De får ikke eie seg selv

I en overraskende dom tapte befolkningen i Karasjok retten til å eie sin egen kommune.

EIENDOMSFORHOLDENE AVGJØRES: Det er funnet spor etter bosetninger i Finnmark som er eldre enn 10 000 år. Men ennå er det uavklart hvem som eier grunnen. Karasjoks (bildet) sak ble fredag avgjort i Høyesterett. Foto: Heiko Junge / NTB

lørdag 1. juni kl. 08:52

Det så lenge lyst ut for lokalbefolkningen i Karasjok, Norges nest største kommune.

De vant striden om eiendomsretten til kommunen. I to runder ble det bestemt at innbyggerne er eierne.

Det var et sviende tap for dagens eier Finnmarkseiendommen (FeFo), som i verste fall kunne rakne helt.

NESTEN HELE KOMMUNEN EIES AV FEFO: 98 prosent av Karasjok tilhører Finnmarkseiendommen, som fredag vant frem med sin anke. Foto: Mattis Sandblad / VG

FeFo anket saken til Høyesterett. Og i Høyesteretts domsavsigelse fredag vant de med minst mulig margin.

Kun én stemmes overvekt, seks mot fem dommere, sikret seieren.

Det betyr at Karasjok kommune fortsatt skal eies av Finnmarkseiendommen, som eier nær sagt hele Finnmark.

PÅ BESØK: Jonas Gahr Støre besøkte Karasjok i mars i fjor. Statsministeren har slitt med tilliten i den samiske befolkningen etter Fosen-saken. Foto: Jan Langhaug / NTB

FeFo sto i fare for å miste et område på størrelse med Akershus fylke. I tillegg risikerte de en dominoeffekt der Tana og Kautokeino kunne ryke ved neste korsvei.

Flere krav om eiendomsretten til så store, sammenhengende områder står svakere etter fredagens dom.

BEHANDLET SOM KOLONI: Frem til 1965 gjaldt det en klausul som sa at bare dem som kunne skrive og snakke norsk fikk kjøpe jord av staten. Det førte til at mange samer byttet til norske navn. Foto: Heiko Junge / NTB

I Norge har vi hatt flere kommisjoner og særdomstoler for å avklare hvem som eier utmark. Dette er ikke spesielt for Finnmark. Høyfjellskommisjonen brukte 40 år på å kartlegge eierforholdene i store områder i Sør-Norge.

Finnmarkskommisjonen konkluderte med at Karasjoks innbyggerne har eiendomsretten etter lang tids bruk.

De pekte på at staten var lite til stede. Karasjok var vanskelig tilgjengelig for norske myndigheter. Kongen sendte kanskje en prest og de færreste snakket norsk.

Slik er det fortsatt. 80 prosent av innbyggerne snakker samisk.

Men flertallet i Høyesterett var uenig. De mener kongen var den klare eieren fra slutten av 1700-tallet, mens innbyggerne kun hadde bruksrett.

Høyesteretts flertall peker på at bruken utviklet seg på kryss og tvers av kommunen. Her har FeFo vunnet frem med sitt syn, nemlig at befolkningen ikke rådet over hele kommunen i fellesskap.

Flertallet viser også til en sak fra 1916 der Hardanger-kommuner krevde eiendomsretten til Hardangervidda, uten å nå frem.

FOLK FLEST SNAKKER SAMISK: Karasjok har antagelig vært bebodd de siste 7000 årene. En permanent samisk bosetting antas det å ha vært i alle fall siden starten av vår tidsregning. Reindrift ble en viktig næringsvei fra 1600-tallet. Bildet viser barn i reindriftsbarnehagen Badjemánáid beaiveruoktu i 2017. Foto: Heiko Junge / NTB

Samiske grupper har naturlig nok sett ulikt på saken. Guttormgruppen krevde eiendomsretten til Karasjok kun for etniske samer i kommunen. De har tapt i alle instanser.

Norsk jeger og fisk har advart mot at folk utenfor Karasjok kunne få svekket sin tilgang til naturressursene om FeFo ikke vant frem, noe staten også så ut til å mene.

Representanter for Nordkalottfolket har støttet FeFo og advart mot splittelse av den samiske befolkningen.

HAR VÆRT PÅ BESØK: 1 april 1969 besøkte det daværende kronprinsparet kronprins Harald og kronprinsesse Sonja Finnmarksvidda. Foto: Jan Dahl / NTB

Langs kysten er det derfor mange som er fornøyde med fredagens dom. Skuffelsen er imidlertid stor i Karasjok. Til Sagát sier ordføreren i Karasjok at dommen er et slag i trynet.

Også Sametinget er kritisk til avgjørelsen, som flere har sett på som et nytt startpunkt for en samisk rettighetskamp i nord.

Dommen punkterer et håp som har eksistert om en stor, sammenhengende samisk region i nord eid av folket selv.

I dommen åpnes det imidlertid for en ny rettsbehandling av hvem som skal selge jakt- og fiskekort og få inntektene fra det. Dessuten kan mindre grupper gjør krav på areal.

Saken er altså ikke helt over ennå.

Hvor gammer ble bygget og reinbeitet organisert for flere hunder år siden, er fortsatt i dag helt sentralt for eiendomsforholdene på bakken.

Det er et spørsmål om tolkningen av gamle kilder. Og den krangelen er ikke over med dette.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.