Arbeidsministeren vil ha flere deltidsansatte for å få flere i jobb.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
– Arbeiderpartiet har alltid vært en varm forkjemper av hele faste stillinger og et godt organisert arbeidsliv. Derfor kan det vekke litt oppsikt at jeg nå sier dette som arbeidsminister og nestleder i Arbeiderpartiet, sier Tonje Brenna til E24.
For å inkludere flere i arbeidslivet, mener hun flere som i dag er utenfor arbeidslivet må få jobbe deltid.
– Jeg mener at der vi er nå, med 650.000 nordmenn i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeid, og 100.000 unge utenfor utdanning og arbeid, må vi enda tydeligere enn frem til nå signalisere at vi er glad for, setter pris på og trenger at alle kan jobbe det de kan.
– Hvis du har i deg å jobbe 10 timer i uken, så skal vi som samfunn si at de timene setter vi veldig, veldig pris på, sier arbeids- og sosialministeren.
Hun mener dette er et signal til Nav, arbeidsgivere og de som står utenfor arbeidslivet at alle må få bidra med det de kan.
– Dette er et veldig tydelig signal for arbeidsgivere at hvis de nå har vurdert om de skulle tilby noen deltidsstilling fordi de tror de kan bidra med noe, så er dette et stort rungende ja fra meg.
– Sosialdemokratisk pragmatisme
I starten av 2023 ble «heltidsnormen» innført. Den sa, som navnet tilsier, at heltid skal være normen i arbeidslivet, og at deltidsansatte får styrket fortrinnsretten til hel stilling.
Det sto også i Hurdalsplattformen at regjeringen vil «gjennomføre et heltidsløft» og fremme «heltidskultur».
– Angrer man nå litt på at man har vært for hard i retorikken med «hele, faste stillinger»?
– Nei, jeg angrer ikke på det, fordi for veldig mange bransjer og arbeidstagere er det fortsatt en viktig kamp, svarer hun og trekker frem helsesektoren der flere vil jobbe mer enn de får og det utlyses mange deltidsstillinger.
Hun trekker også frem de som er på en eller annen form for trygdeytelse og sliter med å kombinere trygd og arbeid.
– Både fordi de er urolige for avkortingsregleneavkortingsregleneRegler som reduserer størrelsen på trygdeytelser hvis mottakeren har andre inntekter., men også fordi det ikke uten videre er så lett å finne en eller annen form for deltidsstilling.
– Dere skal bare være litt mindre prinsippfaste?
– Jeg mener at det er sosialdemokratisk pragmatisme, sier Brenna.
– Jeg tror det er veldig viktig at vi signaliserer for folk at vi har behov for dem. Vi har bruk for dem. Det er ikke et mål at folk skal oppleve å stå helt utenfor.
Hun sier regjeringen har gjort en del tiltak for å styrke folks rett til en hel, fast stilling og at de fortsatt står fast.
– Mange deler problembeskrivelsen
Da heltidsnormen ble innført, ble det også trukket frem at kvinner ofte jobber deltid, og at «heltid er likestilling».
– Går ikke dette utover kvinner?
– Altså, vi vet jo at det er veldig stor bruk av deltid i helsesektoren. Der er fortsatt ambisjonen at folk skal jobbe heltid, hvis de kan.
– Men hvis du bare kan jobbe 10 prosent, så er det også veldig bra.
– Har du forankret dette med fagforeningene?
– Dette har jo vært noe av det vi har diskutert når vi har skrevet arbeidsmarkedsmeldingarbeidsmarkedsmeldingEn rapport fra regjeringen om situasjonen og politikken på arbeidsmarkedet. . Og diskusjonene lever jo veldig om heltid og deltid, både i fagforeningene, men også blant partiene på Stortinget og i regjeringen. Så jeg opplever at mange deler problembeskrivelsen.
Hun tror mange kommer til å tolke dette utspillet som et signal om at det ikke er så farlig om at folk ikke jobber heltid.
– Det er ikke det jeg ønsker å signalisere. Tvert imot, kan du jobbe fullt, så er mitt mål at du skal det.