Da Arne (26) var liten, mente sykehuset at han var tilbakestående - viste seg at han var døv

Arne Harang (26) er blant få unge nordmenn som er helt avhengig av hjelpemidler for å høre.

– Jeg er helt døv på høyre øret, og har lite hørsel på venstre. Uten CI hører jeg svært lite. Lydene er der, men man får ikke med seg innholdet i det som blir sagt, forklarer Harang.

Ifølge SNL er det 250 000 til 300 000 nordmenn som har ulike grader har hørselstap. Flertallet er 50 år og oppover.

En undersøkelse fra folkehelseinstituttet og STAMI forteller at yngre med hørselstap benytter høreapparater oftere enn eldre med hørselstap.

Harang har aldri følt på ubehag eller vært ukomfortabel når han går ute med apparatet.

– Jeg tenker vi er i en samfunnsendring, der ulikheter blir mer akseptert. Yngre synes det er kult å kunne skille seg litt ut. Før skulle man helst blende seg inn i folkemengden.

• Fagfolk bekymrer seg over ungdom som bruker ørepropper.

«Alle» har noe i ørene nå

Thea Espenes er audiograf og er klinikkleder for HØR Fredrikstad. Hun forklarer at hjelpemidlene har hatt en enorm utvikling de siste årene.

– Nå putter man smartere teknologi inn i ett mye mindre apparat. Ikke minst er lydkvaliteten mye bedre.

– De fleste høreapparater kan nå kobles til telefon, slik at de kan erstatte trådløse ørepropper.

I dag bruker de fleste av oss øretelefoner, og mange har teknologi som hobby. Espenes tror det er positivt for de som er avhengig av hjelpemidler.

– Vi opplever at yngre synes det er kult med dagens teknologi. Det er ikke like fremmed lenger. I dag går «alle» rundt men noe i ørene uansett.

Hørselstap går utover psyken

Elin Gustavsen er utdannet audiopedagog. Hun arbeider daglig med mennesker som har variert grad av hørselstap.

– Vi vet at hørselstap kan påvirke psyken på flere måter. Det er veldig viktig for helsen at man bruker apparater om man behøver det.

Gustavsen forklarer at mennesker som går rundt med nedsatt hørsel opplever gjentatte kommunikasjonsbrudd, blir fortere slitne og mange utbrente.

– Ikke minst er det er mange som ender med å trekke seg vekk fra sosiale settinger. Hørselstapet fører til usikkerhet, og det går utover selvfølelsen.

Hørselshemmede møter fortsatt på utfordringer

Stine Cathrine Wold er leder i Hørselshemmedes Landsforbund Ungdom avdeling Østfold.

Wold har selv nedsatt hørsel og synes det er flott at flere unge bruker høreapparater.

Men HLFU – lederen påpeker at det fortsatt er mange som møter på fordommer og utfordringer.

Sammen med Blindeforbundet og Stiftelsen Stopp Diskrimineringen la HLF frem en rapport i 2023. Den forteller at hørselshemmede ofte opplever diskriminering.

Wold trekker frem at hun selv har opplevd hvordan andre blir oppgitt når hun ikke får med seg beskjeder, og at man blir undervurdert fordi man hører dårlig.

– Det er et usynlig handikap, som mange ikke vet hva innebærer.

– Spesielt som ung er det sårbart å få kommentarer etter seg, og at hørselstapet blir noe som «alle» synes er morsomt å tulle med.

– De trodde jeg var tilbakestående

Også Harang og familien møtte tidlig på uvitenhet knyttet til hørselstapet.

– Min mor la merke til at jeg ikke utviklet et talespråk eller responderte når foreldrene mine snakka til meg. Det ble utredninger på sykehuset, men de fant ikke ut av det.

– De bare konkluderte med at jeg var tilbakestående eller mentalt utviklingsforstyrret.

Videre forteller Harang at moren sto på sitt og krevde videre undersøkelser. Til slutt fant de ut at han var sterkt hørselshemmet.

I dag har Harang fullført utdanning og er i jobb.

At Sarpsborg-gutten føler seg trygg på og bruke høreapparatene, skyldes i stor grad at han alltid har hatt gode venner og familie.

Siden barndommen har både han og foreldrene vært opptatt av at hørselen ikke skal være en hindring.

– Min mor sa at det er helt greit at jeg har de utfordringene jeg har. Det betyr bare at jeg må legge ned litt ekstra innsats for og utjevne forskjellene.

– Det er realiteten, at man har den funksjonsnedsettelsen. Men man kan ikke grave seg ned og gi opp heller.