Ble verden ført bak lyset om covid-19?

3 months ago 25

Folk dør og ingen vet hvor farlig sykdommen er.

De første månedene i 2020 sprer viruset SARS-CoV-2 seg i rekordfart fra Wuhan i Kina.

Det store spørsmålet er hvordan det hele begynte.

Donald Trump kaller viruset «the Chinese virus», og påstår at det stammer fra et laboratorium.

«Lab leak»-teorien får Internett til å koke:

Hva om viruset har lekket fra et laboratorium i Wuhan?

Teorien slås raskt ned.

I mars 2020 ser hele verden til en artikkel i tidsskriftet Nature, der amerikanske toppforskere konkluderer:

Covid-19 er ikke skapt i et laboratorium, men har et naturlig opphav.

I The Lancet skriver en rekke forskere at de «står sammen for kraftig å fordømme konspirasjonsteorier som foreslår at covid-19 ikke har et naturlig opphav».

Facebook begynner å sensurere innhold om lab leak.

Faktasjekkere i store, internasjonale medier avviser teorien.

I Norge er VG blant dem som omtaler det hele som en konspirasjonsteori.

Sigrid Bratlie har en doktorgrad i molekylærbiologi og er anerkjent i det norske vitenskapsmiljøet.

Etter utbruddet tenker hun det samme som «alle» andre:

– Når det er såpass tung litteratur på at viruset oppsto naturlig, stoler jeg jo utgangspunktet på det.

Det er likevel noe Bratlie stusser på. Men hun legger det fra seg.

Helt frem til de første månedene i 2024.

På X snubler hun over innlegg om virusets opphav som får henne til å stoppe opp og lese på nytt.

– Det så veldig konspiratorisk ut, men fikk meg til å tenke: «Hm».

Etter pandemien har mysteriet om covid-opphavet gått hele veien til Kongressen i USA.

Denne vinteren sitter Bratlie våken på kveldene og følger med på høringene.

– I et halvt år har jeg gravd meg ned i dette. Om jeg skal mene noe, er det viktig at det er godt dokumentert.

Det hun har funnet ut av, klarer hun knapt å tro på selv. Bratlie føler seg nesten som en konspirasjonsteoretiker:

– Jeg var dypt sjokkert hele veien, og måtte alltid dobbeltsjekke: Kan dette virkelig stemme? Det virker for crazy til å være sant. Men jeg har satt meg ordentlig inn i materien, og ...

– Da skjønte jeg at denne saken kan bli tidenes største skandale.

Sommeren 2024 har høringene i Kongressen i USA pågått i månedsvis.

Interne chatlogger som har lekket og er blitt vist frem i Kongressen, avslører hva som kan ha skjedd bak kulissene i 2020:

Toppforskerne som tydelig konkluderte med at viruset hadde et naturlig opphav – og som hele verden hørte på – skrev noe annet i meldinger til hverandre.

De lekkede meldingene viser at forskerne anså det som sannsynlig at covid-19-viruset stammet fra Wuhan-laboratoriet.

1. februar 2020 skriver en av forskerne at han ikke klarer å slutte å tenke på at «laboratoriefluktversjonen av dette er så utrolig sannsynlig».

Flere ganger uttrykker forskerne at de er veldig usikre på hvor viruset kommer fra, og at det kan se manipulert ut.

Men denne februardagen skjer det noe:

Forskerne har et viktig telefonmøte. Blant deltagerne er høytstående vitenskapsfolk som spiller en betydelig rolle i å finansiere forskning.

Det finnes ingen opptak av hva som ble sagt under møtet.

Men dagen etter skriver forskerne til hverandre at det vil skape et «shit show» hvis de antyder at Kina slapp ut viruset.

De velger å konkludere med at viruset kom fra naturen.

En av forskerne skriver til kollegaene sine at han hater at politikk blander seg med vitenskap, men at det i disse omstendighetene er «impossible not to».

Selv kort tid etter at artikkelen er publisert i Nature, skriver forskerne i meldinger at de ikke kan utelukke at viruset kom fra et laboratorium.

I Norge studerer Sigrid Bratlie meldingene med stor interesse.

– Det er nå godt dokumentert at forskerne ble overtalt av personer ovenfra i den amerikanske forvaltningen til å konkludere mot sine egne instinkter, sier Bratlie.

Det er veldig alvorlig, forklarer hun.

– Vitenskapsmiljøet laget dette narrativet, som ble videreformidlet og forsterket av media.

Og det er mer som kommer frem i Kongressen:

Peter Daszak, en av hovedpersonene bak The Lancet-oppropet der lab leak ble kalt en konspirasjonsteori, har hatt et tett samarbeid med laboratoriet Wuhan.

Forskningsorganisasjonen hans, EcoHealth Alliance, har mottatt statlige penger for å drive med manipulering av coronavirus i Wuhan.

– Det er selvsagt en stor omdømmerisiko for USA dersom amerikanske skattepenger var involvert i forskning som kunne være årsaken til hele pandemien, sier Sigrid Bratlie.

Amerikanske helsemyndigheter har nå stanset all finansiering av Daszak og hans organisasjon.

De mener at forskningen i Wuhan var uforsvarlig, at Daszak har villedet myndighetene.

Daszak selv benekter anklagene.

Det er også blitt avdekket at David Morens, rådgiveren til USAs fremste smittevernekspert Anthony Fauci, kan ha slettet dokumenter og e-poster om virusets opprinnelse og koblinger til Daszaks organisasjon.

– Det var et så gjennomført forsøk på sensur at folk i starten av pandemien nesten lo seg fillete av at man kunne komme med noe som lab leak-teorien, sier Stig S. Frøland, professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Stig S. Frøland

Professor emeritus og spesialist i infeksjonssykdommer

– Nå er noe i ferd med å skje på dette feltet, men det har sittet langt inne. Ingen har villet ta i dette. Heller ikke norsk presse – med noen få unntak, sier han.

Også Frøland har fulgt høringene i USA. Alt sammen virker veldig shady, mener han.

– Det har vært en løgnoffensiv uten like for å maskere virksomheten som har vært i Wuhan. Mye har skjedd i samarbeid med ledende, amerikanske forskere med sterke egeninteresser.

Tidlig i pandemien advarte Frøland mot å utelukke lab-teorien.

– Det som er sjokkerende, og som viser et forfallstegn i forskningsverden, er at så mange forskere lot seg overkjøre og unnlot å sette spørsmålstegn ved den «offisielle» versjonen veldig lenge.

– Hvorfor?

– De som var sentrale i å legge lokk på dette, satt på millioner av dollar – og gir enorme summer til forskere. Jeg tror mange forskere lot seg stoppe munnen på fordi de var redde for at det skulle gå utover forskningsbevilgningene deres.

Preben Aavitsland

Professor, FHI

I 2021 ønsket Folkehelseinstiuttet (FHI) å utforske muligheten for lablekkasje, men først og fremst for å «få lagt den muligheten død».

Preben Aavitsland, fagdirektør og professor i FHI, sier i dag til VG:

– Det var uheldig at en liten klikk av verdens fremste virusforskere allerede fra tidlig 2020 sterkt hevdet at lab-lekkasje nesten var utelukket og deretter forsøkte å styre ordskiftet.

I starten av pandemien hadde Aavitsland for lite tid til å studere temaet, forklarer han. FHI var mest opptatt av håndteringen av viruset.

– Jeg valgte å stole på de verdensledende forskerne som avviste teorien bastant. Det gjør jeg ikke lenger.

Professoren fortsetter:

– Og jeg angrer på at jeg som privatperson noen ganger selv helt avviste lablekkasjeteorien.

Det er flere ting enn politisk spill og hemmelighold som får eksperter til å stusse nå.

Sigrid Bratlie, som også er seniorrådgiver i tenketanken Langsikt, publiserte i sommer en gjennomgang av lab leak-teorien - som først ble omtalt i radioprogrammet Abels Tårn.

Mest sannsynlig kom covid-19 fra et laboratorium, landet Bratlie på.

For Bratlie handler det om summen av alt:

– Det er mange elementer i denne saken som best forklares av at det var en lablekkasje.

At det er mange pussige sammentreff som taler for en lablekkasje, er ikke bevis – men spørsmål, sier professor ved avdeling for immunologi ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland:

– Det mest opplagte spørsmålet er: Hvorfor i all verden oppsto dette viruset i akkurat den byen som driver forskning på denne typen virus?

Særlig to studier har pekt mot at viruset kom fra et matmarked i byen, og at mistenkelig mange tidligere smittetilfeller kommer fra dette området.

I FHI har Aavitsland satt seg særlig inn i en studie om de første coronasmittedes bosted i Wuhan, angivelig nær markedet – og reagerer:

– Premisset for analysen er feil. Hvorfor må man anta at folk smittes nær bostedet i en mangemillionby med et av verdens største T-banenett? spør han.

Anne Spurkland

Professor ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland.

Men det er gode grunner til å tro at viruset kommer fra dette markedet, mener immunolog og professor Anne Spurkland.

Ulike coronavirus som har infisert mennesker de siste tiårene, har hovedsakelig vært fra dyr til menneske.

Med andre ord: Naturlig opphav er det vanligste.

Spesielt flaggermus er som et «supermarked av virusvarianter», og en potensiell stor trussel for mennesker, sier Spurkland.

– Til markedet i Wuhan ble ville dyr fraktet over store avstander og solgt levende.

Et naturlig opphav for viruset er likevel ikke funnet, til tross for at tusenvis av dyr er testet.

– Det mest påfallende er at man ikke har klart å finne ett eneste dyr som kan ha vært smittekilden, sier Sigrid Bratlie.

I et laboratorium noen kilometer unna markedet, derimot, er coronavirus blitt oppbevart i årevis.

Innenfor veggene i en murbygning i Wuhan holder Wuhan Institute of Virology til. Det er Kinas fremste forskningslaboratorium for coronavirus.

Der er det blitt manipulert frem nye og potensielt farligere utgaver av coronavirus.

Instituttet huser en av verdens største samlinger av flaggermusprøver og flaggermusvirusstammer.

Laboratoriet mener det er umulig at de er kilde til pandemien, og oppga i april 2020 at ingen fra staben har vært smittet av viruset.

USAs utenriksdepartement tror derimot at tre forskere ved Wuhan Institute of Virology kan ha vært smittet med covid-19 allerede i november 2019.

Forskerne skal ha søkt sykehushjelp for en sykdom med symptomer som lignet covid-19.

De ansatte nekter for å ha vært syke, og kaller påstandene for «latterlige».

Professor Spurkland har nylig lest en studie der det konkluderes med at det ikke er sterke holdepunkter for at viruset kom fra laboratoriet.

– Alle på laboratoriet skal ha vært testet. Ingen hadde antistoffer mot covid-19. Samtidig: Dette er hvis man stoler på informasjonen fra Kina.

Det er ikke rart om ansatte er blitt smittet med virus innenfra et laboratorium, mener Sigrid Bratlie:

– Det er ikke konspiratorisk å hevde at det kan ha vært et smitteuhell ved laboratoriet. Risikoen med denne forskningen har vært undervurdert.

Tre varianter av lekkasjeteorien:

Den mest konspiratoriske, som få forskere støtter, er at viruset er manipulert i laboratoriet for å tilpasse det til mennesket, og at det så er sluppet ut med onde hensikter.
Den andre varianten antar at viruset er manipulert som ledd i utvikling av biologiske våpen, og at det så er lekket fra laboratoriet ved et uhell, for eksempel med en smittet laboratoriearbeider. Fagpersoner VG har snakket med, er også skeptiske til denne teorien.
Teorien som nå får støtte av fagpersoner, er primært at det har skjedd en lekkasje under pågående, legitim forskning – uten at dette har vært ønsket.

I såkalte «Gain of function»-eksperimenter, som laboratoriet i Wuhan drev med, endres virus for å se om de kan gjøres mer smittsomme og farlige for mennesker.

Laboratoriet i Wuhan hadde mulighet til å drive forskning på det høyeste sikkerhetsnivået, fire av fire.

Men eksperter uttrykte bekymring over sikkerheten ved laboratoriet.

– Det ble gjort forskning på mye lavere sikkerhet, sikkerhetsnivå to, for å spare penger, sier Bratlie.

Det er en god grunn til at farlige virus skal håndteres under høy sikkerhet:

Livstruende uhell i laboratorier er ikke helt uvanlig:

Eksperter mener at Influensapandemien i 1977 kom fra en lab i Russland.

Og året etter lekket kopper ut av en lab i Storbritannia.

Espen Nakstad

Avtroppende direktør i Helsedirektoratet

I Helsedirektoratet ser Espen Nakstad på lablekkasje og naturlig spredning som like sannsynlig:

– Vi vet at laboratorieuhell skjer fra tid til annen, og at det kan skje i alle land, så det er ikke veldig oppsiktsvekkende om det kan ha skjedd også her.

Da Sigrid Bratlie i 2020 stusset på noe med viruset, handlet det om gensekvensen i SARS-CoV-2.

Hun slo det da fra seg fordi lab leak-teorien ble stemplet som ren konspirasjon.

Men i 2024, da hun begynte å dykke ned i bevisene, studerte Bratlie virusets struktur nærmere:

– Jeg er molekylærbiolog, og jeg ser jo at det er noe rart med dette viruset. Det er særlig én egenskap i viruset som ingen kan si hvor kommer fra.

Bratlie snakker om et genetisk element som fagfolkene kaller for Furin Cleavage Site (FCS) i det såkalte spike-proteinet.

Eller enklere: FCS er som en «turboknapp» for å hjelpe viruset å trenge inn i cellene våre, forklarer hun.

Denne «turboknappen» er mystisk for Bratlie:

– Covid-19 er veldig likt mange andre virus som finnes i naturen. Men denne «knappen» finnes ikke i andre coronavirus. Likevel finnes den i covid-19.

Da hun ser på strukturen til viruset, reagerer hun på at det er som om denne «knappen» er så rent satt inn.

– Det er påfallende. La meg si det slik: Det er ikke vanskelig å lage covid-19 med molekylære verktøy på en lab.

Det er likevel forskere som ikke synes «turboknappen» er så bemerkelsesverdig, og ser for seg at det kan ha utviklet seg slik naturlig.

Men da det amerikanske energidepartementet analyserte viruset i fjor, konkluderte de det er mest sannsynlig at viruset er manipulert i en lab. Det samme har FBI gjort.

Professor ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, sier dette om «turboknappen»:

– Det er litt interessant at det oppsto i akkurat dette viruset, fordi det er relativt sjelden at evolusjonen tilfeldig gjør noe slikt. Det er ikke et bevis, men en indikasjon.

Og det er flere forhold vi bør merke oss, mener Bratlie:

– Dette er også et ekstremt sammentreff med planlagt forskning ved instituttet i Wuhan.

I 2018 søker EcoHealth Alliance i USA om finansiering for et samarbeidsprosjekt med Wuhan Institute of Virology.

De planlegger å sette inn en FCS – eller en «turboknapp» – i spike-genet på sars-coronavirus fra flaggermus.

Søknaden blir ikke innvilget.

– Det er likevel ingen som vet hva som har foregått ved laboratoriet i Wuhan de siste årene, fordi de har holdt det skjult, påpeker Bratlie.

Det vi vet er at de første tilfellene av covid-19 dukker opp i Wuhan året etter søknaden.

– Da er det påfallende at covid-19-viruset har nøyaktig disse egenskapene som ble beskrevet i søknaden, sier Bratlie.

I jakten på svar har Verdens helseorganisasjon (WHO) kommet inn i murbygningen til laboratoriet i Wuhan to ganger.

Hva som egentlig har kommet ut av besøkene, er det ulike meninger om.

WHO sa til pressen, etter besøkene i 2021, at lab-hypotesen er «ekstremt usannsynlig».

To år senere sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus at «alle hypotesene» om opphavet er på bordet. Forskningen på hvor viruset stammer fra har utviklet seg til «geopolitisk fotball», sier han.

– Slik jeg tolket rapporten fra WHO, fikk forskerne som dro til Kina, svært begrenset med informasjon. Bevisene var ikke der i det hele tatt, sier professor Gunnveig Grødeland.

Etter WHO-inspeksjonene sa Kina nei til flere besøk. Kina mente at de hadde gitt mye informasjon.

At Kina gjør det så vanskelig å komme til bunns i mysteriet, skaper mistanke.

Svaret på hvor det kom fra, viruset som har tatt minst syv millioner liv, kan ligge i en fryser i Wuhan:

– Forskerne fra WHO kunne fått tilgang til virusprøver i fryseren, labrapporter og databaser, slik at de kunne forsket på dette. Men det fikk de ikke, sier Gunnveig Grødeland.

Det virker rart å holde dette skjult hvis Kina ikke har noe å skjule, sier hun. De kan jo bare åpne fryseren og bli frikjent.

– Samtidig har Kina en helt annen kultur, og det er vanskelig å trekke konklusjoner basert på at de holder informasjon skjult.

Så til det store spørsmålet som få eksperter vil svare helt konkret på:

Kom smitten fra laboratoriet eller naturen?

Grødeland trekker på det.

– Vet du ...? Jeg har en side jeg heller mot, men jeg vil være svært forsiktig med å si det – fordi det viktigste poenget er at dette ikke må få konsekvenser for landet der viruset oppstår. I fremtidige pandemier må ikke land være redde for å dele all informasjonen de får.

– Hva mener de fleste i fagmiljøet, da?

– Selv om alle fremhever at vi ikke kan konkludere, er det veldig mange pussige sammentreff og spørsmål. Sannsynligheten for at de skal opptre samtidig er ... pussig.

Aavitsland i FHI ser gode argumenter på begge sider, men sier at han ikke kompetanse til å vurdere dette.

– Jeg stoler mindre på de folkene jeg i 2020 lyttet til i dette spørsmålet. Det pågår en intens debatt nå. Det er bra. Selv om mye manglende informasjon ligger i Kina, håper jeg at man finner et endelig svar en gang.

Frøland fastholder at det ennå ikke er nok dokumentasjon til å si noe sikkert om virusets opprinnelse, men at hans vektskål er i ferd med å tippe ned på lab leak.

– Jeg tror mange nå begynner å føle at dette slett ikke var noen vanvittig konspirasjonsteori, men kanskje forklaringen på det hele.

Professor Spurklands vektskål tipper i motsatt retning:

– Jeg er ikke enig i at det høyst sannsynlig er en lablekkasje. Det er ikke bevis for hverken det ene eller det andre, men det er sannsynlighetsovervekt for at viruset kommer fra dyr.

Det har ikke vært nok hender eller penger til å undersøke alt som kan undersøkes, sier hun.

– Man vet på ingen måte hva slags potensial som finnes ute i dyreverdenen.

Sigrid Bratlie følger fremdeles høringene i USA og bevisene som legges frem. Det er for tidlig å konkludere nå, sier hun.

Hun utelukker ikke noen av teoriene, men på spørsmål om hva hun lander på nå, svarer hun:

– Det blir en helhetsvurdering og en viss grad av magefølelse, men jeg lener ganske tungt i lab leak-retningen nå. Kanskje 80 prosent.

Bratlie fortsetter raskt:

– 80 prosent er nesten konservativt. Jeg vil si at jeg er 90 prosent i favør av lab leak-teorien.

– Men ikke helt sikker?

– Dokumentasjonen jeg har sett, sier meg at viruset mest sannsynlig kom fra den labben. Men det kan jeg ikke vite sikkert, fordi de bevisene i så fall ligger i en fryser i Wuhan som ingen får innsyn i.

Det vitenskapelige systemet er det beste verktøyet vi har for å få en kunnskapsbasert tilnærming til å forstå verden, sier Bratlie. Derfor må det vernes om.

Svikten som har skjedd i jakten på coronamysteriet, gjør litt vondt i vitenskapshjertet hennes.

– Når vi ser misbruk av det vitenskapelige systemet, så er det dypt problematisk – og er grunnen til at jeg snakker om dette. Vi som jobber med vitenskap må selv rydde opp, slik at tilliten kan reddes.

Norske myndigheter bør være pådrivere for en åpen og uavhengig undersøkelse av sakens fakta, sier hun.

– Det er i alles interesse å komme til bunns i dette, slik at vi står bedre rustet til å forebygge fremtidige pandemier.

Read Entire Article