Blinken: Ukraina kan bruke amerikanske våpen mot Russland

Allerede torsdag meldte det amerikanske nettstedet Politico at president Joe Biden har gitt ukrainerne tillatelse til å bruke amerikanske våpen mot mål i Russland.

Fredag ettermiddag bekreftet USAs utenriksminister Antony Blinken at dette stemmer.

Tillatelsen kommer riktignok med en begrensning, de amerikanske våpnene skal kun brukes i og rundt Kharkiv-regionen.

Kharkiv, Ukrainas nest største by, har de siste ukene vært under kraftige luftangrep.

Russland har blant annet begynt å sende glidebomber, altså bomber som finner mål via GPS på egen hånd.

Mange land snur

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har lenge bedt om langtrekkende missiler og tillatelse til å bruke vestlige våpen til å angripe militære mål i Russland, og ikke bare til forsvar.

Inntil nå har de vestlige landene som hjelper Ukraina med våpen holdt igjen. Linjen har vært at de ukrainske styrkene får bruke vestlige våpen til å forsvare seg og ikke angripe tilbake.

Frykten har vært at Nato skal bli dratt inn som en direkte part i krigen. Men nå letter altså flere land på begrensningene.

I tillegg til USA har også militære tungvektere som Storbritannia, Frankrike og Tyskland annonsert at deres våpensendinger kan brukes til å angripe militære mål inne i Russland.

Norge legger seg på samme linje. Det kunngjorde utenriksminister Espen Barth Eide i likhet med Blinken under Natos utenriksministermøte.

– Man har aldri vunnet en krig med luftvern. Det er et defensivt tiltak. Man må også kunne være i stand slå ut de plattformene som russerne bruker i sine direkte angrep mot Ukraina, sier Eide til NRK.

Bruken av vestlige våpen var tema også på toppmøtet i Stockholm, der statsminister Jonas Gahr Støre sammen med de andre nordiske statslederne møtte den ukrainske presidenten.

Peker på angrepene mot Kharkiv

Den som har stått i front for den vestlige kursendringen, er Nato-sjef Jens Stoltenberg.

På spørsmål fra NRK om det er spesiell hendelse som førte til dette, peker Stoltenberg på Kharkiv.

– Den kritiske situasjonen i Kharkiv, der russerne har åpnet en ny front. De angriper direkte inn fra russisk territorium, mot ukrainsk territorium. Frontlinjene og grenselinjene er omtrent akkurat de samme.

– Hvis man skulle nekte ukrainerne å skyte tilbake når de blir angrepet med artilleri og raketter fra russisk territorium, så ville det gjøre ukrainernes selvforsvar mye, mye vanskeligere, sier generalsekretæren.

Stoltenberg minner om at det handler om en angrepskrig som Russland startet, og at Ukraina har rett til selvforsvar.

– Selvforsvar inkluderer også retten til å ta ut militærkapasiteter på angriperens territorium, i dette tilfellet russisk territorium, sier Nato-sjefen.

Stoltenberg vet ikke om det grønne vestlige lyset for utvidet våpenbruk blir et vendepunkt i krigen.

De siste månedene har de ukrainske styrkene vært hardt presset. En medvirkende grunn er manglende eller forsinkede våpenleveranser fra Vest.

– Denne krigen har utviklet seg og kommer til å utvikle seg hele tiden. Så vi må endre og tilpasse måten vi støtter Ukraina på i lys av det som skjer på bakken, sier Stoltenberg.

Hevder Stoltenberg bidrar til tredje verdenskrig

Innad i Nato er det uenighet både når det gjelder å tillate bruk av vestlige våpen mot mål inne i Russland og den nye planen om langsiktig støtte til Ukraina i regi av Nato, som Stoltenberg og hans rådgivere har meislet ut.

Ungarn har helt siden krigsutbruddet nektet å sende våpen østover, og de prøver nå også å unngå å ta del i den planlagte langsiktige støttepakken.

Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan sier de fremdeles støtter våpenhjelp til Ukraina, men at de ikke ønsker at Nato tar del i krigen.

Italia er også dypt skeptisk. Statsminister Giorgia Meloni sier hun ikke skjønner hvorfor Stoltenberg kom med oppfordringen om å oppheve begrensningene på våpenbruken.

Den italienske visestatsministeren Matteo Salvini går enda lenger.

Han mener Stoltenberg må gå av som Nato-sjef eller be om unnskyldning, hvis han ikke trekker tilbake oppfordringen. Salvini hevder Stoltenberg bidrar til tredje verdenskrig.

– Gjør du det?

– Selvforsvar er ikke eskalering. Selvforsvar er ikke angrep. Det er å forsvare seg mot en angriper. Russland har truet siden dag én alle som støtter Ukraina. De har advart mot støtte, mot fly, mot panser, mot raketter.

– Likevel har Nato-allierte ikke latt seg skremme. Det har gjort det mulig for ukrainerne å frigjøre halvparten av territoriet som ble okkupert i begynnelsen av russerne og påført russerne store tap.

Stoltenberg mener kursendringen ikke øker faren for vestlige land.

– Vi lever i en farligere verden. Vi lever i en verden der det ikke fins noen løsninger som er helt uten risiko. Men det å la Putin vinne, og det å la ham tvinge Nato-land til å ikke støtte Ukraina, det mener jeg faktisk er det mest risikable alternativet, sier Jens Stoltenberg.

Følg nyheter om Nato i NRKs Nyhetssenter: