Det er få jøder i Norge, men de er en svært mangfoldig gruppe.
Spørreundersøkelser de siste årene gir en noenlunde utfyllende forståelse minoritetens situasjon. Den nyeste undersøkelsen fra juli-august i år fikk 141 svar, omtrent 10 prosent av minoriteten.
Av disse svarte 86 prosent at deres jødiske identitet/tilhørighet var «veldig viktig» eller «viktig». Det er disse engasjerte som er nødvendige for å sikre en bærekraftig fremtid for jødisk liv i Norge.
85 prosent forventet at å stå frem med åpen jødisk identitet ville bli verre fremover – sammenlignet med 78 prosent fra en lignende undersøkelse i Sverige i november i fjor.
47 prosent trodde at den allerede lille minoriteten i Norge vil bli svakere og mindre allerede om ti år. 58 prosent trodde den vil bli mye svakere og mindre om 50 år, og en fjerdedel trodde at jødisk organisert liv vil være lagt ned innen da.
Bare 10 prosent trodde at det jødiske samfunnet ville være som nå eller sterkere om 50 år.
52 prosent meldte at de den siste tiden har diskutert med familie og venner å forlate Norge, en noe høyere andel enn i Sverige (46 prosent).
Det som holder dem igjen i Norge er i all hovedsak familie og tilknytning til Norge som hjemland.
Mellom 80 og 90 prosent er enten «mer» eller «mye mer» pessimistiske om grunnleggende elementer av et sunt demokrati.
De som er «mye mer» pessimistiske om utsiktene for berikende meningsmangfold utgjør 46 prosent, frihet fra trusler og trakassering 58 prosent, inkludering av etnisk mangfold 32 prosent, konstruktiv offentlig debatt 43 prosent, presse som fremmer folkeopplysning 55 prosent og toleranse for ulike livssyn 40 prosent.
I kontrast ligger andelen som er «mer» eller «mye mer» optimistiske på mellom 0 prosent og 2 prosent.
Mismotet kommer også til syne i at 92 prosent opplever at norske makthavere har dårlig forståelse om antisemittismens karakter og utbredelse, sammenlignet med 57 prosent blant svenske jøder.
Les også: LES KOMMENTAREN: Kan Israel rakne?
En undersøkelse i november 2023 viser at den jødiske minoriteten benytter et bredt tilfang av nyhetsmedia både med hensyn til politisk orientering, språk og publiseringsland.
De er negative til norsk presses prestasjoner:
De som mener at pressen i «liten eller ingen grad» gir et utfyllende øyeblikksbilde av situasjonen i Israel var 67 prosent, setter situasjonen der i god nok sammenheng med verdensbildet generelt 64 prosent eller konflikten med palestinerne i rett kontekst 60 prosent.
De har liten tro på at nyhetsdekningen er faktabasert (67 prosent), at feil blir rettet opp (64 prosent), eller at det utvises tilstrekkelig kunnskap (50 prosent) i dekningen.
Ulike synspunkter ikke får slippe tilstrekkelig til (52 prosent), og fageksperter brukes lite på riktig måte (72 prosent). Bare 1 prosent mener at pressen presterer godt eller svært godt på noen av disse målene.
På spørsmål om uheldige fenomen, var 90 prosent «enige» eller «svært enige» i at nyheter velges for å sette Israel i et dårlig lys. 91 prosent svarte at Israel utsettes for ensidig og unyansert kritikk, 91 prosent at landet får uberettiget stor del av skylden for konflikten.
Mens 87 prosent mente at kritikken for ofte benytter seg av overdreven retorikk, og 91 prosent at Israel tillegges onde egenskaper, altså demoniseres.
Av jødefiendtlige tendenser, opplevde 77 prosent at demoniseringen benytter jødefiendtlige stereotyper, 84 prosent jøder tillegges meninger de ikke har og 84 prosent at de samtidig avkreves bestemte meninger for å bli aksepterte.
88 prosent er enige eller svært enige i at eksisterende jødefiendtlige holdninger blir mer aksepterte og 89 prosent at jødefiendtlige holdninger brer seg.
Mellom 4 prosent og 8 prosent er «uenige» eller «svært uenige» i å oppleve disse tingene.
Over 65 prosent opplever at negativ omtale om Israel bidrar «vesentlig» til antisemittisme og 31 prosent mener det skjer «til tider».
Kun 1 prosent mener det er ingen sammenheng. Et stort flertall synes det er enklere å diskutere Israel i sin familie og i jødiske miljøer enn utenfor.
Gitt disse vanskelighetene, blir staten Israel viktigere som nødhavn.
Andelen som mener at Israels eksistens og sikkerhet er «svært viktig» steg til 90 prosent i år fra 80 prosent i 2011. Bare 4 prosent mente landet var «lite» eller «nokså» viktig.
Det er for lengst påvist en sammenheng mellom omtalen og debatten om Israel og holdninger til jøder både i Norge og i utlandet, men det har lenge vært uvilje mot å forske på hva den sammenhengen går ut på, særlig i Norge.
Svarene fra disse undersøkelsene kan vise vei.
Myndighetene bør snarest bevilge midler til inngående og uavhengig forskning om dynamikken mellom presseomtale, offentlig diskurs, holdningsdannelse og virkelighetsoppfatning blant jøder i landet.
Det er sagt mange ganger at arbeidet mot antisemittisme er et felles ansvar for politiske ledere i alle ledd, at pressen skal stille opp, og at årsakene til jødefiendtlighet i samtiden skal utforskes og forstås.
At jøder opplever sin virkelighet slik det fremkommer her er et resultat av massiv systemsvikt.
Den dårlige nyheten i dette er at alle disse må gjennom en smertefull selvransakelse. Den gode nyheten er at det dreier seg om å gjøre jobben de allerede har forpliktet seg til bedre.
Om Norge mister sin lille jødiske minoritet er det en liten tragedie i jødisk historie, men et stort nederlag for Norge.
Nå behøves det mer enn godt sinnelag og festtaler.