– Dagen etter gikk jeg for egen maskin

– At jeg skulle sitte her uten varige men et par måneder etterpå, er ganske utrolig.

Øystein Røstum er tilbake på Stavanger universitetssjukehus (SUS), stedet han for noen måneder siden ble operert for nakkebrudd ved hjelp av ny, avansert robotteknologi.

Det var den nye CT-roboten på sykehuset, som foreløpig også er den eneste av sitt slag i Norge, som ble brukt under operasjonen.

– Jeg tør ikke tenke på hvor jeg hadde vært hvis ikke den var her.

• Dette sykehuset er først ute med en sykeseng som startet med et biljardbord og en sjøsyk ingeniør.

Brakk nakken på skitur

Røstum og noen kompiser var på helgetur i Sirdal i Rogaland. Søndagen skulle tilbringes i skisporet, før de senere skulle se fotballkamp på TV.

Så langt kom de ikke.

Han forteller at snøen var ekstra hard denne dagen. Plutselig skled den ene skien hans ut av sporet.

– Jeg gikk rett på trynet i skaren, og kjente med en gang at noe var galt.

Da han skulle løfte hodet, skjedde det nemlig ingenting. Det skulle vise seg at han hadde brukket nakken.

Enormt viktig teknologi

– For et år siden hadde vi vært nødt til å lage en stor åpning i nakken og løsne hele nakkemuskulaturen. Det er mye mer traumatiserende for pasienten.

Clemens Weber er overlege på nevrokirurgisk avdeling og utførte operasjonen på Røstum. Han forklarer at den tidligere operasjonsmetoden har flere ulemper for pasienten.

– Den gir mye mer smerte i etterkant, man blør mye mer, er lengre på sykehuset og mer utsatt for infeksjoner.

Under ryggoperasjoner settes det ofte inn skruer i ryggvirvelen. Disse må settes direkte inn i virvelen. For å ha full kontroll på hvor man satte inn skruene, måtte man på den gamle måten løsne hele muskulaturen fra ryggvirvlene for å komme til.

– Med et navigasjonssystem kan man nå sette skruene inn gjennom små utsnitt.

Ved hjelp av den nye CT-roboten i operasjonsstua har legene nå et svært nøyaktig verktøy, som kan sammenlignes med en GPS. På en skjerm kan de følge med på instrumentene som blir brukt, med én til to millimeters nøyaktighet.

Navigasjonssystemer som dette er vanlig ved hjerneoperasjoner, men at man bruker denne typen maskin i ryggkirurgi er ganske nytt.

Fagfolk på sykehuset omtaler behandlingen som revolusjonerende, og Weber kan meddele at resultatene så langt har vært svært gode.

– Ved den gamle metoden sto skruene feil etter opptil 5 prosent av operasjonene. Av de 120 operasjonene vi har hatt til nå, er det ikke en eneste hvor vi har måttet operere på nytt på grunn av implantater som sto feil. Disse minimale inngrepene er absolutt fremtiden.

• Strøm er vanskelig å skaffe i store deler av verden. Denne oppfinneren mener han har løsningen for å redde liv ved sykehus der elektrisitet er mangelvare.

På beina igjen dagen etter operasjonen

Øystein Røstum føler seg heldig som ble operert med den nye teknologien.

– Jeg tenker mer og mer på hvor heldig jeg er, når jeg nå skjønner hvor omfattende skaden egentlig var og hvor kort tid det tok før jeg var bra igjen.

Allerede dagen etter operasjonen var han oppe og gikk for egen maskin, uten nakkekrage. Operasjonen var på en søndag, og Røstum ble sendt hjem påfølgende tirsdag.

– Fire uker etter var jeg tilbake i full jobb, og et par måneder etter det igjen var jeg i full trening. Nå løper jeg og trener styrke som vanlig, uten smerter.

Tror etikk blir viktigst fremover

– Vi opplever at endringer i retningslinjer og nye behandlingsalternativer dukker opp i rekordfart.

Nils Christian Tvedt Karlsen er fagansvarlig lege for den digitale læringsplattformen for helsepersonell, MedEasy. Han forklarer at han i jobben med å utdanne morgendagens helsepersonell har et ansvar for å følge med på hva som rører seg av ny teknologi og behandling.

– Mye av det jeg lærte på medisinstudiet for ti år siden er helt feil i dag, som følge av ny kunnskap. Det finnes ikke lengre noe som heter «ferdig utdannet».

Karlsen er selv glad i ny teknologi, og trekker blant annet frem koronapandemien som et eksempel.

– Utviklingen av mRNA-vaksiner under pandemien er et nylig eksempel på hvordan nyvinninger kan anvendes til det beste for samfunnet i rekordfart.

Likevel er det ikke utelukkende positive konsekvenser ved den hurtige utviklingen, mener legen, og peker på KI-teknologien som et felt man bør trå varsomt i.

– Jeg tror medisinsk etikk blir det viktigste fagfeltet de neste ti årene. Noen må trykke brems når det er påkrevet. Det som er mulig samsvarer ikke alltid med det som er riktig.

• Nylig ba et legesenter pasientene å laste ned ChatGPT4. Pasientene skal kunne bruke det til å finne «pålitelige svar på medisinske spørsmål».