Bekymret Økokrim-sjef advarer: – En perfekt storm

5 months ago 54

Kortversjonen

Økokrim-sjef Pål Lønseth ønsker lovendring knyttet til hvitvasking, som lar banker dele mer informasjon med hverandre
Økokrim mottok rekordhøye 46.084 meldinger om mistenkelige transaksjoner i fjor
Lønseth mener det er en fare for at den omfattende kontrollen og antallet mistenkelige meldinger kan gi en falsk trygghet hos befolkningen. Han sier at norske virksomheter kan være attraktive for hvitvasking

– Vi ser hvert år transaksjoner i mangemillioners-klassen som mest sannsynlig er hvitvasking, som vi ikke får gjort noe med, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth til VG.

VG skrev onsdag om hvordan den mangeårige slovakiske partitoppen Viktor Stromček har flyttet rundt 90 millioner kroner gjennom det norske telefonsalgfirmaet Windmill AS på Jessheim.

VG har avslørt at papirene som skal forklare mye av pengenes opphav, er fiktive, oppdiktede avtaler.
To eksperter mener transaksjonene gjennom telefonsalgfirmaet minner om mønstre man ser i hvitvasking, noe både Stromček og selskapet nekter for at er tilfelle.

Lønseth ønsker ikke å kommentere den konkrete saken og uttaler seg på generelt grunnlag.

Han sier at de kunne hatt tre ganger så mange ansatte i Økokrim og likevel hatt nok jobb til alle.

– Hvorfor får dere ikke gjort mer?

– Skal du gjøre noe med det som sannsynligvis er hvitvasking, så må du åpne etterforskning og ettergå informasjonen. Det er typisk omfattende etterforskninger der du må ettergå selskaper i mange land. Det tar tid og store ressurser, sier Lønseth og legger til:

– Det er store kapasitetsutfordringer både i politidistriktene og hos oss i Økokrim.

– Fare for falsk trygghet

I fjor mottok Økokrim rekordhøye 46.084 meldinger om mistenkelige transaksjoner i Norge og fra utenlandske samarbeidspartnere. Hos Økokrim jobber tyve mennesker i avdelingen som tar imot meldingene.

– Det sier seg selv at vi ikke får sett på alle med menneskelige øyne, sier han.

Etter at hvitvaskingsreglene ble strammet inn i 2018 har antallet meldinger økt år for år, særlig fra bankene.

Reglene fører også til at bestemødre Norge rundt må skaffe seg pass for å legitimere seg i banken, uten at de nødvendigvis utgjør den største hvitvaskingsrisikoen.

– Mesteparten av ressursøkningen i privat sektor har gått til å krysse av ting på en liste for å sikre at de gjør alt formelt riktig, sier Lønseth.

Han sier at mange av meldingene de får inn er sendt på «lavt mistankegrunnlag», fordi de ikke kan bekrefte hvor pengene kommer fra.

– Når befolkningen får høre at de kontrolleres som aldri før og det meldes fra som aldri før, kan det skape en følelse av falsk trygghet?

– Ja, det er en fare for det. Man kan jo tenke at når meldingene går opp så mye, så er bankene flinke på å avdekke hvitvasking og lett fortape seg i det, sier Lønseth.

– Er den slutningen feil, at man har blitt bedre til å avdekke hvitvasking bare fordi man melder inn mer?

– Svaret er både ja og nei. Ressursene bankene har satt av gjør dem bedre i stand til å avdekke kriminalitet. Samtidig vil mye av ressursene gå til å gjøre formelle sjekker som ikke i seg selv avdekker mer kriminalitet, sier han.

– Perfekt storm

– Dere har tidligere beskrevet faren for at kriminelle tar over norske bedrifter. Med det hvitvaskingsregimet vi har i dag, hva slags fare står vi overfor?

– Der vi er nå er litt sånn perfekt storm, sier Lønseth og utdyper:

– Det er en ganske betydelig økning i organisert kriminalitet. Europol har skrevet rapporter om en global industri av hvitvaskingsaktører. Norge er en del av den internasjonale økonomien, sier Lønseth.

Lønseth sier at norsk finanssektor har høy tillit, som gjør det attraktivt å sluse pengene gjennom Norge for å gjøre dem mindre mistenkelige.

Han sier at det norske politiet må prioritere hardt. Han viser til at de da prioriterer operative tjenester ute blant folk og alvorlige integritetskrenkelser, som drap, vold og seksuelle overgrep.

– Det gjør noe med kompetansen i politiet, som ikke blir den riktige for å angripe denne type kriminalitet. Blant annet har norsk politi tradisjonelt vært for dårlige på inndraging av penger, sier han.

Økokrim-sjefen legger til at den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det vanskeligere å få informasjon fra land som Russland – og at flere aktører kan drive med kriminalitet som er knyttet til sikkerhetsproblemer.

I tillegg kommer det ny teknologi som kan utnyttes både til å begå kriminalitet, skjule kriminalitet eller hvitvaske penger.

– Alt dette trekker i en negativ retning samtidig. Det er utfordrende og trusselen er svært foruroligende, sier han.

Ønsker lovendring

Lønseth sier at de jobber sammen med andre deler av politiet for å få teknologiske løsninger som lar dem sortere informasjon på en bedre måte. Han viser også til at Økokrim og politiet tildeles mer penger for å bekjempe økonomisk kriminalitet bedre.

Han vil ha bedre systemer og regler for å utveksle informasjon mellom private aktører.

I dag kan banker stoppe kundeforholdet til bedrifter og personer, uten at den nye banken får vite om årsaken. Lønseth ønsker seg en lovendring for å la bankene dele denne type informasjon mellom seg.

– Ja, det har jeg sagt til finanssektoren også. Jeg håper at finansnæringen også selv tar initiativ til å utvikle regelverket, sier han.