke om jeg mister følgere på grunn av dette. Jeg planlegger å gå i graven med grei samvittighet. Da er det ikke følgere, som uansett ikke deler samme verdier som meg, som betyr noe.
Hun mener det er helt greit å være uenig om for eksempel hvilken maskara som er best, eller om hun selv er et godt forbilde eller ikke.
– Eller om ananas er godt på pizza. Men om vi er uenige om folkemord, trenger vi absolutt ikke å følge hverandre.
VG har forsøkt å komme i kontakt med flere av dem som har vært tilbakeholdne med å dele om krigen.
Tips oss
Journalist
Journalist, Rampelys. Tips meg: stine.hansen@schibsted.com
Catherine Gonsholt Ighanian
Journalist
Journalist, VG Rampelys. Tips meg: catherine.gonsholt.ighanian@vg.no
Journalist
Journalist i VG. Jeg jobber særlig med temaer som engasjerer unge. Helse og karriere er noen av områdene jeg dekker med stort engasjement. Tips meg på elise.ronnevig@vg.no
Vil du lese mer om krigen?
- VGs Per Olav Ødegård: - Dette kan ikke fortsette
- USAs president: Israel har kommet med et nytt forslag til våpenhvile
- Grusomme bilder fra Rafah: – Jeg blir fysisk dårlig
- UNRWA: Rundt 1 million mennesker har flyktet fra Rafah de siste tre ukene
- Slik straffer Israel palestinerne for Norges anerkjennelse
- Espen Barth Eide om krisen i Midtøsten: - Huset står i brann
- Jødisk støttegruppe vokser - aksjonerer for Gaza
Og en siste anbefaling: Krigen i Gaza: Her er de mulige løsningene