Ber om under­søkelser - 47 hode­skaller er borte

Loga sámegillii.

– Det er så galt at levninger i gamle dager ble tatt fra gravene i Utsjok området. Dette skulle aldri skjedd, sier sametingspresidenten i Finland, Pirita Näkkäläjärvi til NRK.

Hun synes saken er svært beklagelig og er klar på at de bør få en grav igjen i det samiske området i Finland.

47 samiske skjeletter ble gravd opp i år 1922 fra to gravplasser i Nord-Finland, og ført sørover til Norge og Universitetet i Oslo.

I det samiske samfunnet i Utsjok i Finland satt folk igjen sjokkert.

Det var ofte misnøye med slike oppgravinger.

De kunne oppfattes som blasfemiske, det vil si gudsbespottende og som et angrep på forfedrenes minne.

Dette var til raseforskning, slik Universitetet i Oslo også samlet inn samiske skjeletter også andre plasser, viser dokumenter fra Universitetet i Oslo som NRK har.

Men nå skal levningene tilbakeføres.

Problemet er bare at alle de 47 kraniene til levningene er borte. Universitetet i Oslo kan overfor NRK ikke redegjøre for hvor de er.

– Hodeskallene ikke oversendt

– Ingen hodeskaller ble oversendt til samlingen, hevder Lene Frost Andersen som er instituttleder ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO.

Sametingspresidenten i Finland reagerer voldsomt på opplysningene om at UiO ikke vet hvor hodeskallene er.

– Det er forferdelig at hodeskallene mangler. Det virker ikke som en human måte å håndtere saken på, å skille hodeskaller og skjelett, sier Piritta Näkkäläjärvi til NRK.

Universitetet kan heller ikke gi noen forklaring på hvem som har åpnet gravene og ført de til Oslo, selv om dette var under tiden da professor Kristian Emil Schreiner styrte samlingen i 1922.

Nå tar Sametinget i Norge grep. De mener Universitetet i Oslo må starte et letearbeid.

– Jeg mener det må igangsettes undersøkelser knyttet til dette, og at det er naturlig at et slikt ansvar i første omgang må ligge hos Universitetet i Oslo, sier sametingsråd Runar Sammol Myrnes Balto ved Sametinget i Norge.

Den finske sametingspresidenten er helt enig i at det bør settes i gang undersøkelser på de 47 hodeskallene.

– Denne saken er svært beklagelig. Saken må undersøkes slik at samefolket kan få vite hva som har skjedd, sier hun.

Tidligere er det begravet rundt 200 samiske levninger i Finland.

Disse var tatt til finske universiteter og ble etter hvert overført og oppbevart på Sámi Musea i Inari.

Arkeologen Eija Ojanlatva var en av de ansvarlige for prosessen.

Hun synes den norske historien knyttet til Universitetet i Oslo er spesiell siden alle de 47 hodeskallene mangler.

– Det er interessant at hodeskallene mangler. De var interessert i hodeskaller tidligere. De pleide å ta bare hodeskaller, forklarer arkeolog Eija Ojanlatva ved Sámi Musea.

– Begravelsesprosessen bør starte i nær fremtid. Folk i Utsjok vil veldig gjerne ha tilbake sine forfedre, sier Eija Ojanlatva til NRK.

LANGLESING: Ingar vil ha hjem tippoldemoren

LES: Avviser Ingars krav om å lete etter tippoldemoren

Sametinget i Norge har i dag det øverste ansvaret for skjelettsamlingen som har over 1000 levninger. Tidligere bestemte Universitetet i Oslo alt selv.

Rotet bort hodeskalle tidligere

Sametingsråd Myrnes Balto utelukker ikke at det er andre institusjoner kan ha deltatt i utgravingene og fått kraniene i sin tid.

Tidligere har det vært støy knyttet til at en av to sentrale hodeskaller var borte fra samlingen på Universitetet i Oslo.

Det handlet om levningene til Jáhkoš Ásslat og Mons Somby som begge ble halshugd etter Kautokeino opprøret i 1852. Dette var et opprør mot øvrigheten.

Jáhkoš Ásslat var en av opprørerne. Hans hodeskalle ble byttet bort til Universitetet i København, mot to inuitthodeskaller fra Grønland.

Først i 1997 ble kraniene til Jáhkoš Áslat og Mons Somby begravet, etter at de var funnet.

De samiske hodeskallene fra finsk side som nå er borte, er enda en historie der Universitetet i Oslo ikke kan redegjøre for hvor hodeskaller er, eller detaljer rundt oppgravinger.

– Informasjon vi har om de enkelte levninger inneholder ingen opplysninger om hodeskallene fra Utsjok levningene eller om bytting av hodeskaller fra Utsjok levningene, sier Lene Frost Andersen, Instituttleder ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

Manglet finsk «kanal»

Sametingspresidenten i Finland er klar i sin tale til NRK. Nå krever de at alle de 47 levningene blir tilbakeført.

– Levningene bør føres tilbake der de hører hjemme. De bør gravlegges i jorda igjen. En slik tilbakeføring vil styrke menneskeverdet, det er etisk og det vil gi fred, sier sametingspresident Piritta Näkkäläjärvi.

Universitetet i Oslo viser til at de aldri har fått noen henvendelse fra Finland, og at de ikke har hatt en slik «kanal» før.

– UiO har ikke mottatt noen henvendelser fra Finland. Det eksisterer ingen etablerte kommunikasjonskanaler eller avtaler om historiske levninger mellom UiO og relevante institusjoner i Finland, sier Lene Frost Andersen ved UiO.

Det har heller aldri eksistert noen formell avtale mellom Finland og Norge for å holde skjelettene i Oslo.

– Det er svært kritikkverdig. Det er viktig å ordne opp i dette nå, sier Piritta Näkkäläjärvi.

Starter tilbakeføring til høsten

Men etter NRK-intervjuene har Sametingene i Norge og Finland kommet til felles enighet.

De vil arbeide for at alt føres fra Oslo tilbake til Finland.

Dermed er prosessen i gang, siden Sametinget i Norge kan bestemme over slike gjenbegravelser.

– Vi er helt enige om at målet er å tilbakeføre levningene hjem til Utsjok, Ohcejohka, sier sametingsråd i Norge, Myrnes Balto.

Når bør eventuelt de 47 samiske levningene begraves i Utsjok?

– Så fort som mulig, sier Myrnes Balto.

Sametinget oppretter fra august en prosjektstilling for å arbeide konkret med både den finsk-samiske gjenbegravelsen, men også andre liknende saker.

Jan Rune Måsø / NRK

Lahja Guttorm (75), Nuvvos i Utsjok

• Lahja Guttorm er fra den lille bygda Nuvvos i Utsjok kommune i Finland, som er en av gravplassene som ble røvet.
• - Dette er vigslet jord, og de burde jo fått være der. Jeg har hørt det er til forskning, sier hun.

Jan Rune Måsø / NRK

Samuel Vuolab (72), Utsjok

• Jámežiidguolbba, eller Dødningsletta, en av plassene der gravene ble røvet, er noen kilometer unna Samuel Vuolab (72).
• - Det er jo mot gravloven. Det er kanskje enda verre at det er et annet land som har gjort dette, sier han. '

Jan Rune Måsø / NRK

Ilpo Nilluka, Utsjok, kirketjener

• - Når de har stjålet levninger, så er det feil, sier Ilpo Nilluka i Utsjok.
• Allikevel synes han det kunne vært morsomt å vite mer om forskjeller på samer og andre.

Jan Rune Måsø / NRK

Johan Ovllá Tapiola (42), butikkansatt, Utsjok

• Johan Ovllá Tapiola (42) arbeider på butikken i Utsjok.
• - Når du har stjålet noe, så tilhører det jo ikke deg, sier han om Universitetet i Oslo og de samiske levningene fra Utsjok.

Tatt røntgenbilder

Universitetet i Oslo oppgir at det ikke skal være forsket på Utsjok-levningene, utenom noen få røntgenbilder som er tatt til forskning.

Det finnes også skriftlige beskrivelser av disse levningene fra 1922.

I samlingen av Utsjok-samene, er det funnet en dekorert metallknapp og en metalring.

I en annen eske er også en jernnagle bevart.

Utover dette har ikke universitetet informasjon om materialet er benyttet i forskning.

I samekommunen Nesseby i Finnmark er det et liknende krav om at 130 levninger skal føres tilbake og begraves.

Slik får du hjem de samiske levningene