Oppdretterne må legge om eller legge ned i løpet av fem år. Naturvernforbundet og MDG er fornøyde, mens norske lakseselskaper straffes på børsen.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
– Avslutningen på oppdrett i åpne merderåpne merderDen vanligste formen for oppbevaring av oppdrettsfisk i sjøen. Består av nett som vann kan strømme fritt gjennom. Oppdrett i slike merder er den tradisjonelle og dominerende typen av lakseoppdrett i Norge. er et skifte som vil gjøre Canada til en verdensleder innen bærekraftig akvakulturproduksjonakvakulturproduksjonFancy ord for fiskeoppdrett, og bevare BCs uberørte kyst og skjøre økosystem for fremtidige generasjoner.
Det sier en representant for Canadas regjering i forbindelse med forbudet mot tradisjonell sjøoppdrett av laks i British Columbia (BC). Det er landets viktigste region for lakseoppdrett. Canada er verdens fjerde største lakseprodusent etter Norge, Chile og Skottland.
De norske oppdretterne Mowi og Grieg Seafood har vært i en langvarig konflikt med urbefolkning, miljøorganisasjoner og myndigheter i landet. Et klart flertall av urfolksgruppene har i årevis kjempet mot lakseoppdretterne for å verne villaksen.
Oppdretterne i BC får fornyet sine lisenser i fem år for å sikre en overgang til fullstendig lukkede anlegg i sjø eller på land. I 2029 er det helt slutt på den tradisjonelle oppdretten, hvis det går som regjeringen sier nå.
Hard tone gir milliardfall
Norske Mowi, som er verdens største lakseoppdretter, faller drøye 2 prosent på børsen. Det gir et verditap på over 2 milliarder kroner etter avgjørelsen. Grieg Seafood faller også markant.
Se svar fra selskapene lenger ned.
Lakseanalytiker Christian Nordby i Arctic fulgte den kanadiske regjeringens pressekonferanse.
– De har snakket om dette en stund, men nå er det en ny og hardere tone når de snakker om utfasing. Det høres nå ut som de er sikre på at det skal skje, sier han til E24.
Christian Nordby
Lakseanalytiker i Arctic
Nordby tror konsekvensene for Grieg er mer alvorlige enn for Mowi, som har en lavere del av sin oppdrett i regionen. Grieg er derimot i full gang med å finne en partner for å finansiere videre investeringer i landet.
– Det blir mye vanskeligere nå. Grieg må bruke forholdsvis mye mer penger på investeringer i lukkede anlegg og verdiene av lisensene på vestkysten blir derfor lavere, sier han.
Analytikeren tror ikke beslutningen vil endre så mye for oppdrettsvilkårene i Norge. Han viser til stortingets beslutning om en miljøfleksibilitetsordningmiljøfleksibilitetsordningTanken er at oppdretterne skal kunne belønnes med høyere vekstmuligheter hvis de bruker miljøvennlig teknologi, for eksempel lukkede anlegg, som vi fortsatt venter på detaljer om.
– I Norge skal det ikke bare brukes pisk som i Canada, men også gulrot med incentiver til å investeres i lukkede anlegg, sier han.
– Begynnelsen på slutten
MDG ser beslutningen fra Canada som et «veldig tydelig nytt kapittel» for åpen oppdrett.
– Dette er begynnelsen på slutten for åpen oppdrett i Norge, sier MDGs Rasmus Hansson til E24.
Han tror Norge blir nødt til å gjøre det samme som Canada, og at det bare er et spørsmål om når.
Rasmus Hansson
MDG
– Når et stort, moderne land som Canada, med en kompetent oppdrettsindustri, innfører krav om lukking, må alt snikksnakk om at dette ikke går an i Norge, opphøre. Den diskusjonen må legges død, sier han.
Hansson understreker at lus og oppdrettslaks er blant de største problemene for den truede villaksen også her hjemme.
– Nå må vi bare ta dette innover oss i Norge også. Jeg vil spørre fiskeriministeren om hvilken betydning dette har for regjeringens holdning til lukket oppdrett i Norge, gitt at problemene er de samme, sier han.
Fiskeriministeren skriver via kommunikasjonsavdelingen at hun «registrerer det som skjer i Canada og har forståelse for at dette kan være utfordrende».
– Jeg har tillit til at norske selskaper til enhver tid følger de lover og regler som gjelder i landene de opererer i, legger hun til.
Næss vedgår at norsk sjømatnæring har en jobb å gjøre for å bedre forholdene for oppdrettsfisk, men vil ikke gjøre noe med det før etter de neste årenes stortingsmeldinger om dyrevelferd og havbruk.
Marianne Sivertsen Næss
Fiskeriminister (Ap)
MDGs Hansson peker på at bakgrunnen for forbudet i Canada er sterkere motstand mot oppdrett enn i Norge.
– Den har gått via urfolk som fortsatt lever av villaks og merker konsekvensene på kroppen. I Norge er det «bare noen fluefiskere» som må ta konsekvensene av at vi har en industri og et storting som ikke bryr seg og tar et grunnleggende ansvar for arten, sier han.
– Steinhard kamp
Han tror også at lukket lakseoppdrett kan bli en barsk konkurrent til norsk laks.
– Særlig hvis Norge fortsetter å ødelegge oppdrettslaksens rykte som nå. Her gjør jo den kanadiske regjeringen sin egen oppdrettsindustri en diger tjeneste, ved å sikre innovasjon og bygge omdømme.
Hansson tviler imidlertid ikke på at det går mot mange og dyre omkamper. De norske lakseoppdretterne har flere ganger tidligere tatt laksebeslutninger i Canada til retten.
– Men det som nå er bestemt er et resultat av steinhard kamp i mange år. Når urfolksgruppene endelig har vunnet frem, kommer de ikke til å gi fra seg seieren så lett.
– Annenrangs produksjon
Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen synes utfasingsperioden av åpne anlegg er litt lang.
– Men at det skal være absolutt slutt innen 2029 er jo veldig bra, sier han til E24.
Gulowsen hadde håpet og trodd at Norge skulle være først med krav om lukkede anlegg.
– Det er eneste måten vi ser for oss å løse problemene med oppdrettsnæringen knyttet til rømming, lus, miljøgifter og dyrehelse, sier han videre.
– Dessverre har oppdrettsnæringen kjempet mot med alle midler. Det er tydelig at overgangen ikke skjer av seg selv så lenge åpen drift er tillatt og det til og med aksepteres en dødelighet på 30 prosent, fortsetter han.
Truls Gulowsen
Naturvernforbundets leder
Gulowsen tror beslutningen også vil spre seg til andre land og føre til masse teknologisk utvikling.
– Dette kommer til å bli den nye standarden for ansvarlig lakseoppdrett. Det som fortsatt drives åpent vil ses på som annenrangs produksjon. Jeg håper norske oppdrettere legger om nå, i stedet for å protestere og underminere.
Han trekker også frem at det har vært et sterkt urfolkshensyn i Canada, og at samenes lakserettigheter her i landet har vært lite anerkjent.
– Dette bør være sterk inspirasjon for andre land når det kommer til reguleringsansvar, forhåpentligvis også i Norge, sier han.
Skuffet
Både Mowi og Grieg Seafood er skuffet over avgjørelsen, som fører til at de enten må legge ned eller investere i lukkede anlegg.
På spørsmål om de vil gå til retten for å kjempe mot forbudet, svarer Mowis kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland at de må se an det endelige forslaget først.
– Vi er svært skuffet over beslutningen, og er bekymret for konsekvensene dette kan få for havbruksnæringen i Canada og ikke minst lokalsamfunnene som er helt avhengig av vår tilstedeværelse.
Grieg-sjef Andreas Kvame sier omtrent det samme:
– Inntil videre kommer vi til å stanse eventuelle investeringer i BC. Utover dette så avventer vi utkastet til overgangsplan fra myndighetene for å vurdere ytterligere tiltak.
Les også
Urfolk mot norske oppdrettere i Canada: – Det er et angrep mot vårt folk
Les også
Norske oppdrettere tapte sak om laksestans i Canada
Les også