Avisa får opplyst at Ukraina skal ha lovet å ikke bruke minene i tettbefolkede områder. Minene blir liggende på bakken fram til de blir utløst, og kan dermed utgjøre en risiko for sivile lenge etter at en konflikt er slutt.
USA er ikke blant de 164 landene som har sluttet seg til FNs minekonvensjon fra 1997, men USA har tatt grep for å etterleve det mest av den. Heller ikke Russland har ratifisert konvensjonen, noe Ukraina har.
Den forbyr all produksjon, lagring, salg og bruk av slike miner.
Antipersonellminer har også blitt brukt hyppig av Russland i områdene ved frontlinjen, ifølge Washington Post. Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) har dokumentert russisk bruk av disse minene, men anklaget i en rapport fra i fjor også Ukraina for å ha tatt dem i bruk.
Beslutningen kommer kort tid etter at Biden ga ukrainerne tillatelse til å ta i bruk amerikanske langdistanseraketter mot mål dypt inne i Russland, noe Ukraina har bedt om i lang tid.
I Biden-administrasjonen er det stor bekymring etter russiske framskritt den siste tiden og et stort ønske om å stagge denne, får Washington Post opplyst.
Publisert 20.11.2024, kl. 02.21 Oppdatert 20.11.2024, kl. 02.24